Hva er kjærlighet?

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

Når jeg kommer hjem, er du der og har gleda deg til å se meg. Du gir meg klemmer og kyss, vi er du og jeg og det er ingen annen kombinasjon av personligheter som kunne vært lik.

Du hører alltid på hva jeg sier. Det er ikke hver gang du skjønner hva jeg mener med en gang, men du hører på, og vi kommer alltid til en enighet. Av og til kan det ta lang tid, men vi veit begge to at vi ikke slutter å snakke med hverandre, vi slutter aldri å høre på hverandre før det er for seint.

Det er greit at du koser på andre. Det er greit at jeg koser på andre. Likevel har vi ei grense, et sted vi ikke skal gå over – og vi respekterer den, begge to. Jeg veit av hele mitt hjerte at mitt ord veier tyngre enn noen andres, og jeg gidder ikke engang reagere hvis noen klør deg på ryggen, uansett hvem det er, for jeg veit hvor vi står, og jeg veit at det hadde vært greit den andre veien også.

Sett at en av oss havna i ei ulykke, og kom i skade for å skade seg. Vi ville ha vært der for hverandre – hva enn vi trengte. Vi plukker hverandre opp når vi faller.

Hvis det hadde fantes en sang som kunne beskrive hva vi føler for hverandre, hadde jeg tilbedt tekstforfatteren. Det er ingen som kan beskrive hva som skjer når vi ser hverandre i øynene. Du har en evne til å få meg til å miste all forstand. I bunn og grunn spiller det egentlig ingen rolle hva du gjør, jeg er glad i deg okke som. Likevel er du lojal, du står ved min side uansett hva som skjer.

Håret ditt skinner. Du ser ikke bare bra ut, men du er derimot en fryd for øyet. Jeg kan respektere at noen er uenige, men jeg kan ikke forstå det. Spenstigheten i musklene dine kan ikke forklares med ord. Man kan bare forstå hva jeg mener om man har opplevd det sjøl. Det er utenkelig for meg å motstå trangen til å ta på deg når du gnir deg inntil og vil ha kos. Du er fast og myk på samme tid – en perle for øyet – du er en vakker drøm og et kunstverk i deg sjøl.

Dessuten kan vi snakke med hverandre som jeg ikke kan med noen andre, og jeg skjønner akkurat hva du mener. Et bjeff betyr at du trenger hjelp til å åpne ei dør, to bjeff betyr at du må tisse, og tre bjeff eller flere betyr at noen kommer på besøk.

Ei solbrent hand

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

Jeg har lyst til å begrave deg opp til halsen i sand, sånn at det eneste som er oppe i lufta er hodet ditt og ei hand. Så finner vi en venn som kan begrave meg også, også kan vi stå der i sanda og holde hverandre i hendene, bare du og jeg. Hadde ikke det vært fint?

Etterhvert hadde jeg nok sunget noen sanger, og du hadde syntes det var fint. I hvert fall i begynnelsen, helt til du begynte å irritere deg over at jeg aldri slutta å synge, og til slutt hadde jeg tatt hintet og latt være. Du hadde vært så sint på meg at du kunne slengt igjen ei dør, men du hadde jo ikke hatt noen dør, så da måtte vi blitt enige om at jeg var teit og at jeg skulle skjerpe meg i stedet. Du kunne hjulpet meg å skjerpe meg. Du er søtere enn sukkerlake når du senker brynene og skal være streng.

Hvis tidevannet kommer og tar deg, hvis flo og fjære sørger for å holde oss vekk fra hverandre, da møtes vi her i sanda. Du trenger aldri å bekymre deg, bare se bort i vannkanten; jeg skal vente her. Nedgravd. Kanskje noen kommer og snakker med meg av og til, så jeg slipper å være aleine hele tida, men jeg rikker meg ikke av flekken. Bare se etter sanda og ei solbrent hand.

Men hvis vi hadde vært flinke og begravd oss langt nok oppe på stranda – og det hadde vi nok, for vi pleier å være flinke sammen – da hadde vi nok stått der ei god stund. Og jeg hadde sikkert begynt å synge litt igjen, men du hadde sagt fra en gang til, og dette har vi snakka om før, jeg husker da det. Unnskyld. Det er vel på tide å bli voksen en gang. Jeg er ferdig med å synge nå, og jeg er best på skjerpings når vi er begravd sammen.

Det hadde sikkert kommet krabber og kløpet deg på nesa, men jeg skulle ha plystra, sånn at de kom og kløyp meg på nesa i stedet. Så skulle det ha flydd inn måker og spist krabbene til lunsj, og vi skulle stått der i sanda og holdt hverandre i hendene. Bare jeg og du.

Kroppen er en rar ting

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

Lavt… blodsukker? Jeg? Merkelig. Det kjennes da vitterlig sånn ut. Skikkelig daff, er jeg. Selv om jeg har spist. Armer og bein sovner fort i mindre enn middels merkelige stillinger. Hodet kjennes tungt og lettere berusa. En rar følelse i magen der man pleier å være sulten. Mer mat. Nå. Noe med sukker i seg. Noe søtt. Og noe fiber, sånn at jeg er pigg i morgen tidlig også. Men jeg har jo nettopp spist masse pizza, med både kjøttmat og plantemat? Jeg skjønner ingenting.

Langt å gå til kjøkkenet, de fire meterne virker uendelige. Humøret er på bånn og jeg orker ikke anstrenge noen muskler i ansiktet. Mat meg, da. Herregud, jeg burde virkelig være voksen nok til å klare en enkel oppgave som å få i seg nok fôr.

Etter kveldsmat vil jeg ha røyk, ei søt jente som kan ligge inntil meg og stryke meg på ryggen til jeg sovner, for ikke å glemme verdensherredømme og superkrefter. Også et ballrom på jobben, mens vi først er i gang.

Hvilken tur går du?

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

Cirque du Soleil maler et vakkert bilde på øret mens jeg nærmer meg T-banestasjonen igjen. Bilene vil ikke kjøre på meg. Ingen skumper borti meg når de går forbi. Sola har nok en gang skremt bort vinteren, det er tørt der nede og blått der oppe, og jeg rekker akkurat banen uten å måtte vente.

Cirque du Soleil forteller meg hvor vakkert det livet jeg ikke har er, mens jeg velger bort sosialt samvær og tusler tilbake til ensomheten. Jeg har ikke baller til å gjøre meg sjøl vondt, og når jeg krysser veien på stadig mer utfordrende måter for å gjøre det lett for andre, går det som regel greit. Forrige gang jeg kjente hudkontakt er så lenge siden at jeg gjør alt for å gå på noen, men folk er jævlig smidige og smetter unna. Sola har endelig kommet fram igjen, og nå er jeg den eneste som fryser. Mon tro hvor vondt det hadde gjort å legge seg på t-banesporet. Jeg løper for å kaste meg ut foran, men rekker ikke fram før banen kjører opp og det er for seint.

Cirque du Soleil synger fint, men de høres på en måte litt klagende ut. Skjønner du? Jeg har mye å tenke på, takker pent farvel og går rolig mot t-banestasjonen. Når jeg kan gå aleine midt i veien, tenker jeg at jeg er akkurat som cowboyene i gamle, stilige filmer. Det er ingen som kan gå på meg midt i veien, for alle andre går på fortauet. Sola varmer meg i bakhodet, jeg ser opp og det er sånn himmel det pleier å være når man er på stranda og spiller volleyball. Asfalten er nybørsta og ren og det holder på å bli sommer. De siste meterne spurter jeg mot vognene, og slipper å vente et kvarter.

Malplassert julenisse

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

Når du ser julenissen kysse henne skjønner du ingenting. Hvorfor vil julenissen kysse henne? Han hører jo ikke hjemme her, dette henger da ikke på greip? Julenissen hører hjemme på Nordpolen, og her er det ikke Nordpolen, her er det vi som bor og ikke julenisser. Det er jo ikke jul engang.

Så skjønner du at det ikke er julenissen. Det er bare et helt vanlig menneske – en tulling som ser rar ut og står der og kysser henne.

Wear Sunscreen

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

Hvis det kommer tyver, må du ringe politiet. Hvis det kommer en tidevannsbølge, er det vel Heimevernet man burde ta kontakt med, er det ikke? Hvis du skjærer av deg fingeren, må du forte deg til legevakta.

Hvis du blir tørst, still deg et sted hvor bartenderen lett får øye på deg. Ved tappetårnet, for eksempel. Hvis du blir for full, men ikke er dum nok til å havne i fyllearresten, bare sånn full at du ikke helt har kontroll på hvordan du beveger deg og du kjenner deg litt dårlig, ring en taxi. Den tar deg med hjem, hvor du kan legge deg til å sove, og så blir alt mye bedre – om ikke allerede neste dag, så sannsynligvis i alle fall til kvelden igjen.

Hvis det kommer nedgangstider, kan du leve på staten ei stund. Hvis russerne kommer, ring til onkel Georg. Hvis dommedag kommer, vend deg mot himmelen og bli en angrende synder.

Men kommer kjærligheten, da er det ingenting som kan gjøres; hvis du forelsker deg, har jeg ingen råd å gi.

Ironi på flere nivåer

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

187 cm. Sikkert 65 kg.

Udiskutabel. Et midtpunkt. Original! =) Sifonofer. Eksentrisk. Annerledes. Aksepterende. Katharinas Salsapartner. Eloquent. Unik!! Reflektert. En Iversen er godt fornøyd med å ha blitt kjent med. Sær! Lett å like, åpen og hyggelig og snill og sånn. Sær og rar på en skikkelig bra måte. Hard og myk på samme tid. God tvers gjennom.

Irriterende kverulerende. Snakker som en vandrende masteroppgave. Avslappende å være rundt. Lett å snakke med. Plagsom når full og synger drikkeviser, ellers veldig morsom. Kjekkere enn fremstår på bloggen. Kompromissløst ærlig, ytterst rettferdig, generøs og genuin. Både seg sjøl og noe for seg sjøl. Tidvill. Likner veldig på han ene fyren i “Boondock Saints”.

Nå også singel. (Igjen. Førstemann til mølla?) Fortsett å lese →