Gratulerer med dagen, May Irene

May Irene har bursdag i dag. Idét hun våkner opp, våkner hun opp til en armkrok som ikke er min.

May Irene har et vakkert sinn. Hun er verdens vakreste, både utapå og inni.

May Irene ligger i en armkrok som er noen andre sin, av den enkle grunn at jeg ikke tilbød min egen først.

Klokka på veggen har stoppa, den viser tretten minutter og femten sekunder på ni. Den har vist det lenge, og tida har stått stille enda lengre.

Varmeovnen har nettopp blitt vekka opp fra sommerdvalen. Termostaten viser 18 grader. Jeg skrur opp til 26, for jeg trenger varmen. Jeg har aldri vært så kald på tærne som nå.

Gratulerer med dagen.

Jeg elsket henne først

Se på dere sjøl, mens dere danser på den måten – fanga av øyeblikket og av øynene til hverandre. Dere er så forelska, og dere er helt aleine, som om det ikke fantes noen andre i hele verden, det er bare dere to.

Jeg var nok for henne for ikke lenge siden. Jeg var øverst på heltelista hennes, hun sa det til meg. Hun betyr fremdeles alt for meg. Bare så du veit det. Vær forsiktig når du holder rundt jenta mi. Tida forandrer på ting, og uansett hvor smertefullt det er, går livet videre. Jeg står ikke i veien for deg, gjør jeg vel?

Men jeg elsket henne først, og jeg holdt henne først. Et sted i hjertet mitt vil alltid være der bare for henne, og har vært hennes siden den første gangen jeg så på henne og hun så på meg og jeg sa at hun skulle danse med meg og hun dansa med meg, og hun spurte en felles bekjent om nummeret mitt og sendte ei melding og sa takk for sist, uten at jeg visste hvem det var, og jeg spurte hvordan hun hadde fått tak i nummeret mitt, men hun ville ikke si det for at jeg ikke skulle miste interessen, og hun ble med meg for å se film hos en tiltrodd tredjepart, og hun var redd for å kysse, for hun likte det ikke, for alle som hadde kyssa henne før hadde vært – ehm – uheldige med det, og jeg tok henne plutselig og uten forvarsel med hjem til mamma og pappa for å vise henne fram, og hun takla dem som ingen har takla dem verken før eller etter, og jeg tok henne med til leiligheten min for å spise fiskesuppe, men hun liker jo ikke sjømat så hun fikk pasta i stedet, og hun var fremdeles redd for å kysse og jeg lekesloss med henne og holdt henne fast og kyssa henne plutselig og uten forvarsel og hun blei så glad, og jeg håpte på at hun aldri skulle bli borte. Det er vanskelig å gi henne bort, for jeg elsket henne først.

Hvordan kan den nydelige, voksne dama hos deg være den samme lille søte ungen jeg kjente som løp fra meg hvis vi var uenige og som jeg løp etter og snakka til fornuft? Og den første gangen jeg så dere sammen, kom den gnagende følelsen som jeg avskreiv som irrasjonelt føleri og jeg stolte på henne av hele hodet mitt og hele hjertet mitt, men noe i meg visste bedre, visste at det bare var et spørsmål om tid, og jeg fortrengte det noe. Men jeg elsket henne først, og jeg lærte henne den greia du liker så godt. Og den andre greia du liker så godt. Og alle de andre greiene som gjør henne til henne.

Her snakker vi køntry.

Med respekt å melde

Dette er til deg, din faen. Du trodde nok du var trygg, du trodde du vant, du trodde du slapp unna? Du er ikke bare en faen, du er en stygg faen også.

Du trodde kanskje at det vanskeligste var over nå. Det er mulig at du i din egen, lille fantasiverden ikke har gjort noe galt, det kan hende du tror det bare er å knipse for å få meg til å forsvinne. Eventuelt kan du ha innbilt deg at jeg alt er borte. Eller kanskje du veit at du er en drittsekk, kanskje du bærer en samvittighet som er for tung for deg, kanskje du ikke har det godt med deg selv, men tror at vi andre har fingre vi kan se mellom, at det ikke er sant på ordentlig så lenge ingen sier det høyt. Uansett burde du skamme deg hvis du tør å fortelle den egentlige historien til barnebarna dine.

Vel, man høster som man sår, og jeg sørger stadig for at du ikke har glemt meg ennå. Av alle mennesker burde du ha skjønt at alt som går opp, kommer ned. Det du ikke skjønte er at du aldri går fri. Den dagen du gifter deg vil det være noen som kaster småstein blant de som kaster ris. Den dagen du fyller femti vil noen sette fyr på festlokalet. Den dagen du begraves vil noen spytte der gresset ikke vokser. Du har gjort en brøler, kjære venn, og du har ikke kapasitet til å begripe det. Du er en low-life, verken mer eller mindre.

I gamle dager – jeg mener i gamle, gamle dager – ville du ha vært død nå. Jeg også. Familiene våre ville ha drept hverandre i generasjoner framover. De kaller det framskritt. Pfft. Du hører hjemme der ute på en holme med sverdet i den ene hånden og hodet i den andre.

I bet you think this song is about you, don`t you? Du har svin på skogen som du ikke blir kvitt, enten du vedkjenner deg dem eller ei.

You’ve lost that loving feeling

Jeg husker det som om det var i går.

“Hei,” sa han.
Jeg spyttet i hans retning, og klysa la seg pent foran føttene hans. Deretter gikk han sin vei. Jeg skjønner meg ikke på de som sier at jeg kunne trengt større sosiale antenner.

Litt tidligere hadde jeg stått på en veranda i fjerde etasje og drept meg sjøl sakte. Nikotinen hadde vært tung og varm på vei ned gjennom halsen. Jeg hadde lurt på om jeg ikke skulle sette opp tempoet litt. Folk klagde jo alltid på at jeg var så treig. Jeg hadde sett ned på bakken. Asfalt. Hva hadde vært verste scenario? Knekte bein og armer, og ingen retrettmuligheter. Dårlig idé. Neste sigarett hadde blitt tent med glørne på den forrige.

Litt seinere skulle jeg gi bort tre snurrer. Rosesymbolikk. Det skulle bli den siste gangen. Foreløpig.

Jeg angrer ikke på at jeg valgte den røde pilla. Hadde jeg valgt den blå, ville jeg aldri blitt noe annet enn en drømmer. Etter å ha sett hvor dypt kaninhullet går, kan jeg si at jeg levde i drømmen en stund. Det er sånn jeg vil leve. Jeg vil være en sånn som spiser de røde pillene. Og jeg er det.

Det aller viktigste

HenderI en perfekt verden ville

  • eksamen gått greit og kunne bli tatt med ro
  • hun jeg var mest glad i hatt et bilde av meg på veggen
  • det vært sol
  • mulighetene ha vært mange
  • sjokoladekakene mine inneholdt en hemmelig ingrediens
  • jeg hatt et parfymert lommetørkle i skuffen
  • det vært øl i kjøleskapet og sterkere saker i bokhylla
  • sommeren vært uten forpliktelser
  • hver dag inneholdt sang og dans

9 poeng av 9 mulige. Det eneste som mangler er altså et par pupper, ei rumpe og ei hand å holde i.

Det verste er når de holder hverandre i hendene.