Jeg flytta først lenkelista mi fra sidekolonna og ut på ei egen side. Da jeg slutta å bruke min egen planet som feedreader, mista jeg viktige incentiver for å passe på at den funker også, så nå ligger den ganske brakk. Samtidig har det blitt vanligere å blogge uten å presentere ei lenkeliste, så det sosiale presset for å anerkjenne andre bloggere på denne måten har også forsvunnet.

Dette gjelder kanskje ikke bare i sidekolonna, men i selve blogginnleggene også. Jeg har en sterk følelse av at vi var flinkere til å dyplenke til hverandre før, til å spinne videre på noe noen andre hadde skrevet om på egen blogg, og da lenka vi jo til de som hadde begynt å skrive om temaet. Vi hadde lenkeskikk, og snakket med hverandre i blogginnlegg og kommentarfelt.

Når jeg føler på det, kjenner jeg at det er litt annerledes nå. Jeg skriver fremdeles blogginnleggene mine til akkurat deg, du som leser dette – ja, du ja – men jeg forventer ikke at du skal svare lenger. Hvis jeg forventer at du skal svare, bruker jeg Twitter i stedet.

Blogging har blitt kjipere fordi vi ikke lenker til hverandre så ofte som før, fordi vi ikke snakker sammen så mye som før, fordi vi ikke er like sosiale som før. Hyppige lenker pleide å være et av de tingene som gjorde blogger helt annerledes å lese enn nettaviser, men nå er nettavisene blitt bedre enn oss på dette punktet.

Dette blogginnlegget er en del av serien Hvorfor blogging har blitt kjipere, som peker på noen ting jeg mener har forandret hvordan jeg forholder meg til blogging til det verre.