Jenta med de heite buksene, del II

Jenta med de heite buksene er en sann historie fra min ville og eksentriske fortid som Don Juan. Les del I først, hvis du vil oppnå den komplette leseropplevelsen.

Det burde være unødvendig å si, men det gikk rett til helvete. Jeg tror ikke det kunne gått mer til helvete. Hvis vanlige stevnemøter kan gå til helvete, definerte dette stevnemøtet et nytt helvete for folk som er for slemme for å komme til helvete og fortjener et helvete som er varmere, mer pinefullt og har større mygg. Jeg kræsja og brant opp. Nå når jeg tenker over det, tror jeg ikke engang jenta som er aller heitest når hun har på seg bukser i det hele tatt fikk med seg at hun var på et stevnemøte, så dårlig gikk det.

Tidlig på kvelden gikk hun for den sedvanlige bokhylleinspeksjonen, hvor man prøver å finne ut noe om en person ved å se gjennom hva som står i bokhylla hans. For å i det hele tatt komme fram til bokhylla måtte hun først velte seg gjennom alt rotet mitt som lå på gulvet rett foran den: Ca. halvannen kubikkmeter med klær, tomme pappesker og gammelt kjøkkenutstyr. Deretter måtte hun flytte unna kartonger med sigaretter og ustrukturerte mengder med røkelsepinner og gaffateip før hun såvidt kunne skimte hyllas egentlige innhold: «Sex in the Suburbs» av Jennifer Skully, «Slik blir du husets herre» av Jon Almaas og et par tegneseriebøker. Jada, hun er litteraturviter, og du kan tro jeg imponerer med kvalitetsprosa(!)

For et inntrykk jeg må ha gitt, som var sliten og ikke sa noenting i løpet av hele kvelden – eller, det er ikke helt sant, av og til drista jeg meg til å svare på et spørsmål, og da svarte jeg ting som jeg syntes var skikkelig teit sagt. Hva er egentlig i veien med meg?

Heldigvis kan jeg angre lavmålssvarene nå, siden jeg tror hun leser her på bloggen innimellom. Alt det følgende er sjølsagt omtrent det motsatte av hva som datt ut av munnen min i øyeblikket:

Dementier

  • Indrefilet med bacon- og soppstuing er godt, men du må smake på den ovnsbakte kyllingen min en gang også. For øvrig har jeg bare laga stuingen akkurat sånn én gang før, så jeg har sikkert litt å gå på.
  • I håpet blir jeg aldri så gammel at kyss slutter å bety noe for meg. Jeg tror knapt jeg har holdt noen i hånda uten å mene noe med det, og hvis noen kysser meg, glemmer jeg det aldri.
  • Jeg skulle ønske vi hadde ei hytte i familien, som jeg kunne rømme til og være litt borte fra alt.
  • FTW kan godt bety For The World hvis du vil, det er egentlig mye finere enn For The Win.
  • Jeg veit ikke om jeg liker deg best når du er full eller edru, for jeg har aldri sett deg skikkelig full, men sannsynligvis liker jeg deg bedre når du er edru, med mindre jeg er full sjøl.

[bloggrevyen]
Finn ut hvordan hun reagerte på den usedvanlig teite oppvisningen min i del III, lørdag klokka tolv!

Jenta med de heite buksene, del I

Jenta med de heite buksene er en sann historie fra min ville og eksentriske fortid som Don Juan. Dette er begynnelsen.

Dette er ikke et datehælvete a la Mihoe, men jeg har vært på stevnemøte med ei jente som er så heit at alle vil ha sex med henne når hun har på seg dongeribukser. Tok mot til meg og sendte ei tekstmelding. Jeje, ei tekstmelding. Hadde jeg virkelig hatt motet, hadde jeg nok ringt, sjøl om hun ikke liker å snakke i telefonen.

Hun er trivelig – nei, mer enn det, hun er bra. Super. Jeg hadde ikke rygga. Hun er en sånn en som er så bra at hun ligger i en annen divisjon enn meg sjøl, hun er en av de uoppnåelig bra damene. Hun er søt når hun drikker øl med begge hendene, eller når hun snur for å hente ølboksen hun satte fra seg ute et sted fordi hun har ombestemt seg og har lyst på mer, eller når hun legger om stemmen når hun snakker med meg, men forklarer det bort med at det er søstera hennes på telefonen som hun snakker med annerledes stemme til. Hun er pen når hun ser på meg og smiler og forteller om hvor fint hun har hatt det i det siste. Hun er deilig når hun ler og viser meg hvordan hun viser fram formene sine når hun er full, og hun er heit når hun har på seg bukser. Hun er vakker når hun lener seg til siden og strekker seg etter telefonen. Hun er herlig når hun sier at hun skal sette på en sang og danse for meg, for deretter å sette på en sang og danse for meg. Og jeg har vært på stevnemøte med henne.

Fy faen, for ei dame. Jeg sier det igjen: Jeg hadde ikke rygga.
[bloggrevyen]
Finn ut hvordan det gikk i del II.

Å blogge eller ikke blogge: For personlig?

Damer – jeg går rundt og tenker på dem. Jeg drømmer om dem når jeg slumrer på T-banen på vei til jobb, jeg faller hen til å stirre ut av vinduet og dagdrømme når jeg sikkert heller burde skrevet på et eller annet, jeg lurer på hvor de er når jeg spiser middag for meg sjøl eller når jeg har selskap av en koseisbjørn om natta. Det er jo ikke rart denne bloggen handler mye om jenter.

Ja, jeg sover med et kosedyr.

Jeg har altså et par pikehistorier på lager som fingrene formelig brenner etter å publisere på internettene, også lurer jeg litt, da, hvor mye man skal fortelle. Noen syns da det kan bli «for personlig» å utlevere seg over tubene, mens andre blåser en lang marsj. Begge sider er representert i dette kommentarfeltet. (Atter andre kommer fra søkemotorer, og vi veit jo hva slike folk er ute etter… Men slike gidder jo verken stemme eller kommentere, så de teller ikke.)

Det jeg lurer på er hvor mye jeg skal avsløre for dere gjennom bloggen.

[poll id=»2″]

Spenningsforskjellforskjeller

Har du noen gang prøvd å plugge en transformator som er beregna for det amerikanske strømnettet (og ingen andre strømnett) inn i en norsk stikkontakt?

Prøv, det er kjempegøy. Men ta forhåndsregler: Ikke ha noe brannfarlig i nærheten, finn ut hvor sikringsskapet er før du begynner og vær forberedt på å måtte skaffe en ny transformator.

Det siste punktet hadde du jo uansett måttet gjennom, med mindre du kan tenke deg å bare bruke vekkerklokka di i Amerika.

6 ting som bråker

Lyd kan være fryktelig høyt, og jeg har på en måte blitt vant til det. Vekkerklokka ringer aldri høyt nok, ørene piper etter jeg har vært på konsert. Av og til bruker jeg ørepropper på konsert, men jeg sover alltid uten.

Foreldre og lærere har i mange år snakka om selektiv hørsel, at jeg later som ingenting hvis jeg ikke har lyst til å høre. Sjøl er jeg ikke helt med på disse tonene, og mener at jeg hørselen er ganske god, men at det skal litt til å få oppmerksomheten min. Har du først fått oppmerksomheten min, er det derimot like vanskelig å bli kvitt den.

Jeg håper den siste nyanskaffelsen er verdig min underbevissthets oppmerksomhet. Om den holder det den lover, vil jeg komme meg opp om morgenen, men kanskje få et annet problem. 8 timer eksponering for 90 db er nemlig like skadelig for hørselen som 4 timer på 95 dB, 2 timer på 100 dB, 1 time på 105 dB, en halvtime på 110 dB og 15 minutter på 115 dB.

Ting som bråker:

6. Normal stemme, 50 dB
5. Høy trafikkstøy, 80 dB
4. Arbeidsmiljøet på serveringssteder (maksgrenser), 90 dB konstant og 100 dB i toppene
3. Boring i betong, 100 dB
2. Arbeidslivets grense for krav om hørselsvern, 110 dB
1. Den nye vekkerklokka mi, opptil 113 dB

What would you think if I sang out of tune?

Jeg er tilbake i byen som lukter så godt. Bursdagene til jenta jeg var forelska i på ungdomsskolen har blitt tradisjon, og det er hyggelig å treffe gamle kjente i år også. Det er tross alt et år siden forrige gang jeg hilste på den søte venninna hennes og ikke huska hva hun het.

Disse tidlig sommer-feiringene pleier å være ganske ålreite. Grilling og hva driver du med og hvor i verden er du, avløst av musikk og sofaplass og å lure på om man skal på byen til man finner ut at det sannsynligvis er triveligere å bli. Kalaset hadde nok vært en suksess i år også, hadde det ikke vært for at jeg bestemte meg for å ødelegge moroa ved å drikke meg dritings.

Halvveis i festen hadde jeg drukket meg tom og bestemte meg for å synge drikkeviser for å få en unnskyldning til å bælme vilt fra alle andres glass hver gang et vers var ferdig. De andre begynte å se litt rart på meg omtrent da de ville i Reinert med beinet anfalt. (Det er jo ikke halvveis i sangen engang!) Etter tirsdag i Seven drunken nigts begynte vennene mine å prøve å sette på annen musikk, men det stoppa meg ikke fra finne valnøtter midt i Jaktprat – også jeg som aldri har satt mine ben i en racket.

Jeg velta stoler og ødela grillen, nekta å høre på CD-samlinga i huset og insisterte på å få spille sanger fra iPoden min, kjefta på kjøkkengjengen fordi de delte festen i to og kjefta på verten fordi hun ikke hadde invitert alle de andre vennene mine som jeg har blitt kjent med i andre sammenhenger. En herlig kveld – jeg stortrivdes!

Da jeg kjente at jeg blei kosesjuk seint på nachspielet og tok det som et tegn på at det var best å gjøre retrett, gjorde jeg også den store oppdagelsen at jeg var den siste som gjorde nettopp det. Jeg var på fest med Bare Thomas.

Som du skjønner kan jeg være ganske sjarmerende. Nå er det et år til neste gang jeg skal hilse på den søte venninna til jenta jeg var forelska i på ungdomsskolen og ikke huske hva hun heter.

/aaaaaargh/

Jeg kjører nå WordPress My. Mju om du vil. Em ju. μ.

Først trodde jeg alt gikk bra. Nå ser det likevel ut som om jeg har føkka til alt som er av gamle lenker, samtidig som alle nye lenker blir skikkelig teite. Hva som verre er: Jeg har sannsynligvis ikke tid til å gjøre noe med det før på torsdag.

Folk som har sett ei .htaccess-fil før og veit hva den gjør må gjerne melde seg frivillig til å hjelpe, altså. Eller noen som kjenner μ, for den saks skyld. Alle hint i riktig retning belønnes med minst en halv jomfru i himmelen, og den som løser problemet etter skal jeg sende en klem i posten.

Helt spesifikt består problemet i at μ ikke vil la meg sette opp permalenker uten et prefiks «blog». Jeg kan tenke meg to løsninger: Enten skrive om alle adresser som ligner på mine gamle permalenker til de nye permalenkene mine, eller hacke ned μ til å la meg gjøre som jeg vil. Uheldigvis veit jeg ikke hvordan, skal snart på jobb, må sove og har ikke tid til å lære nye ting akkurat nå.

Grump.

Stykke opp bestillinger for å unngå toll?

T-skjorter fra Internett er herlige. Jeg har lyst på mange av dem, til å kjøpe dem, bruke dem, spise dem, prreciousss

Nå som dollaren er rekordsvak blir klærne også rimelige nok til å kjøpe. Hodepinen oppstår i tollregelverket. Hvis du kjøper flere enn to t-skjorter av gangen går du jo over den magiske tollgrensa på 200 kroner. Vil det da lønne seg å kjøpe to og to t-skjorter, så man slipper toll, eller vil det lønne seg å samle opp alt i ei kjempebestilling for å få lavest mulig fraktkostnader?

Dette har ligget i bakhodet på meg ganske lenge, og jeg har endelig tatt meg sammen og regna på det.

Bestill alt på en gang hvis du handler fra thinkgeek. Bestill to skjorter av gangen hvis du handler fra tshirthell.