Krise

Oppdatering: Front-enden virker som før igjen. (Håper jeg, da!)

Det lusne web-hotellet mitt takla ikke oppgradering til siste versjon av WordPress – sånn går det når man kun tenker økonomi.

Ingenting virker som det skal, annet enn forsida. Jeg skal se hva jeg får fiksa, men sannsynligvis rekker jeg ikke ordne opp før til helga.

Mannegriser

Det finnes en formel som regulerer hvor unge kvinner en mann kan befatte seg med uten å komme inn under betegnelsen gris:

(Mannens alder i år opprundet til nærmeste partall) / 2 + 7 år = x,

hvor x altså angir alderen til den yngste mulige kvinne mannen kan befatte seg med. Formelen er gyldig for menn fra de fyller 14 år og til de dør.

Menn som befatter seg med kvinner som er yngre enn x, er ekle. Disse er per definisjon mannegriser.

Jeg kjenner ikke til noen tilsvarende absolutt regel for kvinner, men en slik er det jo rimelig at eksisterer.

Takk for i går

Lørdag var veldig hyggelig. Gratulerer igjen med dagen, Kathrine, håper du hadde det like trivelig som meg.

Unnskyldningskrav kan sendes til support snabel-a hemmeligadresse punktum com, hvor rettmessige krav garanteres behandlet innen 3 arbeidsdager. Bilder bes sendt til thomas snabel-a dansenett puntum no. Telefonnumre ønskes returnert snarest.

Fine dagen

Eksamen i morgen. Våkna seint, og måtte sloss med dyna for å komme ned fra hemsen. Altfor mye igjen å lese. Heldigvis er jeg mer av en optimist en Jahn Teigen sjøl, og tenkte at det hele skulle gå bra hvis jeg fikk meg en dusj, god frokost (lunsj?) med et STORT glass vann og en real tannpuss.

Hodet mitt blei stukket av av vinduet for å finne ut hva den helvetes lyden var. De holdt på med noe rart der ute på gata, reiv opp asfalten og greier. Det fikk nesten være greit, så lenge jeg skulle på lesesalen likevel. Jeg skulle i alle fall slippe å høre på det bråket. Rask tur på badet for å skvette kaldt vann i øya og komme ned på jorda fra søvnrusen.

Ikke noe vann i krana. Greit.

Dagens respektløse ungdom

Min verden har falt i grus. Jeg har blitt en av *dem*. De som absolutt ikke kan oppføre seg normalt høflig i det offentlige rom. Jeg har falt ned til et nivå som burde vært forbeholdt fjorten år gamle jenter med rosa klær som bærer hunder på størrelse med små katter. Jeg er en slem, slem gutt.

Det verste av alt var følelsen som slo meg etter at den ironiske kommentaren boret seg vei gjennom iPod-ørepluggene mine: «Du er visst en gentleman, du.» Jeg blei flau og prøvde å beklage meg, men vi visste begge at det var for seint. Fortsett å lese