… as drunk as drunk could be …

så jeg et rom som var jævligere enn noen gang før. Jeg skjønner ikke hvordan jeg har holdt ut dette. Det er vanskelig å finne veien fra døra til senga. Gamle matrester mugner mellom hauger av klær, viktige papirer, nyinnkjøpte skolesaker og tomme flasker. Det er en seriøs utfordring å orientere seg der hvor jeg sover.

Semesterstart medfører sene kvelder, sosialt kaos, akvariefisk som ikke får godt stell og en særdeles dårlig samvittighet. På toppen av det hele kan jeg ikke for alt i verden lokalisere telefonen min.

Hvis dette ikke blir semesteret hvor jeg tar meg sammen og blir en streiting, kommer jeg for alltid til å være fortapt. Likevel sitter jeg her, nylig ankommet, tidlig om morgenen, lurt opp i Stry, og lukter av gamle innrøykede lokaler og tåfis og er ikke streit i det hele tatt. Lurer på hvor den forbaskede telefonen er.

Jeg har forsovet meg til forelesninger, vært usjarmerende, bæsja på leggen i forsøket på noe langt mer attraktivt, trådt til som frivillig og avskrevet veldig fristende prosjekter. Motivasjon og moral trenger en grådig vekker.

Og hvis jeg ikke skjerper meg nå, går alt enda mer til helvete.