Oppvarmingen til Roskilde Festival 2008 er over, og selve festivalen er i gang. Flere store navn har spilt den første dagen; Teitur spiller søvndyssende akustisk, og er trivelig å høre på en stor scene, Lupe Fiasko leverer rim med mening bak, Gossip er energiske og dansbare selv om all energien virker litt tilgjort, og Radiohead er… vel de er Radiohead.

Likevel er det Säkert som har klart å fange oppmerksomheten min best i dag, på tross av at jeg aldri har hørt noe om dem før. Säkert er tilstede med hele seg. De leverer et stykke arbeid som ikke virker som arbeid i det hele tatt, og det kan merkes at de lever seg inn i tekstene de framfører. Säkert synger ikke en sang fordi de har øvd den inn, men fordi de har noe å fortelle. Det fenger, og det rykker i foten.

Noen vil kanskje si at de spiller indie-pop. Andre vil muligens prøve å klassifisere dem som svenske visepopsangere. Jeg mener at det ikke er noe poeng i å sette disse i en bås. Hør sjøl. Du vil ikke angre.

—

Festivallivet går sin gang. Kattevasken om morgenen har blitt rutine, det er kos å vente i kø sammen med tre andre mens man spleiser på et veiar-brett med Tuborg, bekjentskaper kommer og går.

Noen jeg bor i camp sammen med er febersyke, og reiser hjem i morgen. Jeg mener de hadde blitt friskere av å være syke ute i partyteltet hvor det er frisk luft, men de vil sjøl ligge inne i den trykkende solsteiklufta inne i teltet. Dem om det, deres festivalopplevelser må være deres eget valg.

Jeg irriterer meg fremdeles over en artikkel i Aftenposten fra forrige uke, skrevet av en journalist som ikke syntes det var noe ålreit at det mangla dopapir på Hove. Festivalstemning. Ta med eget dopapir. Hun minnet meg på dét, i alle fall. Møkkajournalist. Pakk godt humør neste gang, mens du er i gang.

Kanskje jeg skal prøve Hove til neste år. Som en oppvarming, liksom. Det virker som Roskilde Light.

Säkert sang noe i stad som jeg beit meg merke i. Du kan ikke savne noe du ikke har hatt, ble det sunget. Fra scenen og fra publikum, egentlig fra overalt. Og det er sant, og jeg savner deg. Du skulle vært her sammen med meg, vi skulle tatt vare på hverandre, det er fint her og solskinn og rødfarge og mye liv og store, store telt. Det hadde vært så fint å dele dette.