Olav Kandal har skrevet et debattinnlegg på dagbladet.no:

Enhver som ikke ser at Norge og Nord-Europa er godt på vei til å bli rasemessig blandet innen noen tiår lever i en illusorisk boble. Intet tenkende menneske har tro på politiske programmer som tar sikte på å bevare ens egen rase. Men når jeg gikk rundt i Oslo for 25 år siden, så var det nesten bare etniske nordmenn der, og jeg opplevde Oslo som min hovedstad. Nå er enkelte strøk fullstendig tomme for nordmenn.

Når jeg kjenner etter, etter å ha lest dette, merker jeg en uggen smak bakerst i munnen. Noe er ikke helt som jeg syns det skal være. Jeg reagerer kraftig, jeg kjenner antydninger til sinne og vantro. Men hvorfor?

Hvorfor synes jeg det er så gærent at folk bruker rasebegrepet på denne måten?

Teksten under er sakset fra Wikipedias artikkel Menneskerase, fritt tilgjengelig under Creative Commons-lisensen Navngivelse-Del på samme vilkår. Den burde illustrere hvorfor jeg reagerer så sterkt på at rasebegrepet blir brukt i innvandringsdebatten.

Race og rase

Den norske ordet «rase» betyr en genetisk distinkt populasjon. (Rent systematisk er rase en enhet under underart.) På engelsk, spesielt amerikansk engelsk, er ordet race en mindre kontroversiell benevnelse på det som på norsk gjerne også omtales som «hudfarge» eller «folkeslag». Bruk av dette ordet gir ikke nødvendigvis assosiasjoner til rasistiske forestillinger ettersom det engelske ordet ikke har samme presise betydning som på norsk og tysk. I de fleste europeiske land er det lite heldig å oversette race til (menneske-)rase, siden ordet gir konnotasjoner til rasebiologiske, rasistiske eller nazistiske forestillinger som var dominerende i den første halvpart av 1900-tallet. Likevel er dette omdiskutert og mange mener at sammenhengen ordet blir benyttet i er avgjørende for om det kan oppfattes diskriminerende.

Spørsmål rundt raseinndeling

Det dominerende synet blant forskere på feltet i dag er at rase er en sosial konstruksjon uten vitenskapelig verdi. Grunnen er at de morfologiske og genetiske forskjellene mellom raser er små, og i hvert fall mye mindre enn de morfologiske og genetiske forskjellene innenfor hver rase (uansett hvordan disse velges definert).

Fra dette kan man imidlertid strengt tatt ikke avlede at menneskeraser ikke eksisterer, bare at deres eksistens (i tillegg til å være vilkårlig, se rase) vitenskapelig sett er forholdsvis uinteressant. En raseinndeling har nemlig ikke noen forklaringsverdi utover akkurat de få egenskapene som subjektivt ble valgt til å avgrense rasene. Utfra et biologisk synspunkt er derfor ikke forskjellene mellom tykke og tynne mennesker, eller høye og lave vesensforskjellig fra forskjellene mellom etniske grupper.

Istedenfor rase brukes nå ofte betegnelsen etnisitet eller etnisk tilhørighet. Dette begrepet er mindre verdiladet, og betegner dessuten gjerne mindre enheter enn dem man pleide å referere til med rasebegrepet.

Forskningen på menneskeraser («rasebiologi») har tidligere vært et aktivt forskningsområde. På grunn av at denne forskningen var pseudovitenskapelig og at den ble misbrukt, har den blitt forlatt i dag. Eksempler på misbruk var (og tildels er) f.eks. etnisk rensning, eugenikk, jødeforfølgelsen, rasehygiene, sosialdarwinisme, lobotomering og sterilisering av tatere og fornorsking av samer i Norge.