Jenta med de heite buksene, del IV

Jenta med de heite buksene er en sann historie fra min ville fortid som Don Juan, siste del. Til nå: Hun ble med meg hjem for å spise. Jeg ga et inntrykk som ikke kan ha vært særlig sjarmerende. Likevel har hun gitt signaler om at dette kan gå veien.

Hendene hennes er lagt i samme folder som mine egne, legger jeg merke til. Vi mennesker gjør det iblandt, for å ligne mer på hverandre, på en måte, når vi har lyst til å komme godt overens med noen. Det er et godt underbevisst sjekketriks. Gjett hvordan jeg reagerer? Jeg flytter på hendene mine, bare for å være vanskelig, og hun flytter etter. Jeg tror ikke hun var bevisst på det, men det moret meg okke som.

Jeg sitter ved siden av henne og ser på filmen, røyker en sigarett og blåser røyk i fjeset på henne. Hun hoster litt, for hun røyker ikke sjøl. Jeg spør om de samme tingene om og om igjen, men reagerer ikke på låret hennes som havner tettere og tettere inntil mitt eget. Jeg var ung og feig, rett og slett; Tenk om hun ikke ville ha meg likevel?

Det fins grenser for hva ei jente tåler, såpass skjønner jeg også. Hun går til slutt lei av å vente på at jeg skal ta et hint, og når nok blir nok begynner hun å snakke om en fyr hun kjenner som er sexy og har muskler som glinser i sola med riktig farge, en sånn en som visstnok ser skikkelig bra ut, men som ikke ligner på meg. Snart sender de meldinger, og så ringer han. “Du trenger ikke pause filmen, altså.” Det høres ut som om hun har noe på gang. (Enten det, eller så er det en nødutgang. Hva tror dere? Har hun avtalt med en kompis på forhånd at han skal ringe, i tilfelle jeg ikke er noe tess?)

Når jeg tenker meg om, er dette akkurat som et datehælvete a la Mihoe, for hun hadde også blottlagt hvor håpløs jeg var.

Enden på visa ble altså at jeg drukna i en sølepytt, akkurat slik som det var dømt fra starten. Hun dro for å gi head til glinsegutten, sa hun. “Gå og ta ham!” ropte jeg mens jeg dytta henne avgårde. “Gjør det nå, ikke vent!” Og utafor satte hun igjen ølen sin i bakken, men dro tilbake for å hente den da hun fikk lyst på mer, og jeg har ikke sett henne siden.

Kanskje like greit at jenta som har verdens heiteste bukser glapp mellom hendene mine på denne måten. For hvem vil vel ha ei jente som snur for å hente en ølboks hun har satt fra seg ute? Den hadde velta og greier. Tenk om det hadde krabba et dyr oppi den. Lavere kan man ikke synke. Æsj, sier jeg.
[bloggrevyen]

Jordbær med fløte og sukker på

Alle imperier faller, det er bare et spørsmål om tid.

Når sola skinner og parken er full, når fjorden flommer over av båter og badende solbrune kropper, når det er sommer i Norge og utestedene fylles av unge mennesker som danser og har det gøy, da burde man nyte det, da burde man flyte på bølgen av gode tider, ligge i sola, spille volleyball, høre på musikk og smile til hverandre, for alle erobringer er tidsbegrensa.

En gang skal det bli kaldt. Vi skal ta på oss superundertøy og drikke kakao, det skal snø, t-banen skal stå på grunn av signalfeil, vi skal være inne mesteparten av døgnet og lese bøker og glede oss til sola snur.

Kos deg mens det er varmt.

Jenta med de heite buksene, del III

Jenta med de heite buksene er en sann historie fra min fortid som Don Juan. Du får sikkert mer ut av den hvis du leser fra begynnelsen. Etter begynnelsen kommer sjølsagt også del II.

På tross av at jeg er en idiot som verken rydder eller leser bøker med et minimum av dybde i, på tross av at jeg kommuniserer de få, feile tingene jeg sier med krøll på tunga, på tross av at jeg eksperimenterer med ny mat og attpåtil glemmer desserten og på tross av at hun stiller i en klasse hinsides min usle rekkevidde, ler hun likevel høyt når jeg en sjelden gang sier noe som kan feiltolkes til å være dårlig humor, hun reiser seg likevel fra stolen under middagen, stiller seg bredbeint opp og bøyer seg framover med strake bein når hun skal plukke opp gaffelen fra gulvet, så jeg kan se skjørtet krype sakte oppover mens hun gløtter lekent mot meg som for å spørre: “Syns du rumpa mi er fin?”

Jeg tuller ikke med dere, hvert eneste ord er sant, dette skjedde, og jeg er sikker på at hun tok hodet mitt, som lå på skakke, med munnen halvåpen og siklende, som et rungende ja.

Etterpå satte hun seg i senga mi ved siden av meg, ville se på film og hun valgte en eviglang romantisk komedie og satte seg med vilje tett på meg. Dama viste alle tegn til å ville overse hvor teit jeg er, til å la meg ta henne med storm og kysse henne og holde rundt henne og la henne overta plassen til isbjørnen min, men neida, jeg gjør ikke det, jeg sitter der og holder fremdeles stort sett kjeft mens jeg blåser sigarettrøyk i fjeset på henne og stiller meg ut i det dårligste lyset som fins.

Dette er ikke et datehælvete a la Mihoe, for her blottlegger jeg bare hvor håpløs jeg er.
[bloggrevyen]
Finn ut av hvordan det endte i del IV, som kommer søndag klokka tolv. (Eg vil ikkje sjå en dråpe blod!)

Jenta med de heite buksene, del II

Jenta med de heite buksene er en sann historie fra min ville og eksentriske fortid som Don Juan. Les del I først, hvis du vil oppnå den komplette leseropplevelsen.

Det burde være unødvendig å si, men det gikk rett til helvete. Jeg tror ikke det kunne gått mer til helvete. Hvis vanlige stevnemøter kan gå til helvete, definerte dette stevnemøtet et nytt helvete for folk som er for slemme for å komme til helvete og fortjener et helvete som er varmere, mer pinefullt og har større mygg. Jeg kræsja og brant opp. Nå når jeg tenker over det, tror jeg ikke engang jenta som er aller heitest når hun har på seg bukser i det hele tatt fikk med seg at hun var på et stevnemøte, så dårlig gikk det.

Tidlig på kvelden gikk hun for den sedvanlige bokhylleinspeksjonen, hvor man prøver å finne ut noe om en person ved å se gjennom hva som står i bokhylla hans. For å i det hele tatt komme fram til bokhylla måtte hun først velte seg gjennom alt rotet mitt som lå på gulvet rett foran den: Ca. halvannen kubikkmeter med klær, tomme pappesker og gammelt kjøkkenutstyr. Deretter måtte hun flytte unna kartonger med sigaretter og ustrukturerte mengder med røkelsepinner og gaffateip før hun såvidt kunne skimte hyllas egentlige innhold: “Sex in the Suburbs” av Jennifer Skully, “Slik blir du husets herre” av Jon Almaas og et par tegneseriebøker. Jada, hun er litteraturviter, og du kan tro jeg imponerer med kvalitetsprosa(!)

For et inntrykk jeg må ha gitt, som var sliten og ikke sa noenting i løpet av hele kvelden – eller, det er ikke helt sant, av og til drista jeg meg til å svare på et spørsmål, og da svarte jeg ting som jeg syntes var skikkelig teit sagt. Hva er egentlig i veien med meg?

Heldigvis kan jeg angre lavmålssvarene nå, siden jeg tror hun leser her på bloggen innimellom. Alt det følgende er sjølsagt omtrent det motsatte av hva som datt ut av munnen min i øyeblikket:

Dementier

  • Indrefilet med bacon- og soppstuing er godt, men du må smake på den ovnsbakte kyllingen min en gang også. For øvrig har jeg bare laga stuingen akkurat sånn én gang før, så jeg har sikkert litt å gå på.
  • I håpet blir jeg aldri så gammel at kyss slutter å bety noe for meg. Jeg tror knapt jeg har holdt noen i hånda uten å mene noe med det, og hvis noen kysser meg, glemmer jeg det aldri.
  • Jeg skulle ønske vi hadde ei hytte i familien, som jeg kunne rømme til og være litt borte fra alt.
  • FTW kan godt bety For The World hvis du vil, det er egentlig mye finere enn For The Win.
  • Jeg veit ikke om jeg liker deg best når du er full eller edru, for jeg har aldri sett deg skikkelig full, men sannsynligvis liker jeg deg bedre når du er edru, med mindre jeg er full sjøl.

[bloggrevyen]
Finn ut hvordan hun reagerte på den usedvanlig teite oppvisningen min i del III, lørdag klokka tolv!

Jenta med de heite buksene, del I

Jenta med de heite buksene er en sann historie fra min ville og eksentriske fortid som Don Juan. Dette er begynnelsen.

Dette er ikke et datehælvete a la Mihoe, men jeg har vært på stevnemøte med ei jente som er så heit at alle vil ha sex med henne når hun har på seg dongeribukser. Tok mot til meg og sendte ei tekstmelding. Jeje, ei tekstmelding. Hadde jeg virkelig hatt motet, hadde jeg nok ringt, sjøl om hun ikke liker å snakke i telefonen.

Hun er trivelig – nei, mer enn det, hun er bra. Super. Jeg hadde ikke rygga. Hun er en sånn en som er så bra at hun ligger i en annen divisjon enn meg sjøl, hun er en av de uoppnåelig bra damene. Hun er søt når hun drikker øl med begge hendene, eller når hun snur for å hente ølboksen hun satte fra seg ute et sted fordi hun har ombestemt seg og har lyst på mer, eller når hun legger om stemmen når hun snakker med meg, men forklarer det bort med at det er søstera hennes på telefonen som hun snakker med annerledes stemme til. Hun er pen når hun ser på meg og smiler og forteller om hvor fint hun har hatt det i det siste. Hun er deilig når hun ler og viser meg hvordan hun viser fram formene sine når hun er full, og hun er heit når hun har på seg bukser. Hun er vakker når hun lener seg til siden og strekker seg etter telefonen. Hun er herlig når hun sier at hun skal sette på en sang og danse for meg, for deretter å sette på en sang og danse for meg. Og jeg har vært på stevnemøte med henne.

Fy faen, for ei dame. Jeg sier det igjen: Jeg hadde ikke rygga.
[bloggrevyen]
Finn ut hvordan det gikk i del II.

Å blogge eller ikke blogge: For personlig?

Damer – jeg går rundt og tenker på dem. Jeg drømmer om dem når jeg slumrer på T-banen på vei til jobb, jeg faller hen til å stirre ut av vinduet og dagdrømme når jeg sikkert heller burde skrevet på et eller annet, jeg lurer på hvor de er når jeg spiser middag for meg sjøl eller når jeg har selskap av en koseisbjørn om natta. Det er jo ikke rart denne bloggen handler mye om jenter.

Ja, jeg sover med et kosedyr.

Jeg har altså et par pikehistorier på lager som fingrene formelig brenner etter å publisere på internettene, også lurer jeg litt, da, hvor mye man skal fortelle. Noen syns da det kan bli “for personlig” å utlevere seg over tubene, mens andre blåser en lang marsj. Begge sider er representert i dette kommentarfeltet. (Atter andre kommer fra søkemotorer, og vi veit jo hva slike folk er ute etter… Men slike gidder jo verken stemme eller kommentere, så de teller ikke.)

Det jeg lurer på er hvor mye jeg skal avsløre for dere gjennom bloggen.

[poll id=”2″]

Spenningsforskjellforskjeller

Har du noen gang prøvd å plugge en transformator som er beregna for det amerikanske strømnettet (og ingen andre strømnett) inn i en norsk stikkontakt?

Prøv, det er kjempegøy. Men ta forhåndsregler: Ikke ha noe brannfarlig i nærheten, finn ut hvor sikringsskapet er før du begynner og vær forberedt på å måtte skaffe en ny transformator.

Det siste punktet hadde du jo uansett måttet gjennom, med mindre du kan tenke deg å bare bruke vekkerklokka di i Amerika.

6 ting som bråker

Lyd kan være fryktelig høyt, og jeg har på en måte blitt vant til det. Vekkerklokka ringer aldri høyt nok, ørene piper etter jeg har vært på konsert. Av og til bruker jeg ørepropper på konsert, men jeg sover alltid uten.

Foreldre og lærere har i mange år snakka om selektiv hørsel, at jeg later som ingenting hvis jeg ikke har lyst til å høre. Sjøl er jeg ikke helt med på disse tonene, og mener at jeg hørselen er ganske god, men at det skal litt til å få oppmerksomheten min. Har du først fått oppmerksomheten min, er det derimot like vanskelig å bli kvitt den.

Jeg håper den siste nyanskaffelsen er verdig min underbevissthets oppmerksomhet. Om den holder det den lover, vil jeg komme meg opp om morgenen, men kanskje få et annet problem. 8 timer eksponering for 90 db er nemlig like skadelig for hørselen som 4 timer på 95 dB, 2 timer på 100 dB, 1 time på 105 dB, en halvtime på 110 dB og 15 minutter på 115 dB.

Ting som bråker:

6. Normal stemme, 50 dB
5. Høy trafikkstøy, 80 dB
4. Arbeidsmiljøet på serveringssteder (maksgrenser), 90 dB konstant og 100 dB i toppene
3. Boring i betong, 100 dB
2. Arbeidslivets grense for krav om hørselsvern, 110 dB
1. Den nye vekkerklokka mi, opptil 113 dB