Én gang, alltid

Hoftekulen min klør.

Det er rart. Jeg kan huske november 2004, da jeg gjorde mye rart for å herde hoftekammen. Jeg fant tunge ting og slo mot den, om igjen og om igjen. Det virket. Blåmerket ble stort, men under det vokste det fram et lite ekstra lag med brusk, og snart kjente jeg ikke lenger geværkolben som slo mot kroppen på det samme stedet hver gang.

Det er lenge siden jeg sluttet å slå meg på hoftekammen.

For noen uker siden begynte jeg igjen. Blåmerket ble mindre denne gangen, tiden før smerten forsvant var kortere, feilslagene sjeldnere. Ikke minst sluttet jeg fortere. Nå som jeg er ferdig med selvpiningen klør det under huden et sted, det er som om hoftekammen har lyst på mer.

Én gang, alltid.

Veterandrillgardister i Ahoy Arena september 2008.

Veterandrillgardister i Ahoy Arena september 2008. Foto: Norske Gardeveteraners Drillkontingent

Et par korte meldinger

Det tar på å komme tilbake til hverdagen, gitt. Hverdagen er grådig kald! I alle fall her oppe i det fjellhøye nord. (Jada, jeg er i Oslo, men alt er bratt i forhold til Nederland.) Tror det gjelder å venne seg av med å gå over dørstokken i t-skjorte først som sist. Ny frakk står på ønskelista. Noen av dere motebloggere som kan tenke seg å hjelpe til på shoppingrunde?

Nytt siden sist:

Det hadde nok gjort seg med en oppsummering av Nederland-turen her, men det er så mye at jeg ikke veit om det får plass med ord. Publikum klappa, kneet gjør vondt ennå, jeg hadde en medalje mer i kofferten på hjemveien, det var alkohol, hender på tær, mye trening, gode resultater og lykke på jord. Hoftekulen er på G igjen, bicepsene er atter en gang synlige og jeg har havna på etterskudd på universitetet. Kort fortalt: Knalltur.

Sånn. Da er jeg her igjen.

Tot ziens!

Nå er det ikke lenge til jeg er hjemme igjen, omtrent 50000 publikummere siden jeg dro hjemmefra.

Caitlin the Kiwi

Også jeg som trodde at det ikke var noe sjakktrekk å ha fiskeånde. (Arkivfoto: Roskilde Festival 2008)

Dette var vel den siste dråpen av overbevisning jeg trengte. Jeg har gjenvunnet sikkerheten på min egen seksualitet nå. Ballen er på din side igjen, Jon!

Livserfaring #4

For ikke lenge sida trodde jeg det var flatt på Østlandet, men neida. Nederland er flatt. Flatt i denne sammenhengen betyr at det ikke er noen bakker, stigninger, åser, høydedrag eller store steiner. Vi snakker pannekake.

Thomas får kyss på kinnet.

Mens jeg er i utlendighet ser det ut som om bloggen til stadighet invaderes av vakre, unge jenter i nærheten av meg. Livet mitt ser jo egentlig ganske hyggelig ut. (Arkivfoto: STUDiO 2007)