Bah. Jeg gleder meg skikkelig til å skrive!

Thomas er bare misunnelig, jeg har ikke så mye dametekke som han påstår. Det vil si, jeg har jo dametekke, men jeg bruker det ikke så mye som han legger opp til. Jeg er alt han skulle ønske at han var. Hvis han er spørsmålet, er ikke jeg annet enn et utrykk for svaret. Playa meg i rompa, forresten. Vi er en generasjon av menn opdratt av kvinner. Jeg lurer på om en annen kvinne virkelig er svaret vi trenger. Og hvem skal skyte meg om jeg og Thomas ikke deler samme oppfatning av romantikk?

En gang for ikke så lenge siden var Thomas og jeg på tur i en hoppbakke. Bakken var gammel og falleferdig, og gynget fram og tilbake hvis man beveget på seg. Om vintrene for lenge siden hoppet jeg konkurranser her, konkurranser arrangert av det lokale idrettslaget. Jeg kunne ikke hoppe på ski, og gikk på trynet hver eneste gang. Men jeg hoppet. Thomas hoppet ikke. Tilbake til nær fortid: Jeg og Thomas sto i hoppetårnet og snakket om fotball og jenter. Ingen av oss var spesielt interesserte i fotball.

-Ballen er rund, sa Thomas.

-Men enden er god, sa jeg. Bakenden, altså.