Kjipere blogging: «Outfit»

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

Dette har ingenting med Hemmelig Adresse å gjøre, men hvorfor har vi plutselig blitt skikkelig dårlige i norsk? Folk tar bilder av klærne sine, jeg skal klare å svelge at noen er opptatt av klær, altså, men må de virkelig kalle det «outfit»?. Ja, jeg er en grinebiter, men det heter visselig «antrekk». Det hadde vært greit om en og annen skreiv feil i blant, men folk gjør det jo med vilje!

Dette er dårlig humor på linje med muntlig «skjøkken» og «skyllingkebab», og gjør at det blir mindre gøy å gå på jakt etter nye blogger å lese.

Blogging har blitt kjipere fordi folk foretrekker å bruke engelske ord og uttrykk på norsk. Det er bare så innmari unnecessary.

Dette blogginnlegget er en del av serien Hvorfor blogging har blitt kjipere, som peker på noen ting jeg mener har forandret hvordan jeg forholder meg til blogging til det verre.

Mote: Hår med undercut og dreadlock

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

Jeg har klippa meg. Jeg har klippa meg sjøl. Med kjøkkensaks og hårklippemaskin. Først hadde jeg bare ett speil, men da jeg begynte å klippe bak, skjønte jeg fort at jeg trengte minst to. Etterhvert prøvde jeg å se meg i speilet via baksida av ei cd-plate. Det funka litt, men jeg kunne jo ikke se på ordentlig.

Joddo og Jentenabo redda dagen, og lånte meg speila sine. Da hadde jeg alt klippa litt. Jeg skulle jo ikke bli så kort som jeg hadde begynt å klippe, så løsninga blei ganske enkelt å la håret som vokser høyere opp på hodet henge over det kortklipte håret som vokser lengre ned på hodet. Undercut, tror jeg det heter på frisørspråk.

Alt jeg ville var å bli like snasen som Drea, men jeg ser jo nå at jeg kan nå akkurat så langt jeg vil! Blei jeg ikke fin?

Thomas bakfra.

Terningen er donert av Kristin og sydd fast av Sigurd. Den henger i en liten dreadlock. Jeg setter flere nye trender på en gang, med andre ord. Foto: Æln

 

Utfordrende herreklær

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

I dag røyk sålen på høyreskoen min mens jeg var på jobb og lærte mer om søkemotoroptimalisering. Som den problemløseren jeg er tok jeg sjølsagt tak og gikk på en smell.

De tjukke ullsokkene fra Forsvaret hadde nok skylda, så jeg bestemte meg like godt for å stikke oppom herreavdelingen på Hennes & Mauritz for å kjøpe et par sokker før jeg gikk på skoinnkjøp. For ikke å kjøpe altfor store sko, altså. De sokkene som hang nærmest så ut til å være i riktig størrelse og prisklasse, plastkortet sørga for at jeg ikke fysisk så noen penger forsvinne, og jeg syntes den feminine mannen i kassa smilte litt ekstra til meg. Det var da greit, det, synd for ham at jeg ikke gjengjeldte interessen, bare.

Rask tur inn på prøverommet med fornya sjøltillit for å skifte sokker. Forsvarets ullsokker av. Ny sokk på plass på høyrefoten, og ny sokk på pl… Så oppdaga jeg det plutselig. De har begynt å selge nettingstrømper på herreavdelingen på Hennes & Mauritz.

God timing

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

Nei, det skjer ikke bare på film. Det skjer også på jobb i ganske nytt antrekk, med flere hundre gjester som drikker seg fulle og hører på 80-tallsmusikk mens man bærer bakker fulle av sprit fram og tillbake mellom barene og det er en anelse mer hektisk på jobb enn til vanlig. Idet man skal sette fra seg den tunge bakken. Bøye knærne for å ikke ødelegge ryggen.

Ritsj, ratsj, filibombombom. Noen som har lyst til å sy sammen buksebeina mine igjen?

Buksa di

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

Du blei med meg inn på rommet mitt og tok av deg alle klærne, tok av meg alle klærne og la deg tett inntil og holdt rundt meg, vi var i himmelen begge to, tenk så godt det var å kjenne at vi ikke var aleine, men hørte sammen med den andre, tenk så godt det var å vite at vi passa på hverandre, tenk så godt det var å elske med hele hjertet, tenk så myk og god en kropp kan bli, tenk at det beste i hele verden er å bare ligge inntil hverandre når man passer sammen og vokser sammen og blir til én, helt til morgenlyset såvidt trengte seg gjennom gardinene og du forlot meg mens jeg sov.

Du rakk å buste til håret mitt, sånn som den apa i den gamle reklamen, vøttø. Og du huska å legge igjen noe, sånn at vi blei nødt til å møtes igjen ved en seinere anledning.

Det var meninga å ringe, men i og med at jeg var tydeligvis var så snydens at jeg ikke kan huske episoden har jeg et problem: Jeg aner ikke hvem du er.

Hvem eier denne TDK-buksa i str 32″ 32″? Og hvor langt unna sannheten er denne rekonstruksjonen?

Buksa di

Æ e så glad i buksa di

Noen som klarer å finne den reklamefilmen, forresten? Åååh, hadde jeg bare visst hva det var reklame for…

Er høyhælte sko virkelig så ille?

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

Thomas med høye hæler på skoeneKvinner, både jenter og damer, har det i kjeften. De syter og bærer seg over mye rart. En av yndlingsproblemene det sytes over er hvor fælt det er å navigere seg rundt på sko med høye hæler.

Wikipedia sier om høyhælte sko:

Høyhælte sko gir en høyreist figur, et framskutt bekkenparti og stor belastning på tærne. Slike damesko, særlig spisse og med overdrevne stiletthæler, er, sammen med nylonstrømper, blitt et symbol for «velkledd, sensuell kvinnelighet» i populærkulturen. På 1600- og 1700-tallet hadde også menn høyhælte sko.

På lørdag var jeg på fest for å feire Jannickes inntreden i de voksnes rekker (som vi alle veit blir vi alle voksne på nytt hver gang vi når en alder som en gang har tjent som myndighetsalder). I den forbindelse var det flere høyhælte sko ute og ble gått på. Klagenivået var bemerkelsesverdig lavt, men likevel var det enkelte som valgte å ta av seg skoene med høye hæler i løpet av kvelden.

Nysgjerrig som jeg er måtte jeg sjølsagt finne ut hva som var greia. Kunne virkelig endelig-er-jeg-også-høy-fottøy være så ille som vi blir fortalt? Sikker på min seksualitet bestemte jeg meg for å prøve skoene på. De utvalgte skoene var svarte, omtrent 13-14 centimeter høye og med en middels tykk stiletthæl. Advarsel: Testen ble utført under påvirkning av alkohol.

Fortsett å lese →