For ikke lenge siden flytta jeg ut. Hør, ingen tar det like seriøst som meg. Den leiligheten var livet mitt, OK? Jeg elsket hver eneste lille del av møbel som sto der. Det var ikke bare en haug av saker og ting som ble ødelagt, det var MEG! Fjellbirkeland skal bli bra, tror jeg. Kjempefint.

Gruppepresset er stort, og jeg har valgt å krype til korset. Orker ikke mer, jeg bukker under. Det var opprinnelig meninga at denne bloggen skulle være et sted for meg, og meg alene. Likevel tok det ikke mer enn noen få uker før denne revolusjonære omveltninga. Alle de store og respektable bloggerne har gjort det, så jeg er ikke i dårlig selskap når jeg nå introduserer Bare Thomas’ nye gjesteblogger: Just Maximilian!

Just er en gammel venn av meg, født, oppvokst og bosatt på Nøtterøy utafor Tønsberg. Vi er på mange punkter rake motsetninger. Sjøl er jeg en håpløs romantiker, Just er en uavvennelig playa av verste sort. Mens jeg liker å gjøre ting ordentlig, liker han å gjøre akkurat det som trengs, og kanskje litt mindre. Han er egentlig ganske teit, når jeg tenker meg om.

Det er umulig å skjønne hvorfor, men ingen tiltrekker seg hunkjønn som Just. Han påstår at han ikke kjenner hemmeligheten sjøl, men jeg mistenker at jentene liker måten de ikke helt veit hvor de har ham.

Hans aller verste side er kanskje at han er god til alt han gjør. Sabla irriterende.

Hvorfor, spør du? Eller hva de to temaene har med hverandre å gjøre? Det er billigere enn en film, og det er gratis kaffe.