OK, så er ikke dette første gangen jeg skriver en post nesten bare for å skryte av folk, men det er første gangen jeg tenker at dette må jeg jaggu gjøre litt oftere. Vi må jo være snille med hverandre.

Krums fortjener virkelig skryt. Hun er et fantastisk menneske som er utsatt for stor urett, men som likevel vil go to great lengths for å gjøre akkurat det hun tror får deg til å føle deg bra.

Hun er en del av eliten. Hun er bedre enn oss andre, selv om hun ikke veit det sjøl – og hvis man sier det til henne kan det hende hun ikke syns det er noe kult. Men hun har musikksmak og peiling på både Ibsens og andres buskevekster, hun er godt kjent i underskogen i norsk kulturliv, kommer fra instrumentspillerfamilie, kan leve med å bo sånn at andre mennesker må gå gjennom rommet hennes for å dusje, liker ompa og drikker over gjennomsnittlig mye te. Det er en selvfølge for henne å ikke bry seg der mange andre ville rynka på nesa. Hun er et godt menneske.

Hun er et godt menneske med vilje også, for hun er ikke blant de ålreite, dumsnille og smilende, men evneveike blondinene med et tonn sminke som legger sjela i å være utadvendte for enhver pris. Neida, hun har vett i skallen, leser Dagsavisen, har gjennomtenkte meninger og holdninger, studerer statsvitenskap og er smart, og alt hun utstråler av vennlighet er bare fordi hun er sånn.

Les det krummis skriver, altså, for hun skriver godt og trist og melankolsk og bittert, og treffer deg et sted du hadde glemt.