Kjipere blogging: Jeg fikk kjæreste

Jeg aner ikke hvorfor, men hvis du leser bakover i bloggen her, vil du merke at tematikken ble kraftig forandret idet jeg fikk kjæreste. Før gikk det mye i hvor kjipt det var å være singel. Når går det mest i «datamaskiner og sånn, og det har blitt mye kjedeligere å lese» (sitat Lea).

Jeg ser tydelig sjøl også at jeg skriver annerledes. Da jeg var singel brukte jeg doble betydninger, bilder og metaforer. Ta for eksempel denne posten om rom og cola, på overflaten greit og likefremt om hvordan man skal bestille Captain Morgan i baren. Følger og leser du den første og eneste lenka i blogginnlegget, får du derimot satt teksten i perspektiv og har muligheten til å skjønne hva det egentlig dreier seg om.

Seinere forklarende tekster, for eksempel da jeg først forklarte hva Google Wave er for noe, handler bare om akkurat det. Dette henger sikkert også sammen med at jeg er veldig flink til å fortelle om det når jeg har det kjipt, og tilsvarende dårlig til å greie ut om hvor fint jeg har det.

Blogging har blitt kjipere fordi jeg ikke bruker de samme litterære virkemidlene som før, og fordi jeg ikke lenger blogger om mitt ve og vel. Dette gjelder bare akkurat denne bloggen, da – jeg er ikke så stormannsgal at jeg tror hele Bloggeby forkrøpler selv om jeg har blitt dårligere til å skrive.

Dette blogginnlegget er en del av serien Hvorfor blogging har blitt kjipere, som peker på noen ting jeg mener har forandret hvordan jeg forholder meg til blogging til det verre.

Kanelvodka og eplenektar

Jeg skulle ønske jeg var like flink til å skrive om fine ting som om fæle. Da hadde jeg hatt mye bra å si – jeg kunne snakka og fine middager og gallakjoler og Steak and Blowjob Day, jeg kunne fortalt om eplekaker og tradisjoner og hilsener, eller lagt ut om griser, patroner, ånder og sauer.

Hvis jeg hadde vært flink til å skrive om fine ting, hadde jeg fortalt alle høyt og tydelig for lenge siden. Om fjas og data og svensk sjokolade, om smil innpakka i en hettegenser, om halvflasker med vin og hjertepizzaer og om overraskelser.

Kanskje, hvis jeg tok meg sammen og la en innsats i det, at jeg i det minste kunne antyda at jeg har hatt det ganske fint. Men jeg veit ikke. Jeg er flinkere til å skrive om fæle ting. Å ikke klare å skrive fint om fine ting, derimot, er ganske fælt.

Thomas og mystisk kvinne kledd for galla