Super-Cinemateket

Jeg har fått se en smugtitt av Forgetting Sarah Marshall, en romantisk komedie som snart kommer på kino og som visstnok er skrevet for menn. Det var i alle fall det de sa da de introduserte filmen for meg.

Filmen viste seg å være basert på mitt eget liv, bare sprita opp med noen vitser og en happy ending. “Det blir nok en happy ending på deg også,” trøstet Linn. Linn er snill. Jeg likte filmen, den var mer enn middels klissete, men til gjengjeld mye morsommere enn romantiske komedier pleier å være. Du burde se den, så kan du sette terningkast på livet mitt.

Eventuelt kan du stikke innom neste gang det er overraskelsesfilm på Cinemateket – første søndag hver måned.

I mellomtida har folk fortalt meg at jeg er en flørter, en ladies’ man. Når jeg har spurt, riktignok. Jeg har ikke veldig lyst til å være en sånn en, så jeg blir nok hjemme.

Å banne dannet

Linn har fine kraftuttrykk. Med fine mener jeg dannede.

Etter releasekonserten til tim, for eksempel, var Linn i ekstase. Hun banna så høyt hun kunne hele veien til Majorstua etterpå, fordi hun var så oppspilt.

“Shit! Man! Dude!”

Jeg tror dette er de styggeste orda Linn kan, og det gjør Linn til et bra menneske.

Da vi kom til Majorstua var hun ferdig med å banne over den fine konserten, og fortalte meg heller om det verste, som visstnok er i Rio, hvor de kapper av fingrene på folk for å stjele ringene deres.