Her havner alle «vanlige» poster. Ingen bildeposter, gjestebloggere eller annet fjas. Du kan abonnere på bare disse postene.
I dag kjører Æln meg tilbake til livet. Jeg skal være der et par dager, bare. Han kjører meg tilbake etterpå.
Der hvor jeg er på vei venter alt jeg reiste fra trofast. Flyttelasset. Regningene i postkassa. Eksen. Akvariene. Forpliktelsene. Problemene. Alle tingene som trenger å ryddes i.
Nå er jeg så klar som jeg blir. Bring it.
Harry Hole-bøkene av Jo Nesbø er de eneste skjønnlitterære bøkene jeg liker å lese på norsk. Kanskje jeg på en måte identifiserer meg med Harry. Kanskje noe i meg vil bli politi. Eller kanskje jeg bare digger Jo Nesbø.
I alle tilfelle er jeg nettopp ferdig med Snømannen, etter å ha nilest i flere dager, mer oppslukt enn noen gang før. I den forbindelse vil jeg dele et utdrag fra boka.
«Tror du det er sant det de sier om svaner?» sa hun. «At de er trofaste til døden skiller dem ad.»
«Jeg tror de er trofaste mot løftene de har gitt,» sa Harry.
«Og hvilke løfter gir svaner?»
«Ingen, vil jeg formode.»
Tenk om vi alle kunne behandle hverandre med hensyn og respekt.
Det var en gang for lenge siden ei tjukk og feit svorsk krokodille. Den skulle bo sammen med keiserpingvinen og kjempehamsteren i all sagmuggen vi hadde kjøpt for å ikke drukne i gjørme mens vi lå og sov.
Dessverre hadde ikke sagmuggen like god effekt som vi kanskje håpte på, og da vi var ferdige med å leke i gjørma, måtte krokodilla dele skjebne med blant annet en oppbrukt partykoffert, undertøy av gaffateip og en flott stol med innebygget fotskammel (stressless, kanskje?). Den ble donert til de hjemløse.
Nyss så mötte jag en krokodill
som körte rundt i en bil
Den var så tykk og fet
og blåste i trompet
og bilen var så trang
og halen var så lang
at den fikk ligge bak på et lite lasteplan
Rotets første lov er at det akkumuleres, selv om det ryddes opp.
Iblant kan det være deilig å utsette ting. Reise vekk. Ikke bare fysisk, men med hele seg.
Det er ofte en god idé. Jeg håper jeg slipper å komme tilbake. Noen gang.
Hvis ovnen, stilt inn på det varmeste (250 grader), bruker 36 minutter på å svi en Grandiosa rundt halve kanten, og fremdeles etterlater pizzaen vassen i midten, fungerer den da tilfredsstillende?
Er det ovnen eller meg det er noe gærent med?
Nettopp kommet hjem fra tur, og oi! – her ventet visst mange håpløse prosjekter. Tror faktisk jeg foretrekker å bo i telt på tidenes våteste festival over dagens situasjon. Jeg gleder meg til å finne en madrass å sove på under alt rotet på hybelen. Den er ikke nyinnflyttet ennå.
For øvrig kan jeg melde om at jeg har lært et dansk vers til Jan Olavs favorittdrikkevise:
Fisse er det halve liv,
men øl, det er det hele
Rejser man til Roskilde
får man sgu begge dele
Roskildereferat i kortversjon, siden forrige post:
Tirsdag: Kan jeg ikke huske. Var vi i Roskilde og kjøpte sagflis, tro? Det var i alle fall øl.
Onsdag: Gikk på en smell. Regn.
Torsdag: Hvit dag. Noen konserter og sånn. Mye regn. Plumpe i mudder med støvler.
Fredag: Noen konserter og sånn. Regn. Plumpe i mudder med støvler.
Lørdag: Hinsides bra konsertrekke, og det er en tynn, tynn linje mellom sjarmerende og usjarmerende. Et par små byger.
Søndag: Oppdage nytt band, sjekk ut Dúné (f.eks. på Slottsfjellet om et par uker). Skyfri himmel. Åpne partykofferten.
Mandag: Strålende sol. Buss hjem til duskregn i Oslo.
Hver dag: Minimal kontakt med verden. Jente i hånda. Leve nå.
En av dagene kjøpte jeg også høyere støvler, men jeg kan ikke skille alle dagene like godt fra hverandre.
Hvis du tuder over mudder, så er du et ludder.
Alt går. Hvis det ikke går, må man bare fikse flere/mer stormplugger/gaffateip/øl. Hvis noe fremdeles går på tverke, er det ikke vanskelig å få noen til å smøre deg et knekkebrød.
Hint til alle som vurderer å ta toget fra Roskilde sentrum til festivalområdet: Toget går først en time etter at man må gå på for å få plass.
Hint til alle som skal skrive på dansk tastatur: Æ og Ø har byttet plass.
Hint til alle som skal festivaltelte når det er meldt regn: Bruk stormplugger. De funker som fasan.