Journalister i fåreklær?

Jeg jobber med en blogganbefalingstjeneste som heter Sonitus. Den skal vise vei til de gode innleggene og de gode bloggene du ikke visste fantes. Den skal scanne alle de dårlige blogginnleggene, så du slipper. Den skal peke på de gode postene, og sortere ut det du ikke trenger å lese.

Nå om dagen tråler jeg nettet etter gode blogger jeg kan inkludere for å gi tjenesten et godt utgangspunkt. Dermed har jeg kommet borti problemstillingen: Hva skiller egentlig en blogg fra en meningsspalte?

Hvis jeg kaller meg blogger, samtidig som jeg kler bloggen min i annonsene til et medieselskap som betaler meg for å skrive, er det da slik at jeg «jobber med bloggen min» eller at jeg har blitt journalist i en nettavis? Er det avgjørende om det fins en ansvarlig redaktør?

Vanligvis hadde jeg nok ikke brydd meg så mye. Jeg syns det er flott medieaktører som Nettavisen utforsker utradisjonelle måter å produsere stoff på. Kanskje dette er en av veiene til en mulig ny forretningsmodell etter papiravisens død? Spørsmålet er bare om jeg skal ta med Nettavisens mest profilerte blogger når jeg lager en slags forvokst lenkeliste.

Blogger som Gunnar Stavrums og Elin Ørjasæters er gode eksempler på hva jeg mener.

I bunnen av Stavrums blogg går det klart fram at den består av «personlige ytringer fra utgiver av bloggen», formodentlig i motsetning til at man skal kunne stille ansvarlig redaktør av Nettavisen til rette for bloggens innhold.

Denne disclaimeren står på alle Nettavisens blogger. Det som er spesielt artig med at det står på Stavrums blogg er at bloggeren det er snakk om tilfeldigvis også er ansvarlig redaktør for Nettavisen.

I likhet med Stavrum går jeg ut fra at også Ørjasæter, erfaren spaltist, som har bloggen sin dekket med reklame fra Nettavisen, får lønn eller tilsvarende ytelse for å stille sitt fremragende innhold tilgjengelig for Nettavisens annonseavdeling.

Vi trenger den tjenesten Sonitus kan bli til å kunne finne de gode blogginnleggene uten å måtte lese alt rælet. Men trenger vi den for å finne mainstream-journalister i bloggforkledning? Er Stavrum og Ørjasæter journalister eller bloggere?

5 kommentarer til «Journalister i fåreklær?»

  1. Jeg synes personlig at grensen bør gå mellom dem som er lønnstakere hos utgiver og næringsdrivende. Gunnar Stavrum er lønnstaker i Nettavisen, jeg er det ikke. Du sier du «går ut fra» at jeg får lønn eller tilsvarende ytelser. I Nettavisen får jeg akkurat det samme som andre bloggere der, en andel av annonseinntektene til bloggen (basert på trafikktall på min blogg). Så da er jeg vel en hundre prosent blogger? Jeg oppfatter meg i hvert fall selv slik :-)

  2. PS: Grensen kan også settes ved om man er underlagt en redaktør eller ikke. «Bloggene» til kommentatorene i dagsavisene (f.eks. i VG og TV2 der de kaller det «blogg» når de legger kommentarer fra fast ansatte ut på nett) er underlagt TV2s redaktører. En blogger som er sin egen redaktør er en «ekte blogger». Jeg er min egen redaktør.

  3. Slik jeg skjønner deg kan man da skrive fast for en avis og få betalt for det, men likevel ikke være journalist.

    Litt på siden: Hvis Nettavisen får flere dyktige bloggere som deg selv, trenger de da lenger journalister til å skrive meningsartikler? Ikke at det er noe i veien med at bloggere tar over arbeidet til journalister – jeg syns rett og slett bare det er spennende.

    Håper Stavrum også finner veien hit. Jeg lurer på hva han har tenkt om bloggen sin.

  4. Det er noen problemer ved å la grensa gå ved redaktøren også. Hvis en gruppeblogg utnevner en slags leder til å ta redaktøransvar, er de da en avis?

    Ved begge grensene du nevner, vil Stavrum alltid opptre som journalist når han publiserer tekst. For det er vel vanskelig å skille mellom person og redaktøren, hvis den det er snakk om driver med samme geskjeft både dag og kveld? På den annen side burde vel også redaktører kunne ha et privatliv…

    Uansett er kanskje ikke distinksjonen mellom bloggere og journalister så viktig, sett bort fra hva jeg skal gjøre med Sonitus.

  5. En blogg handler vel mest om formen / formatet noe skrives i, ikke om man får betalt eller ikke – eller blogger på plattformen til en nettavis eller ikke. I England var 2006 året mediene virkelig begynte å lansere gene blogger på en viss skala, selv om mange journalister slet med å skrive i dette formatet til å begynne med. Men en person som f.eks Roy Greenslade har jo skrevet bloggen sin for MediaGuardian siden ca 2006, skriver helt klart en blogg (som skiller seg radikalt fra mediespalten han skriver eller skrev for Evening Standard), og får betalt for det. Her er det egentlig bare norske medier som har tatt sin tid med å teste ut lignende ting, men Nettavisen er jo langt fra den første norske nettavisen som har eller har hatt blogger. Men gitt at denne typen blogger publiseres på en medieplattform under en ansvarlig redaktør vil de nødvendigvis måtte forholde seg til redaktørplakaten, medienes retningslinjer osv. Forøvrig er jo dette med å knytte til seg blogger, som går mer i dybden av et saksområde enn hva nyhetsdekningen makter, noe mange internasjonale medier har gjort aktivt som et svar på kritikken om at de ikke foutså finanskrisen i 2008 (noe jeg foreslo ville skje i bidraget mitt til boka «Playing Footsie with the FTSE: The great crash of 2008 and the crisis in journalism http://kristinelowe.blogs.com/kristinesweb/2009/11/blogging-the-crash-how-blogs-transformed-and-challenged-mainstream-media-coverage-of-the-credit-cris.html )

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *