I norske valg kjøper jeg ikke helt vurderinger gjort av kalkulatorer som forteller meg hvem som sloss for saker jeg syns er viktige, for jeg tror at jeg er smartere enn dem, jeg setter mine egne vurderinger høyere enn utdata kalkulert av en enkel algoritme basert på et begrensa spørsmålssett. Når det gjelder valg i et land langt borte hvor jeg ikke kan stemme sjøl, er jeg imidlertid ikke så nøye på det, og nå har jeg bestemt meg for hvem jeg aller helst ser tar over etter lillebusken.
Svøm, bare svøm. Ville du dø?
Hverdagen er slitsom. Det er ting som skal gjøres, papirer som skal leses og stiftes og hulles og settes inn i permer og arkiveres, bøker som skal pløyes og tall som skal deriveres, jobber som skal fås, følelser som skal pleies, for lite sjokolade som skal spises og respekt for seg sjøl som skal beholdes. Ville du dø?
Det jeg mener å si blir forandra av denne posten. Bloggmediet forandrer det jeg vil si, det kommer ikke fram på den måten jeg mente det. Men det som kommer fram påvirker deg på en eller annen måte. Kanskje du også blir lei av alt kjaset og maset, eller kanskje du vil irritere deg over folk som klager over alt kjaset og maset. Er du heldig vil du rett og slett bli glad for at du ikke opplever kjas og mas. Ville du dø?
At du leser her betyr også at vi kommuniserer med hverandre. Vi kommuniserer enten du vil eller ikke. Akkurat nå ser du masse stæsj. For eksempel er det litt lenger ned lagt opp til at du skulle kommentere, og til høyre er det lagt opp til at du skal kunne finne meg på facebook. Om du ikke kommenterer eller finner meg andre steder, vil jeg gjennom forskjellige statistikkverktøy vite at du har lest dette, og latt være. Du kan ikke ikke-kommunisere. Du kommuniserer med meg akkurat nå. Uansett hvor trist det kan høres ut, er faktisk denne sida en måte for deg som leser og meg som skriver å være sammen på. Ville du dø?
Denne posten kan by på et forvirrende og tilsynelatende uendelig mangfold av tolkningsmuligheter. Ville du dø?
Ting kommer til å ordne seg, vet du. Alt er glemt om hundre år, sies det. Men vi husker ganske mange ting ganske godt ganske lenge, og konsekvensene av det vi gjør vil kanskje ikke være glemt. Ville du dø om 80 år med meg?
Har du huska å stemme?
Fort deg!
Tekst på denne bloggen skrevet av Thomas Misund er lisensiert under en Creative Commons Navngivelse-Ikkekommersiell 3.0 Norge Lisens med mindre annet er angitt.
Ta kontakt hvis du har lyst til å låne et bilde.
|
Twitter | 466 81 747 | thomas @ hemmeligadresse.com
Husk å stemme!
I dag, fredag, er den siste dagen du kan forhåndsstemme ved stortingsvalget i 2009. Når du forhåndsstemmer kan du stemme hvor som helst. Når du stemmer på valgdagen på søndag eller mandag, kan du bare stemme i den kommunen du er manntallsført i.
Folk som er langt hjemmefra bør derfor huske å stemme i dag.
Du kan forhåndsstemme i Frederikkebygningen ved Universitetet i Oslo, hvis det er beleilig for deg.
Om du lurer på noe annet praktisk i forhold til valget, finner du det sikkert på kommunal- og regionaldepartementets sider om stortingsvalget.
Veit du ikke hva du skal stemme? Tja, hva kan jeg si. Ta en valgtest. Stem, i alle fall! Stem i verste fall blankt, men stem! De gamle grekerne lagde et eget ord for folk som ikke stemte når de hadde muligheten: Idiot. Du trenger ikke være en.
Ikke vær en idiot. Stem!