Det er sjukt hvor sjuke folk er i dag. Jeg kjenner eller har vært borti altfor mange folk med spiseforstyrrelser, depresjoner, angst og andre sinnslidelser i forhold til hva jeg skulle forvente var normalt.
Jeg tror jeg er i ferd med å bli voksen når jeg tar meg i å innse at de må være flere enn jeg tror, men at jeg ikke kjenner de andre godt nok til å vite om problemene deres. Det finnes så mange sjølmordskandidater. Hvor er alle de normale menneskene?
Folk jeg kjenner tar piller for alt mulig. Et par tar piller for å sovne. Andre tar piller for å våkne. Enda andre tar piller for å bli glade.
Min siste kjæreste løste alle mine pilleproblemer. Jeg hadde ikke behov for disse pillene, for jeg fikk kos på ryggen. Kos på ryggen når jeg trengte å sove, når jeg trengte å våkne og når jeg trengte å bli glad.
I det siste har jeg gått over til te. Grønn om morgenen før frokost, skogsbær midt på dagen og kamomille til kvelds. Det funker, om enn svakt.
Jeg foretrekker kos på ryggen.
