Bitter, jeg?

Høst. Hytte. Kos. Bål. Tur. Mat. Kastekniver. Ligretto. Bilder. Stjerner. Stjerner. Luft. Kakao. Massasje. Robåt. Fiskestang.

Dette er hyggelige ord. Jeg storkoste meg i helga, da akvariepasser og sjefsorganisator Storrusten tok oss med på bær… – host – hyttetur. Dette på tross av at du er her i annenhver setning. Noen nevner noe med sykling, og alt jeg kan tenke på er sykkelen din som kan legges sammen og er teit, fordi styret gir etter med en gang man tar i bare litt, og jeg savner den sykkelen. Jeg kunne vært din kjole. Jeg kunne vært dit du går.

Du var på toppen av Snuen med meg, fordi det var litt rart og merkelig lys ute, jeg blei klar over det fordi jeg tok bilder. Vi har vært sammen i sånt lys før en gang. Du var der da jeg la meg aleine i soveposen og frøs på beina. Du var der hver gang jeg tente en røyk, for du likte det ikke, men sa ingenting. Du var der når jeg så opp og så stjerner og en måne og flere stjerner, for det kunne faktisk hende at du så noe av det samme som meg. Du var der da jeg tok fram Fantasi, for du er en rev.

Jeg hadde tatt med meg den spennende boka mi om Internett, men leste ikke så mye i den. Høres det kjent ut?

Vi hadde det hyggelig. Jeg tapte opptil mange ganger i Ligretto. Vi laga vafler og dansa nakne rundt bålet, selv om vi fikk ikke fisk. Jeg skrudde av telefonen og hørte mest på musikk som ikke trenger strøm. Det var en bra tur. Fine turen.

Sweet little sixteen

Du Maren, du Maren. Jeg har tenkt lenge, og jeg har tenkt vel. Her får du endelig svar på det viktige spørsmålet.

Jeg hater store, hvite og fluffy kjoler. Jeg syns de ser ut som bløtkaker, og de er ikke noe fine. Hvis jeg skulle få lov til å velge, ville jeg valgt at bruda i bryllupet mitt IKKE hadde på seg en fluffy bløtkakekjole, men heller kanskje en litt mer plain, hvit brudekjole.

Men la gå. Det er da virkelig ikke kjolen som er hovedpoenget her. Du kan gå naken for min del, eller i utvaskede jeans med hull på knærne og moteriktige mørke flekker i rumpa og se ut som en dass, det er ikke det som er greia.

Imidlertid er vi nødt til å sanke inn tillatelse fra foreldrene dine, og fra fylkesmannen. I den forbindelse må vi komme opp med «sterke grunner for å inngå ekteskap». Av en eller annen grunn tror jeg ikke kjærlighet er nok. Noen gode idéer? I alle tilfeller kan vi jo begynne med å hente inn tillatelse fra foreldrene dine. For å leke gammeldags kan jeg jo spørre faren din sjøl, hvis du bare sender meg e-postadressa hans?

http://www.youtube.com/watch?v=tasREv0n6BU

Oblig

Etymologi: Kunsten å produsere sammendrag av vedtatt kunnskap hentet fra sikrest mulige kilder, løse praktiske oppgaver forbundet med denne kunnskapen, samt drøfte samme kunnskap opp mot enten seg selv, eller lignende, eventuelt motstridende, kunnskap.

Tidsbruk: Ca 2-4 arbeidstimer pr studiepoeng.

Pensum: Omtrent halvparten (kun gyldig for emner med bare én oblig i semesteret), dvs ca 50 sider pr studiepoeng.

Innlevering: Samtidig som alle de andre obligene, vel.

Dette går bra.

Abstinenser

Jeg svetter nå. Kikker febrilsk rundt meg. Trekker skuldrene opp og skutter hodet ned mellom dem. Alle rundt meg virker så jævlig tett på. Er de ute etter meg?

Blodårene som går over tinningene kjennes litt større enn vanlig. Det er trangt her. Dårlig luft. Jeg tenner en sigarett. Skammer meg ikke. Ikke over nikotinen, ikke nå. Det er ennå kanskje mange timer igjen til det er over. Å, som jeg gleder meg. Herregud, hva er den lyden? Ingenting? Må ha vært innbilning. Lurer på hvor jeg kan få tak i noe å spise.

Maten er veldig god, men den dekker ikke alle behovene. Jeg blir ikke mett, for jeg er ikke sulten. Jeg er tørst. Kjøpe vann. Hjelper ikke, men nå må jeg tisse. Hrmpf.

Nei, jeg har ikke snikesymptomer. Jeg er faktisk langt unna både T-bane og trikk, og dessuten har jeg for vane å betale for meg. Bilen er full av bagasje og slitne folk, og alle har betalt sin del av bensinen. Problemet er bare at jeg har vært uten Internett helt siden fredag. Da blir man visst litt gæren. Det er helt normalt.

Med respekt å melde

Dette er til deg, din faen. Du trodde nok du var trygg, du trodde du vant, du trodde du slapp unna? Du er ikke bare en faen, du er en stygg faen også.

Du trodde kanskje at det vanskeligste var over nå. Det er mulig at du i din egen, lille fantasiverden ikke har gjort noe galt, det kan hende du tror det bare er å knipse for å få meg til å forsvinne. Eventuelt kan du ha innbilt deg at jeg alt er borte. Eller kanskje du veit at du er en drittsekk, kanskje du bærer en samvittighet som er for tung for deg, kanskje du ikke har det godt med deg selv, men tror at vi andre har fingre vi kan se mellom, at det ikke er sant på ordentlig så lenge ingen sier det høyt. Uansett burde du skamme deg hvis du tør å fortelle den egentlige historien til barnebarna dine.

Vel, man høster som man sår, og jeg sørger stadig for at du ikke har glemt meg ennå. Av alle mennesker burde du ha skjønt at alt som går opp, kommer ned. Det du ikke skjønte er at du aldri går fri. Den dagen du gifter deg vil det være noen som kaster småstein blant de som kaster ris. Den dagen du fyller femti vil noen sette fyr på festlokalet. Den dagen du begraves vil noen spytte der gresset ikke vokser. Du har gjort en brøler, kjære venn, og du har ikke kapasitet til å begripe det. Du er en low-life, verken mer eller mindre.

I gamle dager – jeg mener i gamle, gamle dager – ville du ha vært død nå. Jeg også. Familiene våre ville ha drept hverandre i generasjoner framover. De kaller det framskritt. Pfft. Du hører hjemme der ute på en holme med sverdet i den ene hånden og hodet i den andre.

I bet you think this song is about you, don`t you? Du har svin på skogen som du ikke blir kvitt, enten du vedkjenner deg dem eller ei.

Ut av skapet

Jeg har vært hemmelig forelska. Lenge. Jeg har vært innom bloggen din fra tid til annen lenger enn du vil tro, og jeg har skikkelige stalker-tendenser. Jeg syns du skriver fint, jeg, uten at jeg er særlig flink til å begrunne hvorfor jeg syns det. Det er omtrent som når jeg skal prøve å forklare hvorfor jeg liker en spesiell sang, den er bare fin, hvis jeg prøver å leite etter de beskrivende ordene blir det forgjeves og jeg målløs, det kommer ikke fram.

Så. Skal vi gifte oss, Maren?

Meme: Selvangivelse

Jeg slenger meg på meme-bølgen og utleverer de mest personlige og intime detaljer om mitt daglige liv. Interessert? Tenkte meg det, ja. Here goes:

*Dagens leppestift/lipgloss: Ingen
*Dagens duft (parfyme/lotion/shampoo/hva enn du dufter av): Jordbærrøkelse
*Dagens sko: Hvite, utslitte Adidas Superstars med svarte striper. Skikkelig utslitte.
*Dagens smykker: To festivalarmbånd. (Teller det?)
*Dagens bok (altså den du leser nå): Medie- og kommunikasjonsteori av Espen Ytreberg
*Siste cd du hørte på: Tim – Lübeck
*Siste film du så: Thank You for Smoking
*Siste reise du var på utenbys: Tur til opphavet i Tønsberg i sommer
*Siste nettsted du var innom før denne bloggen: En av statistikktjenestene til verdens største søkemotor
*Siste te/kaffe du drakk: Søvndyssende te i går kveld. (Den hjalp meg til å sovne inn akkurat så mye at jeg drømte at jeg tenkte «nå må jeg ta meg sammen», og i drømmen tok meg sammen så mye at jeg våkna og blei liggende våken i flere timer)
*Siste setning du sa: «300 kroner for en hårklipp? Uaktuelt!»
*List opp tre ting fra veska/lomma di: Kortholder, iPod, fyrstikker.
*List opp stien dette memet har gått: Glamourbibliotekaren > Tankelandet > Prinsesse Vil Ikke > Sånn er livet > Bare Thomas

Alle som vil er sjølsagt tagga :-)