Abstinenser

Jeg svetter nå. Kikker febrilsk rundt meg. Trekker skuldrene opp og skutter hodet ned mellom dem. Alle rundt meg virker så jævlig tett på. Er de ute etter meg?

Blodårene som går over tinningene kjennes litt større enn vanlig. Det er trangt her. Dårlig luft. Jeg tenner en sigarett. Skammer meg ikke. Ikke over nikotinen, ikke nå. Det er ennå kanskje mange timer igjen til det er over. Å, som jeg gleder meg. Herregud, hva er den lyden? Ingenting? Må ha vært innbilning. Lurer på hvor jeg kan få tak i noe å spise.

Maten er veldig god, men den dekker ikke alle behovene. Jeg blir ikke mett, for jeg er ikke sulten. Jeg er tørst. Kjøpe vann. Hjelper ikke, men nå må jeg tisse. Hrmpf.

Nei, jeg har ikke snikesymptomer. Jeg er faktisk langt unna både T-bane og trikk, og dessuten har jeg for vane å betale for meg. Bilen er full av bagasje og slitne folk, og alle har betalt sin del av bensinen. Problemet er bare at jeg har vært uten Internett helt siden fredag. Da blir man visst litt gæren. Det er helt normalt.

Med respekt å melde

Dette er til deg, din faen. Du trodde nok du var trygg, du trodde du vant, du trodde du slapp unna? Du er ikke bare en faen, du er en stygg faen også.

Du trodde kanskje at det vanskeligste var over nå. Det er mulig at du i din egen, lille fantasiverden ikke har gjort noe galt, det kan hende du tror det bare er å knipse for å få meg til å forsvinne. Eventuelt kan du ha innbilt deg at jeg alt er borte. Eller kanskje du veit at du er en drittsekk, kanskje du bærer en samvittighet som er for tung for deg, kanskje du ikke har det godt med deg selv, men tror at vi andre har fingre vi kan se mellom, at det ikke er sant på ordentlig så lenge ingen sier det høyt. Uansett burde du skamme deg hvis du tør å fortelle den egentlige historien til barnebarna dine.

Vel, man høster som man sår, og jeg sørger stadig for at du ikke har glemt meg ennå. Av alle mennesker burde du ha skjønt at alt som går opp, kommer ned. Det du ikke skjønte er at du aldri går fri. Den dagen du gifter deg vil det være noen som kaster småstein blant de som kaster ris. Den dagen du fyller femti vil noen sette fyr på festlokalet. Den dagen du begraves vil noen spytte der gresset ikke vokser. Du har gjort en brøler, kjære venn, og du har ikke kapasitet til å begripe det. Du er en low-life, verken mer eller mindre.

I gamle dager – jeg mener i gamle, gamle dager – ville du ha vært død nå. Jeg også. Familiene våre ville ha drept hverandre i generasjoner framover. De kaller det framskritt. Pfft. Du hører hjemme der ute på en holme med sverdet i den ene hånden og hodet i den andre.

I bet you think this song is about you, don`t you? Du har svin på skogen som du ikke blir kvitt, enten du vedkjenner deg dem eller ei.

Ut av skapet

Jeg har vært hemmelig forelska. Lenge. Jeg har vært innom bloggen din fra tid til annen lenger enn du vil tro, og jeg har skikkelige stalker-tendenser. Jeg syns du skriver fint, jeg, uten at jeg er særlig flink til å begrunne hvorfor jeg syns det. Det er omtrent som når jeg skal prøve å forklare hvorfor jeg liker en spesiell sang, den er bare fin, hvis jeg prøver å leite etter de beskrivende ordene blir det forgjeves og jeg målløs, det kommer ikke fram.

Så. Skal vi gifte oss, Maren?

Meme: Selvangivelse

Jeg slenger meg på meme-bølgen og utleverer de mest personlige og intime detaljer om mitt daglige liv. Interessert? Tenkte meg det, ja. Here goes:

*Dagens leppestift/lipgloss: Ingen
*Dagens duft (parfyme/lotion/shampoo/hva enn du dufter av): Jordbærrøkelse
*Dagens sko: Hvite, utslitte Adidas Superstars med svarte striper. Skikkelig utslitte.
*Dagens smykker: To festivalarmbånd. (Teller det?)
*Dagens bok (altså den du leser nå): Medie- og kommunikasjonsteori av Espen Ytreberg
*Siste cd du hørte på: Tim – Lübeck
*Siste film du så: Thank You for Smoking
*Siste reise du var på utenbys: Tur til opphavet i Tønsberg i sommer
*Siste nettsted du var innom før denne bloggen: En av statistikktjenestene til verdens største søkemotor
*Siste te/kaffe du drakk: Søvndyssende te i går kveld. (Den hjalp meg til å sovne inn akkurat så mye at jeg drømte at jeg tenkte «nå må jeg ta meg sammen», og i drømmen tok meg sammen så mye at jeg våkna og blei liggende våken i flere timer)
*Siste setning du sa: «300 kroner for en hårklipp? Uaktuelt!»
*List opp tre ting fra veska/lomma di: Kortholder, iPod, fyrstikker.
*List opp stien dette memet har gått: Glamourbibliotekaren > Tankelandet > Prinsesse Vil Ikke > Sånn er livet > Bare Thomas

Alle som vil er sjølsagt tagga :-)

Tidagersuka

Jeg ler av ounces og gallons og miles, men vi er i bunn og grunn ikke noe bedre sjøl.

Ei uke burde bestått av ti dager, som hver skulle vært delt inn i ti timer. Hver time skulle hatt ti minutter à ti sekunder. Ti slike uker kunne utgjort en måned, og ti måneder kunne vi kalt noe annet (for eksempel «år»). Hvis det skulle være noen tvil: En dag ville fremdeles vart like lenge som en jordomdreining, men et «år» eller en tilsvarende enhet for ti måneder ville ikke tilsvart en runde rundt sola.

Heia det metriske systemet!

Er høyhælte sko virkelig så ille?

Thomas med høye hæler på skoeneKvinner, både jenter og damer, har det i kjeften. De syter og bærer seg over mye rart. En av yndlingsproblemene det sytes over er hvor fælt det er å navigere seg rundt på sko med høye hæler.

Wikipedia sier om høyhælte sko:

Høyhælte sko gir en høyreist figur, et framskutt bekkenparti og stor belastning på tærne. Slike damesko, særlig spisse og med overdrevne stiletthæler, er, sammen med nylonstrømper, blitt et symbol for «velkledd, sensuell kvinnelighet» i populærkulturen. På 1600- og 1700-tallet hadde også menn høyhælte sko.

På lørdag var jeg på fest for å feire Jannickes inntreden i de voksnes rekker (som vi alle veit blir vi alle voksne på nytt hver gang vi når en alder som en gang har tjent som myndighetsalder). I den forbindelse var det flere høyhælte sko ute og ble gått på. Klagenivået var bemerkelsesverdig lavt, men likevel var det enkelte som valgte å ta av seg skoene med høye hæler i løpet av kvelden.

Nysgjerrig som jeg er måtte jeg sjølsagt finne ut hva som var greia. Kunne virkelig endelig-er-jeg-også-høy-fottøy være så ille som vi blir fortalt? Sikker på min seksualitet bestemte jeg meg for å prøve skoene på. De utvalgte skoene var svarte, omtrent 13-14 centimeter høye og med en middels tykk stiletthæl. Advarsel: Testen ble utført under påvirkning av alkohol.

Fortsett å lese