Fallitt over en blomst i ei eng

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

Den rasjonelle tankegangen min har tatt ferie. Alt tilsier at det ikke er flere utveier igjen, og jeg klamrer meg fremdeles til et håp jeg ikke veit hvor kommer fra.

Jeg håper hun sier fra hvis hun finner ut at det er meg hun vil ha. Hvis jeg fikk sjansen skulle jeg aldri latt henne gå. Jeg skulle gjort henne så stolt av meg, og de skulle snudd seg etter oss hvor enn vi gikk. Hvis hun bare ville gi meg litt mer.

Alt håp er ute, og jeg er inne. Alt jeg har å leve på er “Jeg vet ikke” og “Jeg elsker deg og”, men det er tomme ord og hun kan ikke mene det samme som meg, det henger ikke på greip. Hun sover i noen andres seng. Hun elsker meg ikke rundt hele verden, blir ikke og klemmer på meg. Hun vil ikke.

Hun er så nydelig. Hun er verdens mest fantastiske menneske. Hun er en blomst i ei eng. En engel… Hun er alt jeg bryr meg om, men hun vil ha noen andre.

Det finnes ikke et slott på en sky, hvor ingen roper eller snakker for høyt, og hvor det ikke er lov til å gråte. Slottet på den rosa skya finnes bare i en fantasiverden, langt unna virkeligheten vi er fanga i. Ting går til helvete, julenissen finnes ikke og jeg kan ikke fikse det aleine. Det trengs to for å danse tango. Jeg kan jo ikke ta henne med til der hvor hun hører hjemme så lenge hun ikke vil se meg.

Jeg trenger flere svarte klær.

Graver meg dypere

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

Vær stille, ingenting kommer så lett som hun. Inntil videre har jeg kjærlighet nok for oss begge. Savn nok for en hel hær.

Jeg graver et hull, og veggene kryper nærmere. Noen introduserte henne for et operativsystem optimert for multi-tasking. Hun ble altfor god på det. Multi-tasking, altså. Kom og finn meg.

Mandagsmorgenhimmelen er ikke blå, men grå, og jeg er fremdeles i svart. Ingen steder er der hvor jeg vil være, hvis hun ikke vil ha meg tilbake. Hun har på seg en nattkjole på den andre siden av byen.

Hver dag er et såret dyr som sleper seg forbi.

Men en og en er fremdeles to. Vi var ment å skulle være sammen, jeg veit det. Vi er fremdeles ment for hverandre. Jeg veit det.

Gratulerer med dagen, May Irene

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

May Irene har bursdag i dag. Idét hun våkner opp, våkner hun opp til en armkrok som ikke er min.

May Irene har et vakkert sinn. Hun er verdens vakreste, både utapå og inni.

May Irene ligger i en armkrok som er noen andre sin, av den enkle grunn at jeg ikke tilbød min egen først.

Klokka på veggen har stoppa, den viser tretten minutter og femten sekunder på ni. Den har vist det lenge, og tida har stått stille enda lengre.

Varmeovnen har nettopp blitt vekka opp fra sommerdvalen. Termostaten viser 18 grader. Jeg skrur opp til 26, for jeg trenger varmen. Jeg har aldri vært så kald på tærne som nå.

Gratulerer med dagen.

Jeg elsket henne først

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

Se på dere sjøl, mens dere danser på den måten – fanga av øyeblikket og av øynene til hverandre. Dere er så forelska, og dere er helt aleine, som om det ikke fantes noen andre i hele verden, det er bare dere to.

Jeg var nok for henne for ikke lenge siden. Jeg var øverst på heltelista hennes, hun sa det til meg. Hun betyr fremdeles alt for meg. Bare så du veit det. Vær forsiktig når du holder rundt jenta mi. Tida forandrer på ting, og uansett hvor smertefullt det er, går livet videre. Jeg står ikke i veien for deg, gjør jeg vel?

Men jeg elsket henne først, og jeg holdt henne først. Et sted i hjertet mitt vil alltid være der bare for henne, og har vært hennes siden den første gangen jeg så på henne og hun så på meg og jeg sa at hun skulle danse med meg og hun dansa med meg, og hun spurte en felles bekjent om nummeret mitt og sendte ei melding og sa takk for sist, uten at jeg visste hvem det var, og jeg spurte hvordan hun hadde fått tak i nummeret mitt, men hun ville ikke si det for at jeg ikke skulle miste interessen, og hun ble med meg for å se film hos en tiltrodd tredjepart, og hun var redd for å kysse, for hun likte det ikke, for alle som hadde kyssa henne før hadde vært – ehm – uheldige med det, og jeg tok henne plutselig og uten forvarsel med hjem til mamma og pappa for å vise henne fram, og hun takla dem som ingen har takla dem verken før eller etter, og jeg tok henne med til leiligheten min for å spise fiskesuppe, men hun liker jo ikke sjømat så hun fikk pasta i stedet, og hun var fremdeles redd for å kysse og jeg lekesloss med henne og holdt henne fast og kyssa henne plutselig og uten forvarsel og hun blei så glad, og jeg håpte på at hun aldri skulle bli borte. Det er vanskelig å gi henne bort, for jeg elsket henne først.

Hvordan kan den nydelige, voksne dama hos deg være den samme lille søte ungen jeg kjente som løp fra meg hvis vi var uenige og som jeg løp etter og snakka til fornuft? Og den første gangen jeg så dere sammen, kom den gnagende følelsen som jeg avskreiv som irrasjonelt føleri og jeg stolte på henne av hele hodet mitt og hele hjertet mitt, men noe i meg visste bedre, visste at det bare var et spørsmål om tid, og jeg fortrengte det noe. Men jeg elsket henne først, og jeg lærte henne den greia du liker så godt. Og den andre greia du liker så godt. Og alle de andre greiene som gjør henne til henne.

Her snakker vi køntry.