Kake til 1 på 10 minutter

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

Alle kjenner følelsen av å bare måtte ha noe godt. Den kan komme til avtalt tid, men den kan også komme uventa. Den kan komme snikende.

Når godtesuget kommer brått og øyeblikkelig, er det ikke alltid så greit å finne noe godt. Denne kaka er til de gangene man trenger noe å feite seg opp på med en gang.

Da jeg flytta på hybel og fant ut at jeg kunne spise hvor mye som helst av hva jeg ville. Denne kaka er til studenter og andre hybelboere med en nyoppdaget verden av søtsaker.

Kusina mi har godtestopp. Hun har derimot ikke kakestopp. Denne kaka er til henne.

Kake på 10 minutter. Én porsjon. Kjempeporsjon, må vite. Og nesten helt uten å lage oppvask!

Du trenger:

Ingredienser

  • 3 ss smør
  • 6 ss sukker
  • 1 egg
  • 6 ss mel
  • 1/5 ss bakepulver
  • 1/2 ss vaniljesukker
  • 2 klyper salt
  • 2-3 striper kokesjokolade

Dessuten trenger du én kjempeskål, to skjeer, en kniv og en mikrobølgeovn.

OK, la oss begynne.

Framgangsmåte

Putt smør og sukker i skåla. Jeg har bytta ut halvparten av sukkeret med demerarasukker, fordi det er godt. Brunt sukker er også godt. Så lenge det er sukker, er det greit.

Rør rundt med ei skje. Ikke så lenge, ikke så nøye.

Hvis smøret er hardt, hjelper det å putte skåla noen sekunder i mikroen. Bare pass på at det ikke smelter helt. Det trenger vi ikke.

Ha i egget og vaniljesukkeret. Jeg har laget meg vaniljeekstrakt som jeg kan bruke i stedet for vaniljesukker. Nam. Rør rundt igjen.

Ha i mel, bakepulver og salt. Det er her du trenger den andre skjea – til å ha i mel. Den første er jo klissete etter å ha blitt rørt rundt med.

Saltet lager en herlig kontrast til alt det søte, og gjør at man må ha mer av kaka når den er ferdig.

Rør fort rundt en gang til.

Bruk kniven til å dele kokesjokoladen i mindre biter. Ca. 4 biter per rute. Rør inn ca to tredeler av sjokoladen.

Putt resten av sjokoladen på toppen.

Et par minutter i mikroen på standard innstillinger, og BÆM! – så er du ferdig. Pass på at det er nok plass i skåla – deigen blir omtrent dobbelt så stor i mikrobølgeovnen.

Server med is og Nesquik eller sjokoladesaus.

Hvis du vil, kan du bytte ut sjokoladebitene med litt frosne bær. Eller noe annet godt, selvfølgelig.

Oppskrifta er tilpassa fra Picky Palate.

Porsjonskake i mikroen

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

Dette er en matstatus som blei for lang for Twitter. Jeg er for oppmerksomhetssjuk til å bare bruke Google+, og jeg har egentlig lyst til å slutte å dele flere ting på Facebook enn absolutt nødvendig. Jammen godt jeg har en blogg, dere.

I dag har jeg laga meg ei kake. Eller en cookie. Eller en mellomting, kanskje. Det spennende med den er uansett at jeg laga den i skåla jeg skulle spise den av, og baka den i mikroen. Null oppvask utover skål og skje.

Så lessa jeg på med vaniljeis og spiste den mens den var varm. Det var både fornøyelig og gromt. Og sånn vant jeg i livet i dag også.

Før cookiekaka gjorde jeg det samme om og om igjen i et par timer før jeg forsto at jeg kunne erstatte meg sjøl med et ganske lite shellscript. Etter at jeg forsto det har jeg brukt store deler av dagen på å vente – og på å spise porsjonskake, da.

I tillegg har jeg satt en vaniljeekstrakt, sånn at jeg kanskje kan bruke den i stedet for vaniljesukker utover høsten. Jeg krysser fingra.

Oppdetering: Jeg har posta oppskrifta til den gode kaka.

En enkel historie om egg

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

I dag våknet jeg med selvpåført skallebank og begjærte egg. Dessverre visste jeg at jeg ikke hadde egg i hus. Derfor dro jeg til butikken for å kjøpe egg. Ikke mindre enn 18 egg kjøpte jeg.

Vel hjemme igjen lastet jeg eggene i kjøleskapet. Der var det ikke mindre enn 22 egg. Totalt var jeg derfor oppe i 40 egg og #denfølelsen. Jammen bra jeg er glad i egg.

Disse 22 egga lå alt i kjøleskapet. Som hevn for at de ikke sa fra, har jeg nå tilberedt noen av dem. Så får vi se om de av eggene som er igjen tør å prøve seg på noe lignende en gang til.

Nå har jeg laget meg en osteomelett med baconfett av noen av eggene, så jeg har bare 37 egg igjen. Mens jeg skriver dette nyter jeg omeletten i fred og i ro, med sideflesk og usaltet smør til. Det er ganske fornøyelig å spise egg.

Det lukter egg og bacon til frokost i morgen også.

Baconfett

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

Bacon (også kjent som sideflesk) er, som kjent for de fleste, himmelsk godt. De siste dagene har jeg derfor begynt å spare på fettet som ligger igjen i panna etter at man har stekt det.

Jeg håper å kunne bruke fettet til å smakssette andre ting. Grønnsaker med hint av baconsmak er vel nødt til å smake bedre enn helt vanlige grønnsaker?

Det store spørsmålet nå, er hvilke ting jeg skal prøve å baconifisere. Jeg er åpen for forslag!

Krøll i komfyren

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

Ovnen vår har et røket undervarmeelement. Det må enten byttes ut, eller så må vi kjøpe ny ovn.

Dette er en veldig voksen problemstilling. Da jeg var 17 år gammel, og nettopp hadde flytta hjemmefra, kjente jeg den samme følelsen når det gjaldt å måtte kjøpe salt. Noen ting har man bare blitt vant til at er der.

Denne råflotte ovnen vil koste meg dyrt.

Jeg har, med tid og stunder, blitt vant til å kjøpe mitt eget salt. Forskjellen på salt og ovn er at ovn koster mye mer penger. Mens jeg bruker av de nærmest tilgjengelige pengene mine til å kjøpe salt til maten, er et komfyrinnkjøp noe jeg må tømme nesten hele den økonomiske bufferen min for å gjennomføre.

For pokker, da jeg var 17 år gammel, hadde jeg ikke engang en ovn, kun kokeplater.

Når reparasjonen koster mer enn en billig ovn, er det egentlig ikke så vanskelig å velge å kjøpe nytt. Dette selv om vi også må bytte ut platetoppen, da kontrollene til den gamle er på ovnen. Nå som vi har kommet dit, melder et enda større dilemma seg: Hvilken ovn skal vi kjøpe, og hvor mye skal vi legge i det?

Når det gjelder mikroøkonomi, er noe av det vanskeligste jeg veit å bedømme min egen etterspørsel. Hvor mye, målt i kroner, ønsker jeg meg denne tingen? Og hvor mye, målt i kroner, ønsker jeg meg en ting som er litt finere? Hvor mange tusenlapper er jeg villig til å betale for pyrolytisk selvrens?

Wat do?

Akkurat nå står jeg mellom to alternativer:

Hvis valget sto mellom den flotte og en litt mindre flott en, hadde det vært enkelt. Pyrolyse, lite varmetap, pizzafunksjon og varmluft er verdt et par tusen på marginen. Men er hele konseptet ovn i det hele tatt noe å legge mer enn et absolutt minimum i?

Kan vi klare oss med det billige varmeskapet som riktignok mangler vifte og hvor døra blir 75° C varm, men som sikkert likevel kan varme et brød og en grandis hvis vi legger godvilja til? Trenger jeg godt utstyr for å lage god mat?

Er maten jeg spiser eeegentlig viktigere for meg enn en ny mobiltelefon?

Trøtt og sliten?

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

Når man opptrer i i en lovgivende forsamling, må man passe på hva man sier. For eksempel vil det være uhøflig å anklage noen for å være full. I England bruker man visstnok heller eufemismen «tired and emotional».

Bilde av en banan

Bananer gjør deg trøtt og sliten. Foto: Jason Gulledge (CC BY)

På jakt etter en god norsk oversettelse prøvde jeg å leite etter frasen «trøtt og sliten». Den første siden med treff i min favorittsøkemotor er preget av treff hvor folk sliter såpass med at de er trøtte og slitne, at de lurer på om de er syke. (Jakten førte for øvrig ikke fram – er det noen som har en god oversettelse?)

Banan mot trøtthet?

På en god side 2 kom jeg derimot over en noe uheldig Camilla Pihl, som anbefaler en hudkrem hvis du er trøtt og sliten. Selv ville jeg nok gått for en banan.

Da hadde jeg nok gjort meg selv en bjørnetjeneste, for bananer skal visstnok hjelpe deg å få sove. Jeg skulle med andre ord ha fått med meg dette før jeg prøvde å legge meg i natt, da jeg verken har vært trøtt eller sliten. Ikke før nå, i alle fall.

Huskeliste

Er du trøtt og sliten, og det ikke skyldes sykdom, husk:

  • Mat til frokost
  • Banan til kvelds’

Tørrbakels – oppskrift

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

Tørrbakels i stabel
Så mye tørrbakels får du av én porsjon deig
Tørrbakels er en type bakst som er utbredt på Nordvestlandet, og bakes særlig i forbindelse med jul. (Hopp rett til oppskrifta)

Jeg har vokst opp med tørrbakels hvert eneste år siden jeg var liten. Da jeg skulle bake fjorårets julebakst, fant jeg ut at vårt kjære Internett ennå ikke har en skikkelig tørrbakelsoppskrift!

Derfor er jeg mer enn vanlig stolt av å kunne presentere hvordan man lager Misunds tørrbakels.

Merknader

Du trenger ikke være redd for at du ikke blir kvitt disse godbitene, men hvis det likevel skulle bli for mye, er det ingen fare. Tørrbakels er tørrbakst, og blir ikke dårlig på evigheter. Hvis du legger dem i en kakeboks og setter dem i skapet, er jeg sikker på at de holder til jul, uansett når på året du lager dem.

Selv om det ligner, er ikke tørrbakels det samme som vafler. Mange østlendinger som aldri har hørt om tørrbakels før går i den fella.

Ingredienser

  • 250 g margarin
  • 250 g sukker
  • 1 egg
  • 2.5 dl kefir
  • 2 ts hornsalt
  • Hvetemel

Fremgangsmåte

Først skal du røre smør og sukker hvitt. Ha i egget, kefiren og hornsaltet (i den rekkefølgen), og rør jevnt. Jobb til slutt inn nok hvetemel til at du får en kjevlbar deig.

Deigen skal kjevles ca 2-3 millimeter tykk, stikkes ut med en asjett og stekes i vaffeljern. Den ferdige baksten skal være gjennomstekt, men ikke brun på utsida.

Gode og hvite tørrbakels nytes best med en klatt smør på. Gærninger slenger også på ei skive brunost (dem om det).

Når du bruker kefir i mat, er det for øvrig veldig viktig å ta ei pause fra matlaginga, skjenke i kaffe, og spørre den nærmeste du finner «Kefir melk, kefir ikkje kaffe?»

Kulinariske sjeldenheter fra jentenabomunn

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

Her om dagen fant jeg ut at jeg ikke hadde laga skikkelig mat på skikkelig lenge. Siden jeg er en handlingens mann, sto jeg snart med altfor mye indrefilet i handa og lurte på hvem jeg kunne spise den sammen med.

Vennene mine har visst reist på ferie, men Jentenabo kom meg til unnsetning til slutt. «Jeg kommer hjem ti på tolv,» sa hun. Det slo meg at det ville bli lovlig seint for den sultne magen min, men siden jeg virkelig ikke visste om noen andre som kunne hjelpe meg å bli kvitt det store, døde dyret, hadde jeg i grunnen ikke noe valg, og gikk med på å ha maten klar til hun skulle komme hjem.

Folk tror ikke jeg er noe flink på kjøkkenet, fordi jeg er der så sjelden. Sunnmøringen, f.eks., tror at jeg bruker en liten desiliter salt hver gang jeg skal lage pannekaker, fordi jeg lurte i henne noe som rett og slett ikke var spisbart en gang. (Dette var i mine unge og uansvarlige dager – som strengt tatt ikke er helt over ennå, men jeg er på vei.)

Andre har hengt seg opp i en tese jeg tester ut: To ting som er godt hver for seg, er godt sammen. Regler:

  • Tingene må ha fast form, altså ikke noe flytende.
  • Bare to ting
  • Det er en personlig greie – det må være to ting akkurat du liker
  • Alle tillates ett unntak (Mitt er sjokolade og marsipan. Æsj.)

Disse avsporingene er sjølsagt bare detaljer; Jeg er flink til å lage mat, hvis jeg først virkelig vil. Nå ville jeg. Dessuten hadde jeg det møreste kjøttstykket ever, som blei behørig bruna og bakt, og jeg tente på et kubbelys klokka ti på tolv før jeg senka tennene i herligheten av en muskel. Det var som å trekke en varm kniv gjennom romtemperert Brelett.

Jentenabo blei også med på måltidet etterhvert, og her kommer poenget: Etter å ha tatt en bit av indrefileten, utbryter hun: «Å, så godt! Har du laga den fra bunnen?»

Neste gang skal jeg jaggu se etter ferdigposen.