Nå skjønner jeg plutselig alt som har skjedd i disse jentefilmene.

Setting: Vi var en fire-fem gutter på vorspiel hos en venn, vi var på et avsidesliggende sted i nærheten av Tønsberg, vi var litt brisne, og vi skulle på privatfest. Fylleslag. Nå vel.

Hilserunden ble plutselig hyggelig. Det var ikke ment som en cheesy sjekkelinje (dette er i smug del 2 av Sonjas serie Dette er da en av de tingene som bare skjer på film, for one-linere går jo dårlig, det er et kjent faktum), men hun så helt oppriktig veldig kjent ut, og det datt ut av meg: -Har ikke jeg sett deg før? Øynene mine må ha spydd flammer i begjær. Hun het Belinda. Eller Melinda. Nå vel. Hun trodde hun hadde sett meg også, sa hun, men ingen av oss kunne finne ut hvor eller når. Nydelig jente, mulatt, kortvokst, frekk, lekent blikk. C-kopp. Hun smilte mye. Denne posten handler om Belinda fordi jeg ikke klarer å tenke på noe annet. Eller var det Melinda? Nå vel.

Vi satt på i en taxi som skulle til byen, og hoppet over den delen hvor man later som om man ikke har lyst på hverandre for å få den andre til å få mer lyst på en selv. 5 minutter å gå fra utestedene til der jeg bor. Å herregud, som jeg elsket den jenta. Jeg elsket henne på badet, jeg elsket henne i trappa og jeg elsket henne mens hun utsatte avtalene sine i telefonen morgenen etter. Hun ble til frokost. Hun ble til lunsj. Det var den beste lunsjen jeg har spist på lenge, for å si det sånn.

Dette er altså en flott jente. Vi tror kanskje at vi har noen felles kjente, men vi vet ikke hvem det kan være. Vi møttes på en fest hvor jeg ikke kjente så mange andre. Det er ingen link her, det bare kjennes sånn ut. Om jeg en gang skulle – pardon my french – inn i et langvarig forhold, ville dette vært et perfekt utgangspunkt. Hun har ikke vært bortpå noen jeg kjenner. Ikke motsatt heller. Vi kjenner hverandre ikke, men vi tror vi gjør det.

Men ingen numre er utvekslet – så jeg skjønner plutselig hva disse filmene handler om.