
Klart man har folk til slikt. (Oppløsning)
Her havner bilder og andre ting som vil ha stor plass, og derfor presenteres uten sidekolonna. Du kan abonnere på bare disse postene.
Klart man har folk til slikt. (Oppløsning)
Nå er det ikke lenge til jeg er hjemme igjen, omtrent 50000 publikummere siden jeg dro hjemmefra.
Også jeg som trodde at det ikke var noe sjakktrekk å ha fiskeånde. (Arkivfoto: Roskilde Festival 2008)
Dette var vel den siste dråpen av overbevisning jeg trengte. Jeg har gjenvunnet sikkerheten på min egen seksualitet nå. Ballen er på din side igjen, Jon!
For ikke lenge sida trodde jeg det var flatt på Østlandet, men neida. Nederland er flatt. Flatt i denne sammenhengen betyr at det ikke er noen bakker, stigninger, åser, høydedrag eller store steiner. Vi snakker pannekake.
Mens jeg er i utlendighet ser det ut som om bloggen til stadighet invaderes av vakre, unge jenter i nærheten av meg. Livet mitt ser jo egentlig ganske hyggelig ut. (Arkivfoto: STUDiO 2007)
Mens jeg går i tresko og plukker tulipaner holder det visst ikke å sitte ved siden av ei magedanserinne for å overbevise meg om at jeg er heterofil.
Her må det munn mot kinn til. (Arkivfoto: Februar 2007)
Egentlig burde jeg skrevet en skikkelig fin post nå, med tanke på hva som skjer borte på Rølerbloggen, men det har seg altså slik at jeg sannsynligvis befinner meg under havnivå på dette tidspunktet og har dårlig med denne tiden. Nye besøkende henvises derfor til en serie jeg er fornøyd med fra før.
Jeg prøver ikke å kompensere for et eller annet, vel? (Arkivfoto: Karneval i Markveien, februar 2006)
Det er ikke til å begripe hvordan jenter i alle aldre kan si nei til denne karen. Det går meg rett og slett hus forbi hvorfor jeg fremdeles er singel!
For en stud. For en karisma. For et kupp!
Jeg veit ikke helt hvor jeg skal begynne.
Det er så mye å si, men så få ord å si det med.
Dere betyr så mye for meg.
Takk for alt.