Politiken trykker Creative Commons-bilder uten å kreditere fotografen, og uten å henvise til hvilken lisens som gjelder. Begge deler kreves av alle de 6 Creative Commons-lisensene.
Politiken oppgir Creative Commons som fotograf. Faksimile: Politiken 23. januar
Forrige helg fikk jeg lese søndagsutgaven av Politiken (takk, Lea). I vitenskapsdelen har Michael Rothenburg (omtalt som en av Danmarks mest respekterte miljøjournalister) skrevet en interessant artikkel om et dansk forskningsprosjekt som vil redusere CO2-utslipp.
– Helt forkert
I papirutgaven er det vedlagt et illustrasjonsbilde til denne artikkelen, kreditert til Creative Commons. Også flere steder i avisen er fotografen oppgitt til å være Creative Commons.
«Det er helt forkert kreditering», fastslår Christian Villum, som er prosjektleder for Creative Commons Danmark. «Den korrekte måde er at angive ophavsrettighedshavers (fotografs) navn samt angive den licens, som billedet er tilgængelig under.»
Klart brudd på lisensen
Politiken har heller ikke oppgitt hvilken lisens bildet er frigitt under. Creative Commons er nemlig ikke en lisens, men en organisasjon, som har laget 6 forskjellige lisenser.
Opphavsmenn og -kvinner kan merke verket sitt med en av lisensene, og dermed tillate at andre kan dele dem — på visse vilkår.
«Dette tilfælde er et klart brud på licensen, og bruddet kan muligvis gøres til genstand for fremsættelse af krav om kompensation», fortsetter Villum. Noen av Creative Commons-lisensene tillater ikke kommersiell bruk i det hele tatt. «Men uanset er det et brud fordi fotografierne ikke krediteres skaberen (hvilket er obligatorisk for alle CC licenser).»
– Feilkrediteringer er skadelig for lisensene
Om fotografen vil ha betalt for overtrampet, må han imidlertid ta kontakt med Politiken selv. Creative Commons kan ikke forsvare rettighetene til rettighetshavere de ikke vet hvem er.
Pernille Mac Dalland, redaksjonssekretær hos Politiken, presiserer at Politiken ikke ønsker å krenke noens opphavsrett: «Vi tilstræber altid at kreditere korrekt, og hvis vi ikke har oplyst en fotografs navn, hvor vi kunne, er der klart tale om en fejl, som vi selvfølgelig beklager.»
Norske aviser har også trådt feil
Også norske aviser bruker Creative Commons-bilder, og har gjort det en stund.
«I starten var det masse feilkreditering i norske aviser», sier Gisle Hannemyr, prosjektleder for Creative Commons Norge. «Vi har snakket med dem og de fleste har endret praksis nå, men i aviser kommer det stadig nye folk på desken som må lære seg hvordan det henger sammen. I Aftenposten er det sendt ut et internt skriv om hvordan man skal attribuere Creative Commons-bilder.»
Politiken krenker fotografens ideelle rettigheter ved å unnlate å navngi henne. Faksimile: Politiken 23. januar
Det er ikke bare den aktuelle rettighetshaveren som kan ta skade av feilkreditering, mener han.
«Feilkrediteringer er skadelig for lisensene fordi attribusjon er et av incentivene for å benytte seg av dem. Folk vil oppleve at lisensene ikke holder det de lover hvis store aviser lar være å kreditere rettighetshaveren.»
Slik skal det gjøres
Hannemyr er tydelig på at det ikke er vanskelig å finne informasjon om hvordan man kan gjøre ting riktig:
«På nettsidene til Creative Commons finnes informasjon om hvordan man skal attribuere verk. Creative Commons er ikke et bildebyrå!»
– Alle licenser kræver, at man nævner navnet.
Wikimedia Commons gir også en oversikt over hvordan man skal kreditere frigitte bilder. Her kan du finne minimumskrediteringslinjer, som kan passe fint i aviser. Selv har jeg også skrevet en veiledning til riktig kreditering med fokus på blogger.
Faktisk har Politiken også publisert en introduksjon til Creative Commons. I februar trykket avisen følgende:
«Vælger du at udgive din sang eller dit billede med en Creative Commons-licens, så fraskriver du dig nogle af rettighederne og tillader for eksempel privatpersoner at bruge værket, uden at de først skal spørge om lov, blot de nævner, at det er dit billede eller din sang.»
Og i faktaboksen:
«Alle licenser kræver, at man nævner navnet [på skaberen].»
Så får vi håpe at Politikens ansatte på desken rekker å lese utgaven fra februar en gang til, mens de samtidig kommer seg over sjokket av å miste sjefredaktøren sin.