15 ting jeg vil gjøre mer av

Jeg vil gjerne kode mer. Jeg vil løse problemer, lage systemer og lære nye språk og teknikker. Jeg vil rydde opp i syntaks og dokumentasjon, gjøre verden lettere å leve i, effektivisere alt og bli kvitt behovet for papir.

Jeg skulle gjerne vaska klær oftere. Feid gulv, bytta akvarievann og vanna planter. Rydda unna rot og gamle gjenstander. Latt stuebordet være tomt for annet enn ukas Teknisk Ukeblad, og aldri hatt et støvkorn innen synsvidde.

Det ryktes at det går an å ta Akerselva i gummibåt – hva stopper meg?

Jeg ønsker meg å lage mat oftere – ordentlig mat fra bunnen. Gjerne kjøttboller. Kanskje quiche lorraine. En gang må jeg tilberede ei flyndre.

Jeg drømmer om å være flinkere til å pusse opp ting. Jeg kan bli dreven med både drill, loddebolt og symaskin. Hvorfor skulle jeg ikke male, beise og lakke mer enn jeg gjør nå? Tenk så herlig å bytte gardiner, sengetøy, duker og lignende med litt høyere frekvens.

Jeg burde sette meg fore å gå mer ut! Det fins jo så mange teaterstykker å se. For ikke å snakke om musikaler, jeg kan nesten ikke huske forrige gang jeg så en live musikal. Dessuten går jeg definitivt for sjeldent på kino. Konserter og festivaler har jeg kjempegod tilgang til gjennom Studentersamfundet og min generelle ungdom.

Jeg må gjøre flere ting jeg ikke har gjort før! Hvorfor kan jeg ikke overtale noen til å dytte meg ut av et fly (med fallskjerm på ryggen)? Jeg har aldri raftet ned ei elv med noe særlig vannføring. Det ryktes at det går an å ta Akerselva i gummibåt – hva stopper meg?

Jeg har lyst til å benytte meg mer av at den nærmeste familien min bare bor en times tid unna. Når man tenker over det, er det ikke så langt med en liten flytur til bestemødre og mange flere onkler, tanter og søskenbarn, heller. Jeg har en så fin familie! De fortjener mer av tida mi.

Nei til alt jeg prioriterer lavt!

Jeg burde sette av faste tider til å ta vare på kroppen min. Treningskortet burde brukes oftere! Svømming er jo både sunt og gøy – for ikke å snakke om dansing! Flere ganger enn tidligere skulle jeg kanskje også disponere til uttøying og massasje. Noen flere turer i badstua – hvem kan vel takke nei til sånt? Mer såpe og velduftende vann, flere ansiktsmasker og hårklipper, rull meg i fuktighetskrem og myke håndklær!

Jeg skal strukturere livet mitt bedre. Bruke både kalenderen og vekkerklokka. Jeg skal legge meg om kvelden, stå opp om morgenen og gjøre ting i dag, heller enn «i morgen».

Jeg vil disponere mer tid til vennene mine! Spisestuebordet vårt skal brukes hyppigere til middagsbesøk og brettspill. Jeg skal spille basketball, volleyball og ultimate sammen med bra folk. Det skal ikke være vanskelig å få tak i meg!

Jeg tenker på å gjøre «ingenting» med større kvalitet.

Jeg burde være hyggeligere å snakke med også. Om jeg skulle ta feil noen gang – dette er sjølsagt rent hypotetisk – skal jeg bli flinkere til å innrømme det. Når jeg prater eller diskuterer med folk, må jeg la det være høyt under taket, og litt oftere burde jeg kunne godta at folk ikke er hundre prosent nøyaktige og presise i språket.

Jeg trenger å bruke flere timer på å vise interesse for ting som folk jeg bryr meg om liker. For eksempel har jeg altfor sjelden sett Lea på scena. Fins det egentlig viktigere ting enn å la dem du er glad i vite at du setter pris på ting de gjør?

Jeg krever av meg sjøl å la det gå kortere tid mellom hver gang jeg sier «nei». Nei til oppgaver jeg ikke har forutsetninger til å gjennomføre. Nei til til jeg ikke har lyst til. Nei til alt jeg prioriterer lavt!

Jeg tenker på å gjøre «ingenting» med større kvalitet. Det betyr for eksempel at jeg kan lese flere bøker. Det betyr at jeg kan skrive flere blogginnlegg. Det betyr at jeg kan stryke skjorter og perle perleplater. Det er kunsten å lage kvalitetstid ut av tid som ellers ville gått til spille.

Jeg vil også bli best i verden på å svare på e-post.

Det vil jeg.

Dans som sjekketriks, og Plan 1 for å bli pikenes Jens

Uten å skryte altfor mye kan jeg med handa på hjertet si at jeg er litt over middels flink til å danse. Videre kan jeg se at dette kunne ha vært et bra kort å spille over til de keynesianske kreftene på kjøttmarkedet.

Just: Jeg er skikkelig flink til å danse, altså.

Arbitrær jente: Iiik *dån*

Likevel er det kanskje ikke helt den veien jeg har lyst til å gå. Jeg jobba som telefonselger i to hele måneder, og det var på en måte nok.

En kompis av meg har et sleskt smil og øyne som får deg til å drømme deg av gårde til den store dobbeltsenga hjemme på herregården hans. (Mangt et offer har våkna på den trange hybelen hans av at de ikke får plass til å ligge to ved siden av hverandre i senga uten at den ene detter ut.) Denne fyren er egentlig en ganske trivelig kar, og det siste året har han lagt til seg en vane når vi drar ut på byen sammen: Han forteller fremmede venninnepar om at jeg er flink til å danse.

Kompis: Ser du kompisen min der borte? Han er rågod på dansegulvet, altså. Han har jobba som danselærer og alt mulig.

Arbitrær jente: Iiik *dån*

Dette hendelsesforløpet er helt klart litt greiere. Jeg slipper unna å måtte skryte av meg sjøl, som er det jeg liker aller dårligst med sjekking, men jeg slipper ikke unna skryten i seg sjøl. En del av meg liker å tro at jeg syns det er flaut å være flink.

Drømmesituasjonen er at alle skal vite at jeg er flink til å danse med en gang de ser meg. Da kunne de jentene som setter pris på sånt komme og snakke med meg på eget initiativ.

Arbitrær jente: Han der borte er visst en rev på å danse.

Annen arbitrær jente: Å? Skal vi gå bort og spørre om de vil?

Her trenger vi altså litt merkevarebygging på høyt nivå. Til dette formålet har jeg en plan:

Plan 1 for å bli pikenes Jens

  1. Først skal jeg begynne å stave navnet mitt på en rar måte.
  2. Deretter skal jeg få mange til å engasjere seg i å etablere ny virksomhet som underbygger profilen jeg ønsker å framheve.
  3. ????
  4. Profit!

Løselig ad punkt 2: Siden 2005 har jeg mange ganger gnåla til alle vennene mine om at når jeg blir stor skal jeg ha egen dansegruppe og at vi skal sette opp prosjektarbeidforestillinger, sånn som vi gjorde på videregående. Hele tida har det vært sagt at det skal skje snart, altså. I morgen eller noe.

Nå er det bare to dager igjen.

Vi har audition [Facebook|Underskog|Teater Neuf] på torsdag, møt opp hvis du er glad i å danse og liker å stå på scenen.

Ambisjonsnivået er akkurat passe lavt, og det blir halvobligatorisk brusdrikking etter treningene. (De har lettbrus hvis du er på slanker’n.)

Chateau Neuf er huset sitt, altså.
[bloggrevyen]

5 trinn til det perfekte liv

Dette er min slagplan for hvordan jeg skal oppnå det perfekte liv. En ugjennomtenkt (men likevel forbaska god) slagplan som er åpen for store forandringer underveis.

Episode 1: I tjueåra skal jeg velte meg i kvinnfolk og sprit halve døgnet, suge til meg nyttig kunnskap halve døgnet og sove halve døgnet. På denne måten skal jeg legge et grunnlag for det jeg seinere skal kalle “livserfaring”, og samtidig legge et grunnlag for det jeg seinere skal kalle “faglig dyktighet”.

Thomas og byråkratjentene.
Jeg velter meg i livserfaring.

Episode 2: Så, i tredveåra (eller aller helst litt før), skal jeg etablere meg. Blant alle kvinnfolka fra episode 1 skal det være ett og bare ett som skiller seg ut og lyser opp veien foran meg, mens alle de andre skal sitte hulkende igjen og lure på hvorfor jeg forsvant så fort og plutselig ut av livene deres. Jeg sikrer meg et hus med kort vei til skjærgården, kort vei til fjellet og kort vei til storbyen, og får meg en midlertidig drømmejobb på grunnlag av faglig dyktighet. Før jeg veit ordet av det slår et av hobbyprosjektene mine endelig gjennom og jeg er sjef i en mellomstor bedrift på en-to-tre, og så popper det ut en unge av drømmedama som plutselig er så stor at h*n kan føre en intellektuell samtale.

Episode 3: I førtiåra (eller aller helst litt før) er det er hardt arbeid å sitte på toppen, kan jeg fortelle, men jeg fikser det fordi jeg har en så utrolig fin familie som jeg har det gøy med på fritida, når jeg ikke jobber, når vi er ute og padler jorda rundt på ski mens vi røyker vannpipe, hopper i strikk og rir på løver, og det er store motorer og masse tyngdekraft og vi er dynamiske personligheter og realiserer oss sjøl.

Episode 4: I femtiåra (eller aller helst litt før) kan jeg bosse folk rundt. Nå er det ikke like hardt arbeid lenger, og jeg kan bruke enda mer tid sammen med familien, som nå er ensbetydende med drømmekona fordi arvtagerne har forlatt redet for lenge siden. Vi feirer gullplatinadiamantbryllup og har etterhvert blitt grådig flinke på å skille mellom dårlig og god champagne. Dessuten har jeg alltid en god historie på lager, siden jeg har så mye livserfaring.

Episode 5: Helt lik som episode 4. Jeg blir aldri gammel, men jeg får barnebarn. Det er så hyggelig med sånne andrederiverte.

Status hittil: Vi har kommet et lite stykke ut i episode 1. Jeg velter meg i sprit og sover halve døgnet, det er bare kvinnfolka og kunnskapen som mangler. 50 % perfekt, med andre ord. Dette går veien!