På oppfordring fra Thomas skal jeg herved(i besittelse av et relativt aggressivt sinnsleie) forklare mannen og kvinnen i gata og på nettet hva dette “sosialantropologi-greiene” egentlig er.

For å sitere den kjente sosialantropologen Geir Thomas Hylland Eriksens faderlige opphav: “En sosiolog er en person som bruker en million kroner i året på å finne ut ting som alle andre vet fra før”.

Jeg føler her at det passer fint med en definisjon av ordet sosialantropologi. Etymologisk sett er sosialantropologi satt sammen av tre ord, hvorav de greske “anthropos” og “logos” betyr henholdsvis “menneske” og “fornuft” – antropologi betyr altså “fornuft om mennesket”(evnt. “læren om mennesket”). Når det latinske “societas” da betyr samfunn, kan vi egentlig forstå det helhetlig som “den samfunnsmessige læren om samfunnet” om vi skulle ha lyst til det.

Kort sagt går det hele ut på utøvelse av livsfjern skolastikk og ordgyteri, å føre idiotiske samtaler seg i mellom om mikroskopiske detaljer, debatter som ikke har det minste krav på interesse fra allmennheten og som ikke på noen måte kan bidra verken til menneskelig frigjøring eller til en dypere forståelse av menneskets lodd.

Det hele er egentlig fabelaktige greier. Jeg er nå i ekstatisk modus etter å ha degradert meg selv – i radig hastighet – over de siste ukene fra taper til kasteløs i det sosiale samspillet i Trondheims studenttilværelse grunnet uhorvelige antall ord som skulle settes sammen i korrekte sammenhenger og leveres på et kontor snarest mulig(helst før man hadde lest oppgaveteksten ferdig).

Når innleveringene er over neste uke snakker vi søren klype meg blodhevn for mine sosiale tap.

Teller det forresten å helle i seg en flaske Tequila på rekordtid og dernest gjøre på seg verbalt en hel kveld?

“Det er ikke nok å ha begreper å tenke med. Man må også ha noe å tenke på.”
– Harald Eidheim –