Jenta med de heite buksene, del I

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

Jenta med de heite buksene er en sann historie fra min ville og eksentriske fortid som Don Juan. Dette er begynnelsen.

Dette er ikke et datehælvete a la Mihoe, men jeg har vært på stevnemøte med ei jente som er så heit at alle vil ha sex med henne når hun har på seg dongeribukser. Tok mot til meg og sendte ei tekstmelding. Jeje, ei tekstmelding. Hadde jeg virkelig hatt motet, hadde jeg nok ringt, sjøl om hun ikke liker å snakke i telefonen.

Hun er trivelig – nei, mer enn det, hun er bra. Super. Jeg hadde ikke rygga. Hun er en sånn en som er så bra at hun ligger i en annen divisjon enn meg sjøl, hun er en av de uoppnåelig bra damene. Hun er søt når hun drikker øl med begge hendene, eller når hun snur for å hente ølboksen hun satte fra seg ute et sted fordi hun har ombestemt seg og har lyst på mer, eller når hun legger om stemmen når hun snakker med meg, men forklarer det bort med at det er søstera hennes på telefonen som hun snakker med annerledes stemme til. Hun er pen når hun ser på meg og smiler og forteller om hvor fint hun har hatt det i det siste. Hun er deilig når hun ler og viser meg hvordan hun viser fram formene sine når hun er full, og hun er heit når hun har på seg bukser. Hun er vakker når hun lener seg til siden og strekker seg etter telefonen. Hun er herlig når hun sier at hun skal sette på en sang og danse for meg, for deretter å sette på en sang og danse for meg. Og jeg har vært på stevnemøte med henne.

Fy faen, for ei dame. Jeg sier det igjen: Jeg hadde ikke rygga.
[bloggrevyen]
Finn ut hvordan det gikk i del II.

Kudospost #1

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

OK, så er ikke dette første gangen jeg skriver en post nesten bare for å skryte av folk, men det er første gangen jeg tenker at dette må jeg jaggu gjøre litt oftere. Vi må jo være snille med hverandre.

Krums fortjener virkelig skryt. Hun er et fantastisk menneske som er utsatt for stor urett, men som likevel vil go to great lengths for å gjøre akkurat det hun tror får deg til å føle deg bra.

Hun er en del av eliten. Hun er bedre enn oss andre, selv om hun ikke veit det sjøl – og hvis man sier det til henne kan det hende hun ikke syns det er noe kult. Men hun har musikksmak og peiling på både Ibsens og andres buskevekster, hun er godt kjent i underskogen i norsk kulturliv, kommer fra instrumentspillerfamilie, kan leve med å bo sånn at andre mennesker må gå gjennom rommet hennes for å dusje, liker ompa og drikker over gjennomsnittlig mye te. Det er en selvfølge for henne å ikke bry seg der mange andre ville rynka på nesa. Hun er et godt menneske.

Hun er et godt menneske med vilje også, for hun er ikke blant de ålreite, dumsnille og smilende, men evneveike blondinene med et tonn sminke som legger sjela i å være utadvendte for enhver pris. Neida, hun har vett i skallen, leser Dagsavisen, har gjennomtenkte meninger og holdninger, studerer statsvitenskap og er smart, og alt hun utstråler av vennlighet er bare fordi hun er sånn.

Les det krummis skriver, altså, for hun skriver godt og trist og melankolsk og bittert, og treffer deg et sted du hadde glemt.