Julebrus

Hvordan kunne jeg glemme følelsen av å drikke brus fra glassflaske? Plastflasker kan jo ikke måle seg. Hvorfor bruker vi egentlig plastflasker i det hele tatt?

Det går oppmot en sixpack om dagen her i huset, og jeg bor alene. Ved nyttår har det nok gått over.

Å, jeg kjenner jeg får lyst på brus bare jeg snakker om glassflasker. Nå er det kullsyretid igjen!

Sitter fast i et av kroppens hulrom

Jeg har mye jeg kan få gjort, og jeg har tid til å gjøre det! Jeg kan ordne det ene og det andre, og jeg slipper å bli distrahert av sånne ting som for enhver pris MÅ ordnes først, som f.eks. eksamen. De tinga der er ferdiggjort til uti januar en gang.

Det er rett og slett diggbart. Jeg kan ta så mange bilder jeg vil, og knote med å lære meg nye språk. Jeg kan lage fancy middag, skrive manus til et danseteater eller bygge mitt hittil største pepperkakehus.

Så hvorfor ikke? Her er to av kroppsdelene mine:Fingeren minRumpa mi Vakkert, ikke sant? De to har nærmest grodd sammen i det siste. Jeg får den ikke ut. Det er nesten så det begynner å kile i drøvelen.

Nok får være nok. Snart skal de skilles. Bare én episode Freaks and Geeks til først. Kanskje to. Men så, dere, så skal dere få en helt annen kjele med fisk.

Edit: Det slo meg at jeg har skrevet om å få ut fingeren uten å ha inkludert fraser som finger opp i rumpa eller analfingring. Da kan jeg i alle fall ikke klage over statistikken.

Bestemorvafler

Nå er det lenge siden jeg har sett besteforeldre. Jeg har bestemødre i Molde og Kristiansund, og det er litt for langt unna for helgebesøk. I utgangspunktet får jeg ikke sett dem til jul i år, heller. Men jeg har litt av dem med meg.

Jeg tror for eksempel at det ligger litt bestemor i meg når jeg lager mat. Ikke helt bestemor, for maten hennes er sjølsagt bedre, men vi håndterer i alle fall oppskrifter på samme måte.

I går lagde jeg vafler av noen egg og en del sukker, litt melk og passelig med mel, det jeg hadde stående av rømme og surmelk, og satte krona på verket med litt mer smør enn man trenger.

Fordelen med å lage ting på denne måten er at jeg slipper å lære meg hvordan man bruker litermål. Jeg har faktisk ikke litermål, og det er helt greit. Akkurat hvor mye som gikk med av hver ingrediens aner jeg ikke, men det er nok omtrent like mye som bestemor ville ha brukt, det er jeg helt sikker på.

Monopol

Fem og fire. Stå over en runde.

Jeg hadde gått et par runder. Ærlig og redelig hadde jeg bygga meg opp en solid liten formue, jeg hadde bedre utsikter enn noen av de andre. Ærlig og redelig. Jeg jukser aldri. Eneeier av fergene og fire hus på Rådhusplassen. Dette gikk veien, jeg hadde allerede vunnet i hodet mitt og gitt de andre spillerne lange tirader om hvor heldig jeg hadde vært og at det helt sikkert ble deres tur til å vinne neste gang, eller gangen etter. Jeg hadde tatt bilder av både brettet og spillerne, hengt opp bildene på veggen og lagt dem ut på Internett.

Av og til glemte jeg nesten at jeg passerte Start, men det gikk bra, jeg fikk alltid innkassert til slutt. Det var ikke så farlig om jeg en sjelden gang ble satt i fengsel, og jeg delte generøst ut gebursdagsgratialer i hytt og gevær. Det gjorde vel ingenting fra eller til.

Så skjedde det. Sjansekort. Jeg så at han la det øverst da han stokka korta på nytt, men jeg så det ikke likevel. Han kunne vel ikke…? Joda. Alle mine hus og hoteller brenner. I helvete. Nå, over et halvt år seinere, er det fremdeles veldig vanskelig å få to like på terningen. En femmer og sex gjør ikke samme nytten. Jeg vil ut av dette fengselet, men må vente til det er min tur igjen.

Jeg håper ingen går hen og vinner før det blir min tur igjen. Om noen kunne være så snille at de kunne lære meg å jukse? Jeg veit ikke hvordan.