Fallitt over en blomst i ei eng

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

Den rasjonelle tankegangen min har tatt ferie. Alt tilsier at det ikke er flere utveier igjen, og jeg klamrer meg fremdeles til et håp jeg ikke veit hvor kommer fra.

Jeg håper hun sier fra hvis hun finner ut at det er meg hun vil ha. Hvis jeg fikk sjansen skulle jeg aldri latt henne gå. Jeg skulle gjort henne så stolt av meg, og de skulle snudd seg etter oss hvor enn vi gikk. Hvis hun bare ville gi meg litt mer.

Alt håp er ute, og jeg er inne. Alt jeg har å leve på er «Jeg vet ikke» og «Jeg elsker deg og», men det er tomme ord og hun kan ikke mene det samme som meg, det henger ikke på greip. Hun sover i noen andres seng. Hun elsker meg ikke rundt hele verden, blir ikke og klemmer på meg. Hun vil ikke.

Hun er så nydelig. Hun er verdens mest fantastiske menneske. Hun er en blomst i ei eng. En engel… Hun er alt jeg bryr meg om, men hun vil ha noen andre.

Det finnes ikke et slott på en sky, hvor ingen roper eller snakker for høyt, og hvor det ikke er lov til å gråte. Slottet på den rosa skya finnes bare i en fantasiverden, langt unna virkeligheten vi er fanga i. Ting går til helvete, julenissen finnes ikke og jeg kan ikke fikse det aleine. Det trengs to for å danse tango. Jeg kan jo ikke ta henne med til der hvor hun hører hjemme så lenge hun ikke vil se meg.

Jeg trenger flere svarte klær.

Et lite skritt for menneskeheten

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

Når du ikke har spist et skikkelig måltid på mange dager, men levd på sukkerbiter, dispenserbrus, pepperkaker og mandariner, du har røyka flere ganger mer enn vanlig og du ikke er syk, men er så lei deg at det gjør fysisk vondt og du kaster opp.

Når du ikke har klart å konsentrere deg om enkle arbeidsoppgaver lenger enn et halvt minutt av gangen, og dermed blitt i senga med laptopen på (*host*) fanget i stedet for å vaske klær, vaske gulvet, lese pensum og vanne planter.

Når verden rundt deg har forfalt fordi du har latt den forfalle, og du kjenner at det er like før du forfaller sjøl også, og likegyldigheten begynner å blande seg med sorgen, melankolien og lengselen.

Da er det fantastisk at verden spoler litt bakover. Da er det digg å stille seg i dusjen til huden blir rosa og smøre seg inn med babyolje og bli ren og velstelt, nybarbert og få pussa tennene skikkelig, praktisere regel nummer to og lukte god parfyme.

Da smaker maten godt, da. Varme rundstykker med smør og majones og Norvegia og Filadelfia og G35 og crab sticks, med helmelk og Meierienes tropiske nektar. Herregud, som mat er godt. Jeg har bestemt meg for å øke matbudsjettet. Jeg skal ikke lenger leve som en sunnmøring og vri og vende på hver eneste krone når jeg står i butikken og skal handle frokost, men jeg skal kjøpe de gode råvarene og spise laks hver gang jeg føler for det.

Da er det digg å sette i gang å rydde, og å kunne tenke at verden kanskje, bare kanskje, er på vei til å vende tilbake til normalt sykhetsnivå, og det trenger ikke skje fort, men det første skrittet er når du kan se de reine linjene av gulvplass på hybelen igjen og det andre er når kvelden kommer og du har reine klær og nytt sengetøy og er myk etter egenoljebehandling.

Steget fra ingenting til litt kjennes satan så deilig, og når jeg blir ferdig med eksamen skal jeg kjøpe meg en kjempelang USB-kabel sånn at jeg uten problemer kan koble USB-huben min til Peggie og bruke periferienhetene mine fra hvor som helst, og jeg skal installere Leopard på andrepartisjonen min så jeg kan lære meg et nytt operativsystem i ferien og slippe å måtte si pass når mactarder spør om hjelp.

Jostein

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

Jostein, Jostein, Jostein, Jostein. Jeg ber deg, ikke ta dama mi. Vær så snill, Jostein, ikke ta henne bare fordi du kan.

Hennes skjønnhet er ikke sammenlignbar med noen andres, med flammende lokker av bølgehår, med silkemyk hud og smaragdgrønne øyne. Smilet hennes tilsvarer en begynnende vår, og stemmen hennes er myk som duskregn om sommeren, men jeg når ikke opp til deg, Jostein.

Likevel snakker hun om meg i søvne, og det er ingenting jeg kan gjøre for å la være å gråte når jeg veit at hun roper på meg. Det er lett for meg å forstå hvordan du enkelt kan ta henne fra meg, men du skjønner ikke hva hun betyr for meg, Jostein.

Jostein! Jeg ber deg, ikke ta dama mi. Jostein, vær så snill å ikke ta henne bare fordi du kan.

Du kan få hvilken kvinne som helst, men jeg kan aldri elske igjen. Hun er den eneste for meg, Jostein. Jeg måtte si dette til deg, all min lykke avhenger av deg, og uansett hva du bestemmer deg for:

Jostein, jeg ber deg, ikke ta dama mi! Vær så snill å ikke ta henne selv om du kan.

Du heter ikke Thomas

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

Du har satt deg på fjernkontrollen og spilt poker med merka kort. Du har prata mens Arne Scheie prata.

Du kan kysse min kvinnes lepper. Du kan drikke min sprit. Du kan henge dine ting på plassen som tilhører tinga mine, på plassen hvor mine ting hang – og fremdeles henger når du ikke ser.

Men du kan aldri hete Thomas. Uansett hvor hardt du prøver å bli meg vil du aldri nå helt opp. Du er for seint ute. Det finnes allerede en Thomas, og det er ikke deg. Sorry, altså. This seat’s taken.

Hun har aldri vært, er ikke, og vil aldri bli din.

Nå er det en gang sånn at de virkemidlene som kan bedre ting på kort sikt ikke nødvendigvis er de samme virkemidlene som kan bedre ting på lang sikt. Kort og lang sikt er helt forskjellige ting. Gærent i dag kan bety bra seinere. Man skal ofre mye…

Hun er verdens beste. Du veit det, og jeg veit det. Noe annet alle veit er at det ikke er et spørsmål om hvis, men et spørsmål om når. Noen lever på lånte midler, og kostnaden ved lån er rente. Sjøl om rentebanen er nedjustert, er krona svekka, og vi kan regne med enda et par renteøkninger i tida som kommer.

Fredslilje

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

Plantene mine, du veit, snurrepinnene, døde ikke likevel. Jeg har ikke brune fingre. Bare litt. Uansett, du blir hva du spiser, og for et par dager siden blei jeg servert grønne vafler på bærtur. Ikke bare var det ordentlig godt, men det funka som fasan også. Etter at jeg vendte nesa hjemover har jeg drukket rødvin og oppdaga nye skudd! Alt i alt kan man kanskje håpe på at denne grønnfargen blir værende ei lita stund.

Til saken: Inspirert av at pinnene mine tilsynelatende lar være å dø har jeg rulla til Majorstua for å bli sendt fram og tilbake mellom fire-fem blomsterbutikker før noen sendte meg hjem med ei fredslilje. Så nå håper jeg at jeg blir like rå som han karen i den filmen, veit dere.

Fredslilje

Eventuelt finner man jo ut at man kanskje bryter reglene når linjedommeren står og vinker med flagget, men sjøl om jeg merker at skudda kommer ut brune og med prikker på er det vanskelig å tenke noe annet enn «Burn, baby, burn.» Det finnes ingen piller som gir eller tar så mye som nye skudd uansett, så det eneste jeg kan gjøre er vel å fortsette å dusje bladene nå og da.

Jeg har kjøpt meg philodendron også, i god tro. Det er ei skikkelig snasen henge-/klatreplante med hjerteblader. Til jul ønsker jeg meg ei yucca-palme, sånn at jeg kan la den tørke mellom hver gang jeg vanner, og fortsatt få skudd. Rommet mitt er fullt av grønne skoger, men jeg skulle gjerne sett noe mer gull.

Når jeg tenker meg om, virker det sannsynlig at det er uttørkinga som er sentral her. Det er nettopp det som er så vanskelig, for alle plantene liker forskjellige mengder vann. Noen vil være konstant fuktige, andre vil tørke ut, noen vil ha luftfuktighet mens andre er mer opptatt av røttene. Jeg har ei plante som henger hvis den ikke får vann og drukner hvis den dusjes litt for mye.

Når alt kommer til alt, må jeg vel kanskje innrømme at jeg aldri har vært og aldri kommer til å bli noen gartner. Og jeg har ikke grønne fingre, bare tidvis flaks, sjeldne gulltreff som ikke gjentar seg.

Stakkars fredslilje.

Oppsamling og tordenblogg

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

Har du huska å stemme på meg i Tordenbloggen i dag?

For folk som ikke kjenner bloggen min fra før, her er et knippe av poster jeg ikke er misfornøyd med:

Jeg elsket henne først
Betydelig
«Solbrun» pelsjeger på sørlandskysten
Ukens eskapader (av Just)
Vannvogna
Skole for venninner på byen (av Just)
Cuando quieras, aqui tienes tu casa
Abstinenser
Med respekt å melde
Brune fingre

Kort og enkelt i dag. Ingen referanser en gang. I morgen, derimot, har jeg planlagt å skrive en superspennende post om fredsliljer og sofasoving. Gled dere!