Mandag var en merkedag. Hun spiste fisken denne gangen. Kanskje forskjellen var at det ikke var jeg som hadde kokt den. Kanskje forskjellen var at den ikke var kokt i det hele tatt. Det smakte sånn som kattfesk lukter.

Jepp, nå har jeg også smakt sushi.

Jeg også har spist sushi. Jeg også har spist sushi. Det betyr at jeg også er trendy. Det betyr at jeg passer inn med de andre barna som henger i storbyen, det betyr at jeg følger med, det betyr at jeg kan kle de nattsvarte klærne og det bekmørke håret, jeg har blitt trendy, det er like før jeg kjøper en mac, for jeg er så sinnsykt kul at det ryker av meg (ikke at jeg egentlig har råd, men faen heller, den ser jo så lekker ut), og jeg sto opp før klokka seks i dag morges for å gå på jobb, for jeg må ha penger baby, en haug med penger, cash til å kjøpe shiny ting som er minimalistisk utforma og er laga av børsta metall, for plastikk ser så gammeldags ut, og se på meg nå, utslitt før klokka er tre, men hippere enn en flodhest, jeg må vel snart ut og kjøpe en dobbel latte før jeg svimer av.

Jeg har blitt kul, og jeg er dødssøt fra før. Etter all sannsynlighet kommer jeg til å vasse i Lykkens Grotte så snart jeg kommer ned fra egotrippen, ser svart på verden og lar det gå ut over meg sjøl og omgivelsene mine.

Fine mandagen.