Salt og svett sjø med sol i kastene

Jeg er i Tønsberg, og det lukter her. Nei, det lukter ikke – det dufter. Det dufter av sjødritt og salt, salt brakkvann, og hvis det er sol så dufter det av solsvett hud. Krummis syns at verdens beste lukt er lukten av kjæreste. Jeg syns den salte sjølukta er bedre. I Oslo veit man ikke hvor godt sjø lukter, for det lukter ikke sjø der, selv ved sjøen. Det lukter ikke ordentlig sjø i Larvik heller, for den saks skyld.

Her er gjørme som har stivna på brygga i sola. Her er sand fra stranda eller volleyballbanen som henger igjen på skuldra. Her er lufta salt, man kan bare stikke ut tunga og smake! Det smaker krabbe, reke og champagne! Jeg skal ikke nekte for det, lufta smaker også snegler og gress, men å! – så godt det er – det smaker ordentlig snegler og gress – i motsetning til eksos, Oslo stinker av eksos. Det er gode lukter i Oslo også, men de blir tonet ned av eksoslukta. I Oslo lukter det våt asfalt når det regner. Når det regner i Tønsberg lukter det VÅT ASFALT. Og det regner oftere i Tønsberg enn for eksempel i Stavern.

PS: Søstra mi er i USA, og har vært der et år. Jeg smuglåner rommet hennes litt, og i bokhylla fant jeg en Dirty Dancing-LP. Dobbelt-cred!

Vannvogna

Den første gangen man smaker øl, trenger en ikke synes at det smaker noe godt.

Den første gangen en møter ei jente, trenger en ikke synes at hun ser spesielt bra ut – eller spesielt frastøtende heller, for den saks skyld. Etter hvert som man lærer henne å kjenne, blir hun vakrere eller styggere. Dette har ikke noe å gjøre med at hun forandrer seg rent fysisk. Ens oppfatning av noens ytre er avhengig av hvordan vi ser på personens indre. Utsikt er ikke verdt noe uten innsikt.

Fra tid til annen lengter jeg etter øl. Bli rar i hodet. Lett brisen. Flyte med strømmen. Jeg lengter etter rusen og å kjenne den brune flaskehalsen på tuborgflaska etter at man har skrapet av etiketten, lengter etter å trykke den mot leppene og ikke slippe taket før det ikke er mer væske igjen. Jeg skjønner meg ikke på avholdsfolket – kan aldri bli avholds. Humle og malt er veien til lykke på jord!

Jaggu godt jeg har et par flasker på lur.

En sommer uten Roskilde

Det er festivalsommer, med festivalsommervær og festivalsommerstemning. Akkurat idét jeg får vite at jeg både har råd og kjempelyst til å reise til Roskilde i begynnelsen av juli, får jeg også vite at her finnes ei flere billetter å oppdrive. Ønskes.

Tenk å sitte på ei ølkasse i et ukjent partytelt og høre på sær musikk med nye venner. Tenk å vasse i gjørme fullt klar over at klærne ikke kan vaskes den første uka. Tenk å gi så fullstendig faen i hele resten av verden. Tenk å bli solbrent og dele ut gratis klemmer til tilfeldig forbipasserende. Tenk å oppdage ny musikk på konserter man tilfeldigvis er innom.

Roskilde er en oase i en ørken av gnål.

Sånn ellers skal jeg jobbe litt i Alta sånn med det første.

Kvinner, jenter og damer

Mirakel prøver å definere seg sjøl, og kommer fram til at hun er jente, men ikke kvinne. Her er hun sjølsagt på feil jorde. Alle hunkjønn er kvinner, med mindre de er barn! Jenter er også kvinner, sjøl om de er søtere og mindre pene.

En dame, derimot, det er noe helt annet. Det sies at en dame er en kvinne som får en mann til å oppføre seg som en herre. Dette er kloke ord.

Damer er som røyk; de er giftige, men det skjønner man ikke før det er for sent og man ligger der og dør. I mellomtida innbiller man seg at man har det godt.

Mirakel definerer også et skille mellom gutter og menn. Etter hennes definisjoner vil jeg nok forbli gutt til jeg er godt over førti, da jeg har skjeggvekst som ei gjennomsnittlig barnerumpe. Sjøl liker jeg å se på meg sjøl som en ung mann; jeg har da vitterlig gått nedover minst 42 veier.

Dette skulle være en ode. Beklager.

God egenskap

Kjernekarer, dere veit hvem dere er: La oss velte oss i champagne og kaviar, vi må feire!

Uansett hvor blå eller grå himmelen er, uansett hvor godt vi gjør det i utdanning og arbeidsliv, uansett hvor god form vi er i.

Uansett om vi hadde en dårlig dag. Uansett om vi svei pølsa på grillen. Uansett om vi bæsja på leggen.

Én ting skal vi ha: Vi er definert som kjærestemateriale. Her skal det sprettes cider.

Om kontroll, og hvordan den forsvant

Det foregår en konkurranse i hodet til Thomas, hvor det gjelder å skjønne hva han snakker om, refererer til eller mener med det han sier. Stillinga er for øyeblikket som følger: Både Even, Kristin, Robin og Madeleine har ett poeng hver.

Her om dagen hadde jeg full kontroll. Jeg var bleik, men rakrygget. Sikker i min sak. 42 var mitt skonummer. Når jeg en sjelden gang dro på tur, bestemte jeg sjøl når jeg ville snu. Jeg hadde evnen til å være kynisk hvis jeg trengte det. Hvis du vil si det slik, var jeg kald. Og jeg var skikkelig mann, hadde min egen pistol og greier.

Pistolen beholder jeg. Som om jeg har tenkt til å skyte noen.