Kattfesk

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

Mandag var en merkedag. Hun spiste fisken denne gangen. Kanskje forskjellen var at det ikke var jeg som hadde kokt den. Kanskje forskjellen var at den ikke var kokt i det hele tatt. Det smakte sånn som kattfesk lukter.

Jepp, nå har jeg også smakt sushi.

Jeg også har spist sushi. Jeg også har spist sushi. Det betyr at jeg også er trendy. Det betyr at jeg passer inn med de andre barna som henger i storbyen, det betyr at jeg følger med, det betyr at jeg kan kle de nattsvarte klærne og det bekmørke håret, jeg har blitt trendy, det er like før jeg kjøper en mac, for jeg er så sinnsykt kul at det ryker av meg (ikke at jeg egentlig har råd, men faen heller, den ser jo så lekker ut), og jeg sto opp før klokka seks i dag morges for å gå på jobb, for jeg må ha penger baby, en haug med penger, cash til å kjøpe shiny ting som er minimalistisk utforma og er laga av børsta metall, for plastikk ser så gammeldags ut, og se på meg nå, utslitt før klokka er tre, men hippere enn en flodhest, jeg må vel snart ut og kjøpe en dobbel latte før jeg svimer av.

Jeg har blitt kul, og jeg er dødssøt fra før. Etter all sannsynlighet kommer jeg til å vasse i Lykkens Grotte så snart jeg kommer ned fra egotrippen, ser svart på verden og lar det gå ut over meg sjøl og omgivelsene mine.

Fine mandagen.

Brune fingre

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

Plantene og jeg er ikke særlig gode venner, og derfor har jeg kjøpt meg ei idiotsikker plante som ikke skal kunne være mulig å drepe hvis man prøver. Jeg snakker om to pinner av lucky bamboo.

Men gjett hvilke to pinner som ønsker seg tilbake til butikken, som ikke trives på hybelen min og som står der og visner sjøl om jeg har kjøpt sprayflaske for å kunne simulere naturlig regn, sjøl om jeg har lagt innsats i å rydde fin plass til dem ved siden av fisketanken og på tross av at de får all kjærlighet jeg har igjen?

Jeg kan få hva som helst til å visne og dø, det er min superheltegenskap. Av og til skjønner jeg ikke helt hvorfor fingrene mine er så brune. I dag er jeg din monokromatiske venn.

Likevel nekter jeg å gi opp disse plantepinnene. De skal bli bra og fine og lysegrønne. Jeg er viljesterk som et esel. Det finnes en måte. Kanskje de rett og slett har fått for mye sollys? Det finnes en måte.

Lucky bamboo

Lucky bamboo: Jeg klarer ikke ta et skarpt bilde av dem på første forsøk, men jeg skal klare å gjøre dem lykkelige igjen.

Har du legitimasjon?

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

Jeg har innsett at jeg ser litt yngre ut når jeg har lenger og mer ustelt hår enn jeg pleier, og det plager meg i grunnen ikke å blenge fram ID.

Men hvor mange 17-åringer er det egentlig som tropper opp på butikken i studentbyen i joggebukse og plukker med seg matvarer (inkludert brunost, seterrømme og ørret), dopapir og tørrmoppekluter for en tusenlapp, og i tillegg tar med seg en sixpack?

Og hva i all verden er poenget med å finlese fødselsdatoen på førerkortet?

Sexfella

Publisert
Skribent
maximilian

Nei, jeg vil ikke ha flyfiller lenger. Ender jeg opp med dem likevel? Ja.

Nå har jeg gått og siklet på henne ganske lenge, men holdt meg i skinnet, fordi jeg vil litt ut av den bruk-og-kast-følelsen man får etter å ha hoppet fra sexpartner til sexpartner med hyppig frekvens over lengre tid. Jeg har tatt henne med ut for å spise, men uten å invitere henne med hjem etterpå. Jeg har tatt henne med på byen, men uten å råkline på dansegulvet.

Så en dag er det hun som tar med seg meg hjem, og det virker som om vi har blitt godt kjent, vi har kyssa litt og alt er god stemning. En film blir til tre, hun koser seg i armkroken og vi tenner stearinlys, spiser varm kveldsmat og koser oss. Det magiske øyeblikket hvor klærne forsvinner er helt perfekt, og vi rocker skikkelig dansk bolle, med rød pølse på og hele sulamitten, det er fyrverkeri og jazz hands og jeg vet ikke hva. Vi koser på hverandre til vi sovner.

Tror jeg. Det som egentlig skjedde var at jeg sovnet, og det var jeg tydeligvis alene om. Klokka fire våkner jeg av at noen beveger seg, og brutalt ytrer «Jeg tror du må gå nå, jeg. Jeg skal på jobb i morgen.» Og siden har vi ikke sett hverandre.

Hva faen? Jeg nekter å tro at jeg plutselig både har blitt så dårlig i sengen og i tillegg på kort tid har mistet all evne til å oppdage det selv. Kan noen jenter forklare meg hva som har skjedd her?

PS: For øvrig er jeg også fly forbannet over at jeg ikke er eneste gjesteblogger her lenger. Hvem er disse noksagtmenneskene «Marte» og «Joddo»? Er jeg ikke god nok for deg lenger, Thomas?

Buksa di

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

Du blei med meg inn på rommet mitt og tok av deg alle klærne, tok av meg alle klærne og la deg tett inntil og holdt rundt meg, vi var i himmelen begge to, tenk så godt det var å kjenne at vi ikke var aleine, men hørte sammen med den andre, tenk så godt det var å vite at vi passa på hverandre, tenk så godt det var å elske med hele hjertet, tenk så myk og god en kropp kan bli, tenk at det beste i hele verden er å bare ligge inntil hverandre når man passer sammen og vokser sammen og blir til én, helt til morgenlyset såvidt trengte seg gjennom gardinene og du forlot meg mens jeg sov.

Du rakk å buste til håret mitt, sånn som den apa i den gamle reklamen, vøttø. Og du huska å legge igjen noe, sånn at vi blei nødt til å møtes igjen ved en seinere anledning.

Det var meninga å ringe, men i og med at jeg var tydeligvis var så snydens at jeg ikke kan huske episoden har jeg et problem: Jeg aner ikke hvem du er.

Hvem eier denne TDK-buksa i str 32″ 32″? Og hvor langt unna sannheten er denne rekonstruksjonen?

Buksa di

Æ e så glad i buksa di

Noen som klarer å finne den reklamefilmen, forresten? Åååh, hadde jeg bare visst hva det var reklame for…

I Oslos mørke smug og bakgater

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

Jeg har fått noen treff via søkeordet massasje, og jeg tenkte jeg skulle se hva som havna over meg i søkemotorene. Plutselig og uten forvarsel befant jeg meg på et nettsted à la finn.no, bortsett fra at det ikke akkurat var eiendomsmarkedet jeg kunne lese annonser fra.

Det første som slo meg var at mens 73 kvinner tilbød eskortetjenester i Oslo, var det ingen menn. Er det sånn at det er mangel på tilbudssiden her, eller er det bare at etterspørselen ikke eksisterer fordi alle menn tilbyr gratis eksorte? Altså, hvis du er hyggelig og grei, tilbyr å spandere kino og en bedre middag… ja, la meg si det sånn at du ikke har noe å tape på å sende meg ei melding og spørre om jeg har lyst.

I dag har jeg altså lært meg hva som er «spansk», hva som er «fransk» og hva som er «gresk». I forlengelsen av dette har jeg også blitt litt skeptisk (Eller, altså, skeptisk og skeptisk, jeg vurderer nesten å ringe ei av dem og be henne forberede et treff) til de av vennene mine som samles til rollespillkvelder på regelmessig basis:

Ordbok: rollespill

Rollespill er en tjeneste som går ut på at kunden får sine innerste fantasier oppfyllt. Fantasien hver enkelt kunde har er veldig forskjellig fra person til person. De mest vanlige er lærerinne, skolepike, fengselsbetjent m.m. Annonsørene som har lagt seg under Rollespill, er behjelpelig med å oppfylle kundens fantasier og drømmer hva det enn måtte være, selv om annonsørene selfølgelig har sine begrensninger.
Det beste er å ringe litt i god til slik at annonsøren får god tid til å forberede treffet.

Oppdatering: Etter å ha møtt bekymring hos gode venner vil jeg gjerne presisere at det var vennene som driver med rollespill jeg vurderte å ringe, ikke eskortedamene.

Ærede skeptikere:

Publisert
Skribent
marte

For å ta det første først. En ubeskrivelig stor takk til deg Thomas, for å poste det smekreste bildet du kunne finne på harddisken – det skal uten tvil gjengjeldes en vakker dag! :)

Ja. Navnet er Marte. Masse grått inni, Thomas? Hm. Nuja, jeg får vel ta i mot det som kommer fra din kant inntil videre… (It’s OOON now, bii…hulebetennelse) :-O

Ellers er det vel på sin plass å innta en noe ydmyk rolle som sistemann i flokken her, og innvie eventuelle ukjente og uvitende i min nåværende posisjon i universet? Jeg er som de fleste sikkert har skjønt allerede ganske så jevngammel med bloggens høvding og er for tiden bosatt i Trondheim grunnet sosialantropologistudier på NTNU..

Ellers er det vel ikke stort annet å si i denne første omgang enn at jeg er takknemlig for å ha et sted å rable ned mine skriblerier og at jeg skal gjøre et så godt forsøk som mulig på å være noenlunde effektiv her også.
I likhet med skolearbeidet, that is.

Så får dere heller holde ut til jeg har blitt varm i trøya.

Ha en strålende dag! :)

Ikke tull med nissen

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

Å, det er skikkelig godt med julebrus! Og marsipan og kakemann og koselig med granbar. Kjøpe gaver til Søs og lese tegneserier.

Men hei. Ærlig talt. Det er oktober.

Djises. Ikke stikk kjepper i romjula. Vent med å kjøpe godteri med rød innpakning til det har blitt desember, så får vi det så mye koseligere!