Wear Sunscreen

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

Hvis det kommer tyver, må du ringe politiet. Hvis det kommer en tidevannsbølge, er det vel Heimevernet man burde ta kontakt med, er det ikke? Hvis du skjærer av deg fingeren, må du forte deg til legevakta.

Hvis du blir tørst, still deg et sted hvor bartenderen lett får øye på deg. Ved tappetårnet, for eksempel. Hvis du blir for full, men ikke er dum nok til å havne i fyllearresten, bare sånn full at du ikke helt har kontroll på hvordan du beveger deg og du kjenner deg litt dårlig, ring en taxi. Den tar deg med hjem, hvor du kan legge deg til å sove, og så blir alt mye bedre – om ikke allerede neste dag, så sannsynligvis i alle fall til kvelden igjen.

Hvis det kommer nedgangstider, kan du leve på staten ei stund. Hvis russerne kommer, ring til onkel Georg. Hvis dommedag kommer, vend deg mot himmelen og bli en angrende synder.

Men kommer kjærligheten, da er det ingenting som kan gjøres; hvis du forelsker deg, har jeg ingen råd å gi.

Skyfri himmel

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

Et eller annet sted høyt der oppe bak skyene fins det et eventyrland. Jeg har sett det med egne øyne. Jeg har letta og flydd gjennom skylag etter skylag, og tro det eller ei: Plutselig var det ikke flere. Høyt der oppe et sted er himmelen faktisk blå. Imponerende, men sant. Utrolig, men det er sånn det er. Det er ikke et eventyr, det er sant, kanskje du får se det sjøl en gang.

Når det blir mørkt og lysene er langt borte, ser jeg stjerneskudd, og jeg ønsker meg det samme enda en gang til. Ønsket er at jeg skal våkne opp igjen og se skyene langt der nede under meg. Blått over, blått ved siden, blått overalt. Alle problemene skal være et helt annet sted, bekymringene skal være små, tusen takk, det var så lite, ta meg med tilbake til den skyfrie himmelen. Over skyene.

Det er irriterende: Insekter kan fly, slimete insekter som hadde vært ekle å ta på og som det kommer sånn gelespor etter når de beveger seg. Hvorfor kan ikke jeg?

Ironi på flere nivåer

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

187 cm. Sikkert 65 kg.

Udiskutabel. Et midtpunkt. Original! =) Sifonofer. Eksentrisk. Annerledes. Aksepterende. Katharinas Salsapartner. Eloquent. Unik!! Reflektert. En Iversen er godt fornøyd med å ha blitt kjent med. Sær! Lett å like, åpen og hyggelig og snill og sånn. Sær og rar på en skikkelig bra måte. Hard og myk på samme tid. God tvers gjennom.

Irriterende kverulerende. Snakker som en vandrende masteroppgave. Avslappende å være rundt. Lett å snakke med. Plagsom når full og synger drikkeviser, ellers veldig morsom. Kjekkere enn fremstår på bloggen. Kompromissløst ærlig, ytterst rettferdig, generøs og genuin. Både seg sjøl og noe for seg sjøl. Tidvill. Likner veldig på han ene fyren i “Boondock Saints”.

Nå også singel. (Igjen. Førstemann til mølla?) Fortsett å lese →

Den endelige løsninga

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

Når alt butter imot og verden ikke liker deg lenger, når maten er dvask og colaen tom, når huden detter av og pensumet har hopet seg opp, da er det bare én ting å gjøre.

Siden jeg kom hjem fra ferie har det liksom ikke gått helt veien. Det er ikke noe uvanlig at jeg sover til uvanlige tider, men de siste dagene har jeg ikke hatt kontrollen over det hele. Jeg våkner klokka to om natta uten å ha noe å gjøre, og når jeg gjør det sitter jeg og stirrer i veggen til jeg blir trøtt på et vilkårlig tidspunkt og legger meg til å sove igjen, gjerne mens jeg har besøk.

Humøret er av en eller annen grunn ikke helt på topp, uten at jeg helt klarer å sette fingeren på hva som er i veien. Vi lever i et kaldt land, og landet er fylt med jenter som ikke alltid gjør helt det vi vil. Man kan jo ikke forvente at det alltid skal passe heller, så det er ikke stort å gjøre med. Men pensumet hoper seg opp og eksamener forsvinner ut av rekkevidde, jobbtilbud kommer og jobbtilbud går. Jeg gleder meg til vi bikker juli. Da skal det være badetemperaturer og ei problemfri tid.

Inntil videre fant jeg den endelige løsninga mens jeg satt og surfa. Jeg fant ut hvordan jeg kunne klare alle eksamenene mine sjøl om jeg tar på meg arbeid til den store gullmedalje og lever det sosiale liv til langt på natt. “View all as read”. Herlige knappen.

Freedom of the Seas

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

Tidenes drømmeferie, kelnere og vinskjenkere og hovmestere i restauranten som tok tre dekk av verdens største cruiseskip med en lysekrone av dimensjoner som hang i sentrum, sikkerhetsvakter som kalte meg sir og kjente meg igjen, utflukter med delfinsvømming og rokkeklapping, krystallblått vann og sol midt på himmelen, det var ikke 20-30 grader, men in the eighties, bartenderne visste hvordan de skulle servere Captain & coke selv om den bare kosta 25 kroner, det var bare å flashe kortet som viste hvem jeg var, så kunne jeg spise så mye jeg ville. Pizza? Escargots? Sjokolademousse? Lam? And? -Tusen takk. –Pleasure.

Da jeg lurte på om det kom noen for å tørke meg i rumpa etter at j hadde vært på do følte jeg meg som en bortskjemt, liten drittunge. De andre gjestene sa at den følelsen ville forsvinne når jeg kom hjem. Og så satt jeg i et av boblebadene på soldekket og nippa på en strawberry daiquiri og lurte på om jeg skulle ta en svømmetur i et av bassengene for å kjøle meg ned litt da jeg fant ut at jeg ikke hadde noen å snakke med; jeg delte dette bare med meg sjøl, og ja, det var deilig, jeg syns det er gærent å klage når jeg alltid har en serviceinnstilt tjeneraktig skikkelse like i nærheten, men jeg var fremdeles aleine, og det hjelper ikke å være i himmelen hvis du må oppleve den for deg sjøl.

Jeg kjøpte meg ei t-skjorte på veien. På den står det: The drinking will stop when morale improves.

Det var en herlig ferie. Jeg har ingenting å utsette på den. Det var luksus. Tenk om det gikk an å bestille selskap. De beste tingene i livet er gratis, og alle ting som er gratis er verdt det du betaler for dem.

Kanelvodka og eplenektar

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

Jeg skulle ønske jeg var like flink til å skrive om fine ting som om fæle. Da hadde jeg hatt mye bra å si – jeg kunne snakka og fine middager og gallakjoler og Steak and Blowjob Day, jeg kunne fortalt om eplekaker og tradisjoner og hilsener, eller lagt ut om griser, patroner, ånder og sauer.

Hvis jeg hadde vært flink til å skrive om fine ting, hadde jeg fortalt alle høyt og tydelig for lenge siden. Om fjas og data og svensk sjokolade, om smil innpakka i en hettegenser, om halvflasker med vin og hjertepizzaer og om overraskelser.

Kanskje, hvis jeg tok meg sammen og la en innsats i det, at jeg i det minste kunne antyda at jeg har hatt det ganske fint. Men jeg veit ikke. Jeg er flinkere til å skrive om fæle ting. Å ikke klare å skrive fint om fine ting, derimot, er ganske fælt.

Thomas og mystisk kvinne kledd for galla