Kjærligheten innerst i boden

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

For en liten stund siden brukte jeg mange timer på å rydde i kjellerboden. Der oppbevarte jeg alle de gamle kjærlighetsbrevene mine – sirlig arkivert i skoesker, bevokta av tre låste dører, gjemt innerst i et hjørne bak det styggeste bildet, skjult av en kodelås og et hemmelig passord, for ikke å glemme en sint mumie som kom for å spise deg hvis du gikk i en av de utallige fellene på veien.

Send mer kjærlighet.

Brevene var blitt tatt i bruk som bolig av en aggresiv muggsopp.

Det burde kanskje være åpenbart at kjærlighet mugner uten jevnlig tilsyn, men er det altså slik kjærlighet dør? I en grønn skog av insisterende sporer?

Hvis jeg nå blir rik og berømt, vil historikerne ha en tapt sak med å finne min viktigste korrespondanse. Erotiske noveller, kjærlighetserklæringer, parfymerte konvolutter med kyssemerker og telefonnumre til tenåringer med framtida foran seg har gått tapt for ettertida. Dere som har savna meg, savner meg nå uten at jeg blir minnet om det lenger.

Dette kunne nesten lignet et klassisk reisebrev. «Hei, jeg har det bare bra. Send mer kjærlighet.»

Den store schærsteposten

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

Stilisert dame holder stilisert mann i handaPrinsesse Lea har ikke kjøpt motorsykkel eller farga håret lysegrønt. Thomas har heller ikke hentesveis på tissen (Eller, vi lar det ligge; det er ikke poenget. Altså – *host* så du himmelen i dag? Snakker om blå!). Å, så deilig det er å ha kontroll på sitt eget liv igjen.

Den siste helga har Lea og jeg bytta Twitter-konto. Vi har også stilt inn Facebook-kontoene våre til å hente statusoppdateringer herfra. Flere hundre mennesker har hatt noe å lure på…

Hvorfor? Vel – det begynte med at vi posta overensstemmende statuser for å se hvor lang tid det ville ta før noen oppdaga noe muffens. Akkurat som vi hadde forventa, var det Virrvarr som var først ute, dog mye raskere enn vi hadde sett for oss (kudos!). Vi ville leke mer. Dessuten var vi til dels inspirerte av Iversen og Kristins bloggbytte i romjula 2006.

Det var bare det at vi ikke gikk spesielt inn for ikke å bli avslørt. Tvert imot benytta vi anledninga til å sparke hverandre hardt i skinnleggen med statusoppdateringer som fikk mødre og venner til å heve bekymra øyebryn. Derfor er det på tide å avslutte eksperimentet før det blir virkelig stygt. Vi er jo egentlig ikke så mye ute etter å ta knekken på hverandre som å ville deklamere for verdensveven og verden at

Thomas + Lea = sant

:)

Så nå kan dere enten være sjokkerte/overraska/himmelfalne/skuffa, eller overlegent erklære at dere hadde sett det komme for lenge sida. Hva veit vi? Uansett er dere pent nødt til å venne dere til tanken. ;)

Min hemmelighet: Det er farlig, det

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

KysselepperDet er noe jeg ikke har fortalt deg, og jeg tenkte du skulle få lese det her, sånn for å understreke hvor hemmelig det er. (Du kan jo ikke få vite det nå, så jeg slipper ikke teksten ut gjennom tubene før om ei stund. Du kan få lese den når det hele er bittelitt på avstand.)

Jeg liker deg skikkelig godt, og jeg er skikkelig redd for at det skal gjøre skikkelig vondt.

Det er derfor jeg drøyer så fælt. Det er derfor jeg ikke kysser deg så snart jeg ser muligheten; det er derfor jeg beveger meg så forsiktig. Jeg må venne meg til tanken om at det sannsynligvis ikke vil vare evig først (det er noe drit), venne meg til tanken om hvilket behov jeg er redd for at jeg dekker.

Men jeg har tenkt på det, og kommet fram til at det i alle fall kommer til å gjøre vondt dersom jeg ikke gjør noe i det hele tatt. Dessuten er det i denne sammenhengen bedre å angre på noe gjort enn noe ugjort, så jeg skal kysse deg nå snart. Lover.

Hva er kjærlighet?

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

Når jeg kommer hjem, er du der og har gleda deg til å se meg. Du gir meg klemmer og kyss, vi er du og jeg og det er ingen annen kombinasjon av personligheter som kunne vært lik.

Du hører alltid på hva jeg sier. Det er ikke hver gang du skjønner hva jeg mener med en gang, men du hører på, og vi kommer alltid til en enighet. Av og til kan det ta lang tid, men vi veit begge to at vi ikke slutter å snakke med hverandre, vi slutter aldri å høre på hverandre før det er for seint.

Det er greit at du koser på andre. Det er greit at jeg koser på andre. Likevel har vi ei grense, et sted vi ikke skal gå over – og vi respekterer den, begge to. Jeg veit av hele mitt hjerte at mitt ord veier tyngre enn noen andres, og jeg gidder ikke engang reagere hvis noen klør deg på ryggen, uansett hvem det er, for jeg veit hvor vi står, og jeg veit at det hadde vært greit den andre veien også.

Sett at en av oss havna i ei ulykke, og kom i skade for å skade seg. Vi ville ha vært der for hverandre – hva enn vi trengte. Vi plukker hverandre opp når vi faller.

Hvis det hadde fantes en sang som kunne beskrive hva vi føler for hverandre, hadde jeg tilbedt tekstforfatteren. Det er ingen som kan beskrive hva som skjer når vi ser hverandre i øynene. Du har en evne til å få meg til å miste all forstand. I bunn og grunn spiller det egentlig ingen rolle hva du gjør, jeg er glad i deg okke som. Likevel er du lojal, du står ved min side uansett hva som skjer.

Håret ditt skinner. Du ser ikke bare bra ut, men du er derimot en fryd for øyet. Jeg kan respektere at noen er uenige, men jeg kan ikke forstå det. Spenstigheten i musklene dine kan ikke forklares med ord. Man kan bare forstå hva jeg mener om man har opplevd det sjøl. Det er utenkelig for meg å motstå trangen til å ta på deg når du gnir deg inntil og vil ha kos. Du er fast og myk på samme tid – en perle for øyet – du er en vakker drøm og et kunstverk i deg sjøl.

Dessuten kan vi snakke med hverandre som jeg ikke kan med noen andre, og jeg skjønner akkurat hva du mener. Et bjeff betyr at du trenger hjelp til å åpne ei dør, to bjeff betyr at du må tisse, og tre bjeff eller flere betyr at noen kommer på besøk.

Ei solbrent hand

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

Jeg har lyst til å begrave deg opp til halsen i sand, sånn at det eneste som er oppe i lufta er hodet ditt og ei hand. Så finner vi en venn som kan begrave meg også, også kan vi stå der i sanda og holde hverandre i hendene, bare du og jeg. Hadde ikke det vært fint?

Etterhvert hadde jeg nok sunget noen sanger, og du hadde syntes det var fint. I hvert fall i begynnelsen, helt til du begynte å irritere deg over at jeg aldri slutta å synge, og til slutt hadde jeg tatt hintet og latt være. Du hadde vært så sint på meg at du kunne slengt igjen ei dør, men du hadde jo ikke hatt noen dør, så da måtte vi blitt enige om at jeg var teit og at jeg skulle skjerpe meg i stedet. Du kunne hjulpet meg å skjerpe meg. Du er søtere enn sukkerlake når du senker brynene og skal være streng.

Hvis tidevannet kommer og tar deg, hvis flo og fjære sørger for å holde oss vekk fra hverandre, da møtes vi her i sanda. Du trenger aldri å bekymre deg, bare se bort i vannkanten; jeg skal vente her. Nedgravd. Kanskje noen kommer og snakker med meg av og til, så jeg slipper å være aleine hele tida, men jeg rikker meg ikke av flekken. Bare se etter sanda og ei solbrent hand.

Men hvis vi hadde vært flinke og begravd oss langt nok oppe på stranda – og det hadde vi nok, for vi pleier å være flinke sammen – da hadde vi nok stått der ei god stund. Og jeg hadde sikkert begynt å synge litt igjen, men du hadde sagt fra en gang til, og dette har vi snakka om før, jeg husker da det. Unnskyld. Det er vel på tide å bli voksen en gang. Jeg er ferdig med å synge nå, og jeg er best på skjerpings når vi er begravd sammen.

Det hadde sikkert kommet krabber og kløpet deg på nesa, men jeg skulle ha plystra, sånn at de kom og kløyp meg på nesa i stedet. Så skulle det ha flydd inn måker og spist krabbene til lunsj, og vi skulle stått der i sanda og holdt hverandre i hendene. Bare jeg og du.

Veien til mitt hjerte

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

Jeg veit ikke hva jeg liker i ei jente. Men jeg veit hvilke jenter jeg liker.

Hjelp meg litt her, da vel. Dere veit hvem dere er. Dere veit jeg liker dere, og jeg veit at dere leser. Fortell meg hvordan dere vant meg en gang. Det er greit å bruke andre kallenavn, hvis dere vil. Dere er min vei til selverkjennelse. Fortell meg også gjerne hvordan jeg vant deres hjerter, eller hvorfor jeg mislyktes.

Eller – oioioi, dette hadde jeg ikke tenkt på! – har du lyst til å vinne meg, men jeg skjønner ikke hintet? Fortell meg om det så anonymt du kan! Her kan det jo ligge et potensiale.

Har jeg skikkelig uflaks nå, får jeg en haug av kommentarer til hvorfor jeg har mislyktes, men ingen flammer som tør å fortelle om noe fint.

Thomas – en åpen bok

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

Jeg har visst begynt å møte bloggere. I går traff jeg Virrvarr, og hun kunne fortelle meg at jeg var forelska. Etterpå plukka jeg opp min hittil største barregning.

Hun så mer også. Det var tydelig at jeg var en sjølstendig person, men at det ikke nødvendigvis gjaldt kjærlighetslivet mitt. Noe ved meg tydet på at jeg hadde et komplisert kjærlighetsliv. Videre var jeg bare delvis bevisst på mitt eget potensiale, og jeg var ikke den dominante parten i et forhold.

Man kan se det på meg.