Det er ikke på universitetet du blir stor. En tung og vanskelig sannhet å svelge – i alle fall for noen – men det er nå en gang slik det er. Ikke at jeg skal undervurderer universitetet heller, altså. På Blindern lærer du mye rart – mye teori, mindre praksis, mange ord og enda flere sammenhenger.
Jeg kimser ikke av Kunsthøgskolen heller, og ikke av Westerdals. I denne sammenhengen er det ett fett om du studerer ved Norges Musikkhøgskole eller Barrat Due. Man lærer mye nyttig på Høgskolen i Oslo og Akershus. Disse institusjonene har likevel ingenting å stille opp med alene, i forhold til hva de utgjør i kombinasjon med Studentersamfundet.
Det Norske Studentersamfund er stedet hvor vi får ting til å skje. Vi holder til på Chateau Neuf på Majorstua, hvor vi arrangerer debatter, konserter og teaterforestillinger, vi driver café og serverer mat og drikke, vi driver landets snart siste analoge kinosal, brygger vårt eget øl, vi fester og forbrødrer oss på tvers av alle kunstige skillelinjer. Vi som driver dette stedet er studenter. De som besøker dette stedet er også studenter. Det Norske Studentersamfund er studentenes samfund, og Chateau Neuf er studentenes hus.
De som jobber frivillig hos oss er kremen av kremen. De som jobber frivillig hos oss er de som er villige til å gjøre en liten ekstra innsats ikke for seg sjøl, men for Samfundet. Etter å ha studert en lang fredag møter de opp til et barskift på kveldsvakta. De rydder glass og stiller på dugnad uten å få betalt. De frivillige vet at de kan stole på hverandre, for uærlige slabbedasker med urent mel i posen gidder ikke sånt, de skjønner ikke poenget. Derfor har vi de hyggeligste «ansatte» i hele landet, og det gjør Studentersamfundet til et sabla bra sted å være.
Carl Berner var en av oss. Bjørnstjerne Bjørnson var en av oss. Henrik Ibsen var en av oss. Henrik Wergeland var en av oss. Arnulf Øverland, Jan P. Syse, C. J. Hambro — Tor Erlig Staff, Einar Førde, Georg Apenes — alle disse er samfundsfolk.
Vi trenger at du blir med.
Det finnes alternativer til det vi gjør. På BI i Nydalen har de for eksempel et studenthus hvor de har profesjonalisert driften. (Altså: De jobber ikke frivillig lenger.) Det står ingen steder at vi er nødt til å ha et studenthus i det hele tatt. Vi kunne jo benyttet oss av kulturtilbudet for resten av byen? Vi kunne betalt for pilsen vår på Onkel Donald eller på Oslo Mek., og sett konsertene våre på Blå eller på Rockefeller. Hvorfor driver vi i det hele tatt?
Svaret er at vi ikke driver for ølens eller konsertenes skyld i seg sjøl. Vi driver for å bygge et Samfund. Vi er en del av noe som er større enn oss selv, og vi ser at det er godt. Det er derfor vi veit at vi kan stole på alle nye funksjonærer som begynner hos oss, det er derfor vi stiller opp dag etter dag, og det er derfor vi bidrar med større innsats enn om jobben var betalt.
Det var ikke utdanningsinstitusjonene i hovedstaden som sørget for at vi kan feire nasjonaldagen den 17. mai i dag, det var Det Norske Studentersamfund. Når du skal dra et sted for å finne kjente fjes, kommer du ikke til å reise til utdanningsinstitusjonene. Du kommer til å reise til Det Norske Studentersamfund. Når du skal bruke det du har lært på skolen, eller du skal gjøre noe helt annet du gjerne vil bli dyktig på, da blir du ikke på skolen. Da reiser du til Det Norske Studentersamfund.
Det er ikke på universitetet, på høgskolen eller på Westerdals du blir stor — der bare lærer du hvordan. Det er på Det Norske Studentersamfund det skjer på ordentlig.