Lavt… blodsukker? Jeg? Merkelig. Det kjennes da vitterlig sånn ut. Skikkelig daff, er jeg. Selv om jeg har spist. Armer og bein sovner fort i mindre enn middels merkelige stillinger. Hodet kjennes tungt og lettere berusa. En rar følelse i magen der man pleier å være sulten. Mer mat. Nå. Noe med sukker i seg. Noe søtt. Og noe fiber, sånn at jeg er pigg i morgen tidlig også. Men jeg har jo nettopp spist masse pizza, med både kjøttmat og plantemat? Jeg skjønner ingenting.
Langt å gå til kjøkkenet, de fire meterne virker uendelige. Humøret er på bånn og jeg orker ikke anstrenge noen muskler i ansiktet. Mat meg, da. Herregud, jeg burde virkelig være voksen nok til å klare en enkel oppgave som å få i seg nok fôr.
Etter kveldsmat vil jeg ha røyk, ei søt jente som kan ligge inntil meg og stryke meg på ryggen til jeg sovner, for ikke å glemme verdensherredømme og superkrefter. Også et ballrom på jobben, mens vi først er i gang.
