I As We May Think fra slutten av andre verdenskrig skisserer Vannevar Bush hvordan han mener akademisk arbeidskapasitet bør utnyttes i tiden etter at krigen er over, når denne ressursen ikke lenger vil være bundet opp til å fremme militære interesser. Denne korte teksten vil på bakgrunn av en obligatorisk universitetsoppgave skissere hovedpunktene i artikkelen.

Et sentralt aspekt ved forskning er hvordan vi forholder oss til resultatet av den. Når stadig mer kunnskap samles, og stadig flere artikler skrives, blir det vanskeligere å holde oversikten. Derfor åpner Bush med å fremholde at forskningsinnsatsen bør rettes mot å skaffe til veie mer effektive måter å lagre og innhente kunnskap på, for på denne måten å gjøre kunnskapen mer tilgjengelig. Gjennom resten av artikkelen skisserer han, fra hans historiske plassering i 1945, hvordan han ser for seg at dette kan gjøres mer effektivt.

Han tar generelt utgangspunkt i daværende kjent teknologi, og foreslår mulige veier utviklingen kan ta. Eksempelvis forespeiler han tørrfotografi, en større grad av fysisk komprimert lagring av informasjon og ikke minst assosiative koblinger mellom dokumenter. Flere av disse teoretiske konseptene har siden blitt realisert i praksis. Til eksemplene jeg har trukket fram kan vi i dag se på henholdsvis polaroid- eller digitalkameraet, moderne harddisker og hypertekst.

Hovedpoenget i artikkelen er en tankerekke som bunner i et argument om at vi bør gå bort fra å behandle informasjon som noe statisk, og gå over til å behandle det som noe dynamisk. Bush skildrer utviklingen av en memex hvor vi hyppig kan legge inn informasjon (for eksempel lagret på mikrofilm), knytte mnemoniske lenker mellom de lagrede dokumentene og slik enklere få oversikt over stoff om et gitt tema når vi trenger det. Slik vil forskning være lettere, og en positiv bieffekt er at så lenge informasjonen er lett å finne fram igjen, kan vi glemme den i alle tilfellene hvor vi interesserer oss for noe annet. En slik memex er skissert som et personlig hjelpemidddel som ikke skulle trenge større plass enn et vanlig skrivebord, og mine samtidige lesere vil øyeblikkelig kunne se likheten mellom en slik memex og våre personlige datamaskiner.

Budskapet er altså at det ikke er uoppnåelig å gjøre informasjon vi allerede besitter mye lettere tilgjengelig. Siden verdien av informasjon mangedobles når informasjonen er lett tilgjengelig, bør vi derfor sørge for å tilgjengeliggjøre den kunnskapen vi har.