Eventyr

Det var en gang for lenge siden ei tjukk og feit svorsk krokodille. Den skulle bo sammen med keiserpingvinen og kjempehamsteren i all sagmuggen vi hadde kjøpt for å ikke drukne i gjørme mens vi lå og sov.

Dessverre hadde ikke sagmuggen like god effekt som vi kanskje håpte på, og da vi var ferdige med å leke i gjørma, måtte krokodilla dele skjebne med blant annet en oppbrukt partykoffert, undertøy av gaffateip og en flott stol med innebygget fotskammel (stressless, kanskje?). Den ble donert til de hjemløse.

Nyss så mötte jag en krokodill
som körte rundt i en bil
Den var så tykk og fet
og blåste i trompet
og bilen var så trang
og halen var så lang
at den fikk ligge bak på et lite lasteplan

Fjellbirkeland

Nettopp kommet hjem fra tur, og oi! – her ventet visst mange håpløse prosjekter. Tror faktisk jeg foretrekker å bo i telt på tidenes våteste festival over dagens situasjon. Jeg gleder meg til å finne en madrass å sove på under alt rotet på hybelen. Den er ikke nyinnflyttet ennå.

For øvrig kan jeg melde om at jeg har lært et dansk vers til Jan Olavs favorittdrikkevise:

Fisse er det halve liv,
men øl, det er det hele
Rejser man til Roskilde
får man sgu begge dele

Å bo i en sølepytt

Roskildereferat i kortversjon, siden forrige post:

Tirsdag: Kan jeg ikke huske. Var vi i Roskilde og kjøpte sagflis, tro? Det var i alle fall øl.
Onsdag: Gikk på en smell. Regn.
Torsdag: Hvit dag. Noen konserter og sånn. Mye regn. Plumpe i mudder med støvler.
Fredag: Noen konserter og sånn. Regn. Plumpe i mudder med støvler.
Lørdag: Hinsides bra konsertrekke, og det er en tynn, tynn linje mellom sjarmerende og usjarmerende. Et par små byger.
Søndag: Oppdage nytt band, sjekk ut Dúné (f.eks. på Slottsfjellet om et par uker). Skyfri himmel. Åpne partykofferten.
Mandag: Strålende sol. Buss hjem til duskregn i Oslo.

Hver dag: Minimal kontakt med verden. Jente i hånda. Leve nå.

En av dagene kjøpte jeg også høyere støvler, men jeg kan ikke skille alle dagene like godt fra hverandre.

Hvis du tuder over mudder, så er du et ludder.

Alt går. Hvis det ikke går, må man bare fikse flere/mer stormplugger/gaffateip/øl. Hvis noe fremdeles går på tverke, er det ikke vanskelig å få noen til å smøre deg et knekkebrød.

Bløde konsonanter og regnvått hår

Hint til alle som vurderer å ta toget fra Roskilde sentrum til festivalområdet: Toget går først en time etter at man må gå på for å få plass.

Hint til alle som skal skrive på dansk tastatur: Æ og Ø har byttet plass.

Hint til alle som skal festivaltelte når det er meldt regn: Bruk stormplugger. De funker som fasan.

Aldri sur

Ros. Kil. De.

Warm-up scenen Paviljong Junior er innen synsvidde fra der hvor de låner ut nettilgang gratis, jeg har en dåse Tuborg i hånda og en røyk i munnviken, teltet mitt er slått opp med stormplugger i en sølepytt og de selger crepes for en billig – hm, hvertfall ikke en dyr – penge.

Jeg tror det er meldt regn. Livet er ikke det verste man har.

Roskilde og Nye Alta Kino

De siste fire dagene har jeg vært i Alta og skrudd sammen en kino. Dagen var lang og svart, og arbeidet var tungt og hardt. Lønna var god også, det eneste jeg kan si jeg er misfornøyd med er midnattssola.

Midnattssol er for så vidt greit i og for seg, men for søringer som meg sjøl – som ikke er vant med den – er det virkelig nødvendig med tjukke gardiner for å få sove. Dét hadde jeg ikke. Møkkasol. Det var derimot hinsides herlig å komme tilbake til sør og sove på en rammemadrass i et rom hvor det var mørkt.

Ellers kan jeg meddele verden at jeg ikke lenger er verdens mest femi mann. (I forbindelse med skeive dager kan jeg jo i forbifarten nevne at jeg har lært forskjellen mellom ei skralle og ei skrulle : – ) Jeg har nemlig både bært tunge ting, mistet dem og tatt dem imot med lårene så de ikke skulle bli ødelagte. Når det er snakk om doble 18-tommers høyttalerkasser og 19-toms rack, sier det seg jo sjøl at jeg er en kar som tåler en støyt. Og jeg har blåmerkene til å bevise det *stolt*

På toppen av det hele er jeg blitt lovet en billett til Roskilde! O ignorant bliss, her kommer jeg! Jeg skal drikke øl og gi faen i resten av verden. Den uka kommer til å kjennes som en måned, minst, og gud veit jeg trenger den.