What would you think if I sang out of tune?

Jeg er tilbake i byen som lukter så godt. Bursdagene til jenta jeg var forelska i på ungdomsskolen har blitt tradisjon, og det er hyggelig å treffe gamle kjente i år også. Det er tross alt et år siden forrige gang jeg hilste på den søte venninna hennes og ikke huska hva hun het.

Disse tidlig sommer-feiringene pleier å være ganske ålreite. Grilling og hva driver du med og hvor i verden er du, avløst av musikk og sofaplass og å lure på om man skal på byen til man finner ut at det sannsynligvis er triveligere å bli. Kalaset hadde nok vært en suksess i år også, hadde det ikke vært for at jeg bestemte meg for å ødelegge moroa ved å drikke meg dritings.

Halvveis i festen hadde jeg drukket meg tom og bestemte meg for å synge drikkeviser for å få en unnskyldning til å bælme vilt fra alle andres glass hver gang et vers var ferdig. De andre begynte å se litt rart på meg omtrent da de ville i Reinert med beinet anfalt. (Det er jo ikke halvveis i sangen engang!) Etter tirsdag i Seven drunken nigts begynte vennene mine å prøve å sette på annen musikk, men det stoppa meg ikke fra finne valnøtter midt i Jaktprat – også jeg som aldri har satt mine ben i en racket.

Jeg velta stoler og ødela grillen, nekta å høre på CD-samlinga i huset og insisterte på å få spille sanger fra iPoden min, kjefta på kjøkkengjengen fordi de delte festen i to og kjefta på verten fordi hun ikke hadde invitert alle de andre vennene mine som jeg har blitt kjent med i andre sammenhenger. En herlig kveld – jeg stortrivdes!

Da jeg kjente at jeg blei kosesjuk seint på nachspielet og tok det som et tegn på at det var best å gjøre retrett, gjorde jeg også den store oppdagelsen at jeg var den siste som gjorde nettopp det. Jeg var på fest med Bare Thomas.

Som du skjønner kan jeg være ganske sjarmerende. Nå er det et år til neste gang jeg skal hilse på den søte venninna til jenta jeg var forelska i på ungdomsskolen og ikke huske hva hun heter.

/aaaaaargh/

Jeg kjører nå WordPress My. Mju om du vil. Em ju. μ.

Først trodde jeg alt gikk bra. Nå ser det likevel ut som om jeg har føkka til alt som er av gamle lenker, samtidig som alle nye lenker blir skikkelig teite. Hva som verre er: Jeg har sannsynligvis ikke tid til å gjøre noe med det før på torsdag.

Folk som har sett ei .htaccess-fil før og veit hva den gjør må gjerne melde seg frivillig til å hjelpe, altså. Eller noen som kjenner μ, for den saks skyld. Alle hint i riktig retning belønnes med minst en halv jomfru i himmelen, og den som løser problemet etter skal jeg sende en klem i posten.

Helt spesifikt består problemet i at μ ikke vil la meg sette opp permalenker uten et prefiks “blog”. Jeg kan tenke meg to løsninger: Enten skrive om alle adresser som ligner på mine gamle permalenker til de nye permalenkene mine, eller hacke ned μ til å la meg gjøre som jeg vil. Uheldigvis veit jeg ikke hvordan, skal snart på jobb, må sove og har ikke tid til å lære nye ting akkurat nå.

Grump.

Stykke opp bestillinger for å unngå toll?

T-skjorter fra Internett er herlige. Jeg har lyst på mange av dem, til å kjøpe dem, bruke dem, spise dem, prreciousss

Nå som dollaren er rekordsvak blir klærne også rimelige nok til å kjøpe. Hodepinen oppstår i tollregelverket. Hvis du kjøper flere enn to t-skjorter av gangen går du jo over den magiske tollgrensa på 200 kroner. Vil det da lønne seg å kjøpe to og to t-skjorter, så man slipper toll, eller vil det lønne seg å samle opp alt i ei kjempebestilling for å få lavest mulig fraktkostnader?

Dette har ligget i bakhodet på meg ganske lenge, og jeg har endelig tatt meg sammen og regna på det.

Bestill alt på en gang hvis du handler fra thinkgeek. Bestill to skjorter av gangen hvis du handler fra tshirthell.

Passiv trakassering

Veit du hva, det hadde ikke falt meg inn å voldta deg. Jeg hadde ikke rana deg heller, ikke engang banka deg opp. Jeg er en sånn en som aldri har slåss. Jada, folk har gått løs på meg i hine hårde dager, men det ligger ikke naturlig for meg å slå tilbake.

Jeg har ikke pupper. Jeg kan leve med det. Kan du? Uten å bli vettskremt hver gang du ser meg, mener jeg. Blir du redd hvis jeg tilfeldigvis skal gå hundre meter i samme retning som du skal? Ja, løp din vei, du. Jeg burde vel være takknemlig for at du ikke dro opp en spray fra veska og forsvarte deg. Det var tross alt ikke mer enn tjue meter mellom oss da du runda hjørnet, rett før spurten. Jeg burde skjønne såpass, hvis jeg er i nærheten av deg og du ikke kjenner meg, da må jeg jo være en voldtektsmann, raner eller morder, eller kanskje bare ute etter helt vanlig trøbbel. Jeg har jo tross alt et lem som henger og dingler mellom beina.

Beklager at jeg har feil kjønn. Jeg skal gjøre mitt beste for å ikke skremme deg neste gang. Gå en annen vei enn jeg skal, for eksempel. Det er jo det minste du kan forlange.

Roskilde 2008: 35 ting å huske til Roskilde 2009

Dette er en kombinasjon av glupe ting jeg har gjort, og det motsatte av noen teite ting jeg har gjort, sånn at jeg kan lære av alle mine erfaringer til neste gang. Du også, hvis du vil.

  1. Pakk alle plagg i sine helt egne brødposer. Storm kan være jævlig vått, men du er tørr uansett. Dessuten tar enkelte store ting mindre plass på den måten.
  2. Ta med det STORE teltet. Tungt å bære, men digg å sove i.
  3. Hvis klærne dine blir våte, skift med en gang. Hvis ikke blir du syk, og det er verre enn det høres ut som når du er full.
  4. Alltid ha en snerten liten regnværsponcho i plastikk i baklomma. Vejret skifter fort på Roskilde.
  5. Ikke gi billetter i gave til noen du ikke kjenner godt nok. Det kan hende de ditcher deg.
  6. Plant blomster rundt teltet eller campen første solskinnsdag. Det er skikkelig koselig.
  7. Grav en dike rundt teltet eller campen første regnværsdag. Den kan fort holde deg tørr.
  8. Ta med øl hvis du skal sitte lenge i kø. Kø kan fort bli en fest :-)
  9. Ikke lån bort klær til noen du ikke har regelmessig kontakt med hjemme.
  10. Hvis du har kjæreste, sjekk at ingen har lagt igjen BH’en sin i soveposen din for å være kjipe før du drar.
  11. Ignorer sykdom.
  12. Klarer du ikke ignorere sykdommen, bør du legge deg til å sløve i partyteltet, for der får du frisk luft. Kom deg ut av ditt eget telt om morgenen så du ikke blir sykere.
  13. Man venner seg til pappvinen på festivalområdet etter en halv kartong, eller enda tidligere hvis du har drukket øl først.
  14. Det er en god idé med Fisk til frokost.
  15. Hvis du synger drikkeviser i fremmede camper, er de ofte troende til å donere en lille tår etter hvert vers.
  16. La campen ha et fast møtested i nærheten av Orange før de største konsertene. Det er stilig å stå sammen med mange kjente på konsert.
  17. Folk du møter på Roskilde Festival are your friends. You’ll never be the same again. (Come on!)
  18. Pakk lett.
  19. En gang til: Pakk lett.
  20. Det er ikke verdens undergang å måtte kjøpe en genser eller ei t-skjorte fra festivalen. Pakk lett.
  21. Pakk lett. Skjønt tegninga nå?
  22. Ikke ta med bagasjen i køen på vei inn. Del opp køståinga i to puljer, når første pulje har kommet inn, kan resten hive bagasjen over gjerdet og begynne sin økt.
  23. “Stå i kø” fra lørdag ettermiddag/kveld. Kø er som sagt fest. Del opp i puljer først når køen tetter seg.
  24. Det er helt legitimt å slå opp et yttertelt mens man fester i den første køen, men husk å ta det ned før køen tetter seg. Andre pulje slår ned teltet.
  25. Ta en dag eller to i Roskilde sentrum. Gå, ikke ta toget.
  26. Kjøp stormplugger fra Spejder Sport, bruk dem fra første dag, og stram bardunene jevnlig. Selv om det er sol og vindstille. Vejret skifter fort på Roskilde.
  27. Pakk ned teltet før siste natt, eller ha noen i campen til å sitte brannvakt.
  28. Ha en ren og en skitten side i teltet. Militær standard er høyre/venstre-deling, jeg liker hode/bein-deling bedre. Våtservietter og tannbørste lett tilgjengelig oppe ved ansiktet, og skittentøy så langt utafor pustevidde som mulig.
  29. Husk våtservietter. Det holder med to pakker.
  30. Tog er den beste måten å reise til og fra på.
  31. Hovedregel: Ikke ta med deg noe som det er krise å ikke få med seg tilbake. Hvis du har med deg for eksempel et kamera: Ikke ta av deg kameraveska med mindre du også tar av deg buksa.
  32. Støvler er tunge, ergo tas de ikke med, men kjøpes ved behov.
  33. Dopapir er lett og lite, og du har behov.
  34. Partytelt bør ha lett tilgang fra veien, men kan godt ligge cirka en teltbredde unna.
  35. Sist, og tilfeldigvis også aller viktigst: Stay positive! Du må kunne takle uforutsette hendelser, eksempelvis dårlig vær, telt som detter ned, venner som reiser fra deg, avlyste favorittkonserter, kjipe naboer, ødelagte sko, mer skittenhet enn du hadde tenkt deg. For å trives på Roskilde, er du nødt til å kunne finne de løsningene du trenger i enhver situasjon (henholdsvis: nye og tørre klær i kombinasjon med noe vanntett, nytt telt, nye venner, fancy konserter med et dritkult band du aldri har hørt om, ørepropper, nye sko, varmdusj til tredve kroner i kombinasjon med boblebad når du kommer hjem). Løsningsorienteringa er også noe du lærer deg av åtte dager på Roskilde Festival. Noe uforutsett kommer garantert til å skje, og du må enten takle det eller dra et annet sted. Roskilde blir aldri som du har sett for deg, men det er fantastisk likevel.

Ta vare på hinanden!

Roskilde 2008: The Chemical Brothers

The Chemical Brothers mikser en blanding av funk-, hip hop- og housemusikk sammen med ei basstromme som hadde hypnotiserende effekt på meg.

Fy faen for et lyd- og lysshow The Chemical Brothers leverte. Jeg brukte to sanger på å danse meg til transe. Det er en slags selvhypnose, en vedvarende følelse av henrykkelse eller ekstase, og det er veldig, veldig gøy fordi du er helt borte, men samtidig har kontroll.

Rytmen fløyt over i hverandre, og Chemical Brothers miksa alle sangene sømløst inn i hverandre. Jeg dansa og dansa og var helt i hundre, det var en av de beste følelsene noensinne. Et lite øyeblikk lurte jeg på om noen hadde lurt i meg noe sentralstimulerende, jeg var så fornøyd, så fornøyd, og trodde aldri det skulle ta slutt.

Brått slutt tok det likevel etter femti minutter, da idiotene på scena bestemte seg for å levere en overgang på hele fire minutter uten noen form for rytme jeg kunne holde meg i bevegelse til. Da de begynte igjen, fortsatte showet med samme intenstitet som før, men det er vanskelig å komme i en slik sinnstemning, jeg gadd ikke prøve en gang. Jeg følte meg til og med helt edru (det skjer ikke ofte på Roskilde Festival), etter å ha vært i fysisk slitsom aktivitet i nesten en time.

Et kvarter seinere forsvant noen av de jeg sto sammen med for å se på en annen konsert (Fanfara Tirana), og jeg blei med dem. Jeg liker jo egentlig ikke musikken til The Chemical Brothers så godt.

Jeg var høy på rytme. Det var femti veldig gode minutter.

Roskilde 2008: The Streets og Jay-Z

The Streets spiller britisk hip hop, det er ikke gangsta-rap eller bling i mils omkrets, men det er faktisk ganske fengende. Jay-Z spiller hip-hop med pop-preg.

Forrige gang jeg så The Streets live var også på Roskilde Festival, jeg kan ikke huske om det var i 2003 eller i 2004. Jeg kunne alle sangene, men konserten var en kjedelig affære. Han sto liksom bare der og spilte musikk.

Nå har han lært, og han har tydeligvis lært av noen som kan det de driver med. Jeg kjente fremdeles bare sangene fra det første albumet, men konserten rocka rett og slett bolle. The Streets spilte ikke på noen dedikert hip hop-scene i år, men på selveste Orange, og klarte å fri til alle titusenene av tilhørere uten problemer. Makan til scenetekke har jeg ikke vært borti på ganske lenge; Jeg er usikker på om jeg har sett det før i det hele tatt. Dette var en av de aller beste konsertene på Roskilde Festival 2008.

Jeg har aldri sett Jay-Z live før, men han har et stort navn, og du kan rett og slett ikke ha unngått å høre flere av sangene han enten har produsert eller gitt ut under eget navn. Jay-Z var et av de største navnene på plakaten på Roskilde Festival 2008.

Konserten hans var derimot ikke stort å skryte av. Han flyter på rutine og gjenkjennbarhet, det var en konsert jeg ikke ville gå glipp av nettopp fordi man jo kjenner mye han har levert. Selv om titusenene på Orange lager diamanter med hendene sine og tilber pop-hip-hop-guden, blir det likevel nokså platt, sangene er altfor kommerse og jeg syns også lyden er litt for mye produsert til at jeg har det noe gøy.

His du får sjansen, se The Streets, og hopp over Jay-Z.

Roskilde 2008: Å miste ting

Roskilde Festival 2006Creative Commons License

Roskilde 2006: Sol på festivalområdet.
Du har ikke opplevd det før du har opplevd det. Foto: Stig Nygaard

Jeg er verdensmester i å miste ting. Heldigvis mister jeg bare ting som betyr noe – det vil si at jeg har både bankkort, kamera og øl i god behold. Hvor i helvete blei det av den kiwien? Det var like før; Jeg har aldri vært nærmere.

Gresset er veldig, veldig bra, og jeg kan nesten ikke tro at det er så grønt overalt. Overalt hvor jeg setter meg ned, tenker jeg: Her kunne jeg ikke ha sittet i fjor, og ikke i 2004 heller. Dette er tidenes beste festival. (Kun én ting som mangler…)

Kameraproblemet er fiksa, så det blir fyllebilder når jeg kommer hjem igjen likevel. Det var en kombinasjon av fukt og dårlige batterier. (Det som ikke kan fikses med gaffateip og strips, er ikke verdt å fikse.)

Kristian Kompis har med sticks, og har lært meg å gjøgle med dem. Jeg lærer fort, og nå går det sidelengs. Det gjør jeg også. Går sidelengs, altså. Jeg sjangler mellom boder og konserter og mobilladerboder, og jeg skjønner ikke at det er grønt overalt, og jeg savner deg og jeg er godt inne i Roskildefylla. Roskildefylla er den fylla man er inne i hvor man er konstant full hele tida, sånn at man ikke merker det. (Jeg begynte å bli edru for to dager siden, men da skyndta jeg meg å hive i meg en øl til, sånn at det gikk over.)

Festival er livet. Jeg lever alene, men jeg lever, i alle fall. Snart er det over.