Jostein, Jostein, Jostein, Jostein. Jeg ber deg, ikke ta dama mi. Vær så snill, Jostein, ikke ta henne bare fordi du kan.

Hennes skjønnhet er ikke sammenlignbar med noen andres, med flammende lokker av bølgehår, med silkemyk hud og smaragdgrønne øyne. Smilet hennes tilsvarer en begynnende vår, og stemmen hennes er myk som duskregn om sommeren, men jeg når ikke opp til deg, Jostein.

Likevel snakker hun om meg i søvne, og det er ingenting jeg kan gjøre for å la være å gråte når jeg veit at hun roper på meg. Det er lett for meg å forstå hvordan du enkelt kan ta henne fra meg, men du skjønner ikke hva hun betyr for meg, Jostein.

Jostein! Jeg ber deg, ikke ta dama mi. Jostein, vær så snill å ikke ta henne bare fordi du kan.

Du kan få hvilken kvinne som helst, men jeg kan aldri elske igjen. Hun er den eneste for meg, Jostein. Jeg måtte si dette til deg, all min lykke avhenger av deg, og uansett hva du bestemmer deg for:

Jostein, jeg ber deg, ikke ta dama mi! Vær så snill å ikke ta henne selv om du kan.