Du har på deg ringen min. Du veit, den med smaragder og diamanter. Du har bildet av oss på veggen, sammen, smilende. Du tenker på meg, og er vant til meg. Du savner meg når jeg ikke er der. Du henger et bilde av meg rundt halsen når du skal pynte deg litt.
Du blir oppdaget av noen andre. Du oppdager noen andre. Du flytter ut, forlater meg, knuser hjertet mitt.
Du har det greit. Du overlever hverdagen. Du blir kjent med en ny familie som har trampoline i hagen og hytter og landsteder og fancy elektronikk som ser dyrt ut. Du tar på deg sminke på den måten du pleide å le av. Du overlever hverdagen. Du har det greit.
Du har fortsatt på deg ringen min. Du veit, den med smaragder og diamanter. Du har fremdeles bildet av oss på veggen, sammen, smilende. Du tenker stadig på meg, og vil for alltid være vant til meg. Du savner meg fremdeles når jeg ikke er der. Du henger fortsatt et bilde av meg rundt halsen når du skal pynte deg litt.
Du vil ikke se meg mer. Jeg skjønner ingenting.