Vær stille, ingenting kommer så lett som hun. Inntil videre har jeg kjærlighet nok for oss begge. Savn nok for en hel hær.

Jeg graver et hull, og veggene kryper nærmere. Noen introduserte henne for et operativsystem optimert for multi-tasking. Hun ble altfor god på det. Multi-tasking, altså. Kom og finn meg.

Mandagsmorgenhimmelen er ikke blå, men grå, og jeg er fremdeles i svart. Ingen steder er der hvor jeg vil være, hvis hun ikke vil ha meg tilbake. Hun har på seg en nattkjole på den andre siden av byen.

Hver dag er et såret dyr som sleper seg forbi.

Men en og en er fremdeles to. Vi var ment å skulle være sammen, jeg veit det. Vi er fremdeles ment for hverandre. Jeg veit det.