http://www.youtube.com/watch?v=2YpOw8o34BM
Danseting å se
Her er ei liste over danseting jeg har lyst til å se framover:
- Bride and Prejudice (1994)
- Fit as a Fiddle (med Gene Kelly)
- Rosas danst Rosas
- Zero Degrees (Akram Khan)
- Bounce: Live på Nalen
- Good News (1947)
- Romeo og Julie (1954)
http://www.youtube.com/watch?v=kb2QtM_y3vo
Å pantes når du er tom
«Jeg skulle ønske jeg kunne pantes når jeg var tom», sa Odd Børretzen i julereklame for Norsk Resirk.
Jeg må innrømme at jeg skjønner ham godt. Tenk å kunne resirkuleres! En fin ting med gjenvinning er følelsen av at ingenting går til spille.
Når mennesker dør, graves vi ned, råtner og forvitrer i en grav på en kirkegård. Kan vi kalle det et deponi? Alt er glemt om 100 år, sies det. Mennesker lever forgagne liv. Tenk om vi kunne pantes!
Det finnes imidlertid en løsning for den som vil brukes på ny. Vi har nemlig alle syv organer å gi bort: Hjerte, to lunger, to nyrer, lever og bukspyttkjertel.
Hvis du vil gi bort noen eller alle av disse til noen som trenger dem i tilfelle du blir erklært hjernedød på et donorsykehus, bør du informere minst to av dine nærmeste pårørende om din beslutning. Dessuten bør du fylle inn og undertegne et donorkort. Her må du fylle inn navn og telefonnummer til de to av dine nærmeste som du har informert om din beslutning.
Du kan skrive ut et donorkort på din egen PC, eller finne ut mer hos Stiftelsen Organdonasjon.
Forberedelser
Det er ikke bare bare, men jeg tror jeg er klar snart nå.
For å justere døgnrytmen dro jeg på nachspiel i går, og satte på en film da jeg kom hjem i sjutida. I dag har jeg spist feit mat til middag.
For å slippe å bruke hvitvin i omeletten (det funker faktisk overraskende bra – prøv!), har jeg ordna med melk og ost. Litt ostepop og cola også, for å være på den sikre sida. Ferskt brød og leverpostei. Alt står klart.
Rydde kalenderen. Pakke dobbelt så mange sigaretter som vanlig. Lang og god dusj. Dobbeltsjekke at Matilde er i skapet.
Nå skal jeg lure folk opp i Stry.
Studentersamfundet får ting til å skje
Det er ikke på universitetet du blir stor. En tung og vanskelig sannhet å svelge – i alle fall for noen – men det er nå en gang slik det er. Ikke at jeg skal undervurderer universitetet heller, altså. På Blindern lærer du mye rart – mye teori, mindre praksis, mange ord og enda flere sammenhenger.
Jeg kimser ikke av Kunsthøgskolen heller, og ikke av Westerdals. I denne sammenhengen er det ett fett om du studerer ved Norges Musikkhøgskole eller Barrat Due. Man lærer mye nyttig på Høgskolen i Oslo og Akershus. Disse institusjonene har likevel ingenting å stille opp med alene, i forhold til hva de utgjør i kombinasjon med Studentersamfundet.
Det Norske Studentersamfund er stedet hvor vi får ting til å skje. Vi holder til på Chateau Neuf på Majorstua, hvor vi arrangerer debatter, konserter og teaterforestillinger, vi driver café og serverer mat og drikke, vi driver landets snart siste analoge kinosal, brygger vårt eget øl, vi fester og forbrødrer oss på tvers av alle kunstige skillelinjer. Vi som driver dette stedet er studenter. De som besøker dette stedet er også studenter. Det Norske Studentersamfund er studentenes samfund, og Chateau Neuf er studentenes hus.
De som jobber frivillig hos oss er kremen av kremen. De som jobber frivillig hos oss er de som er villige til å gjøre en liten ekstra innsats ikke for seg sjøl, men for Samfundet. Etter å ha studert en lang fredag møter de opp til et barskift på kveldsvakta. De rydder glass og stiller på dugnad uten å få betalt. De frivillige vet at de kan stole på hverandre, for uærlige slabbedasker med urent mel i posen gidder ikke sånt, de skjønner ikke poenget. Derfor har vi de hyggeligste «ansatte» i hele landet, og det gjør Studentersamfundet til et sabla bra sted å være.
Carl Berner var en av oss. Bjørnstjerne Bjørnson var en av oss. Henrik Ibsen var en av oss. Henrik Wergeland var en av oss. Arnulf Øverland, Jan P. Syse, C. J. Hambro — Tor Erlig Staff, Einar Førde, Georg Apenes — alle disse er samfundsfolk.
Vi trenger at du blir med.
Det finnes alternativer til det vi gjør. På BI i Nydalen har de for eksempel et studenthus hvor de har profesjonalisert driften. (Altså: De jobber ikke frivillig lenger.) Det står ingen steder at vi er nødt til å ha et studenthus i det hele tatt. Vi kunne jo benyttet oss av kulturtilbudet for resten av byen? Vi kunne betalt for pilsen vår på Onkel Donald eller på Oslo Mek., og sett konsertene våre på Blå eller på Rockefeller. Hvorfor driver vi i det hele tatt?
Svaret er at vi ikke driver for ølens eller konsertenes skyld i seg sjøl. Vi driver for å bygge et Samfund. Vi er en del av noe som er større enn oss selv, og vi ser at det er godt. Det er derfor vi veit at vi kan stole på alle nye funksjonærer som begynner hos oss, det er derfor vi stiller opp dag etter dag, og det er derfor vi bidrar med større innsats enn om jobben var betalt.
Det var ikke utdanningsinstitusjonene i hovedstaden som sørget for at vi kan feire nasjonaldagen den 17. mai i dag, det var Det Norske Studentersamfund. Når du skal dra et sted for å finne kjente fjes, kommer du ikke til å reise til utdanningsinstitusjonene. Du kommer til å reise til Det Norske Studentersamfund. Når du skal bruke det du har lært på skolen, eller du skal gjøre noe helt annet du gjerne vil bli dyktig på, da blir du ikke på skolen. Da reiser du til Det Norske Studentersamfund.
Det er ikke på universitetet, på høgskolen eller på Westerdals du blir stor — der bare lærer du hvordan. Det er på Det Norske Studentersamfund det skjer på ordentlig.
Rasebegrepet i innvandringsdebatten
Olav Kandal har skrevet et debattinnlegg på dagbladet.no:
Enhver som ikke ser at Norge og Nord-Europa er godt på vei til å bli rasemessig blandet innen noen tiår lever i en illusorisk boble. Intet tenkende menneske har tro på politiske programmer som tar sikte på å bevare ens egen rase. Men når jeg gikk rundt i Oslo for 25 år siden, så var det nesten bare etniske nordmenn der, og jeg opplevde Oslo som min hovedstad. Nå er enkelte strøk fullstendig tomme for nordmenn.
Når jeg kjenner etter, etter å ha lest dette, merker jeg en uggen smak bakerst i munnen. Noe er ikke helt som jeg syns det skal være. Jeg reagerer kraftig, jeg kjenner antydninger til sinne og vantro. Men hvorfor?
Hvorfor synes jeg det er så gærent at folk bruker rasebegrepet på denne måten?
Teksten under er sakset fra Wikipedias artikkel Menneskerase, fritt tilgjengelig under Creative Commons-lisensen Navngivelse-Del på samme vilkår. Den burde illustrere hvorfor jeg reagerer så sterkt på at rasebegrepet blir brukt i innvandringsdebatten.
Race og rase
Den norske ordet «rase» betyr en genetisk distinkt populasjon. (Rent systematisk er rase en enhet under underart.) På engelsk, spesielt amerikansk engelsk, er ordet race en mindre kontroversiell benevnelse på det som på norsk gjerne også omtales som «hudfarge» eller «folkeslag». Bruk av dette ordet gir ikke nødvendigvis assosiasjoner til rasistiske forestillinger ettersom det engelske ordet ikke har samme presise betydning som på norsk og tysk. I de fleste europeiske land er det lite heldig å oversette race til (menneske-)rase, siden ordet gir konnotasjoner til rasebiologiske, rasistiske eller nazistiske forestillinger som var dominerende i den første halvpart av 1900-tallet. Likevel er dette omdiskutert og mange mener at sammenhengen ordet blir benyttet i er avgjørende for om det kan oppfattes diskriminerende.
Spørsmål rundt raseinndeling
Det dominerende synet blant forskere på feltet i dag er at rase er en sosial konstruksjon uten vitenskapelig verdi. Grunnen er at de morfologiske og genetiske forskjellene mellom raser er små, og i hvert fall mye mindre enn de morfologiske og genetiske forskjellene innenfor hver rase (uansett hvordan disse velges definert).
Fra dette kan man imidlertid strengt tatt ikke avlede at menneskeraser ikke eksisterer, bare at deres eksistens (i tillegg til å være vilkårlig, se rase) vitenskapelig sett er forholdsvis uinteressant. En raseinndeling har nemlig ikke noen forklaringsverdi utover akkurat de få egenskapene som subjektivt ble valgt til å avgrense rasene. Utfra et biologisk synspunkt er derfor ikke forskjellene mellom tykke og tynne mennesker, eller høye og lave vesensforskjellig fra forskjellene mellom etniske grupper.
Istedenfor rase brukes nå ofte betegnelsen etnisitet eller etnisk tilhørighet. Dette begrepet er mindre verdiladet, og betegner dessuten gjerne mindre enheter enn dem man pleide å referere til med rasebegrepet.
Forskningen på menneskeraser («rasebiologi») har tidligere vært et aktivt forskningsområde. På grunn av at denne forskningen var pseudovitenskapelig og at den ble misbrukt, har den blitt forlatt i dag. Eksempler på misbruk var (og tildels er) f.eks. etnisk rensning, eugenikk, jødeforfølgelsen, rasehygiene, sosialdarwinisme, lobotomering og sterilisering av tatere og fornorsking av samer i Norge.
8 ting jeg har
Jeg har, i skrivende stund:
- 1 leilighet på 50 kvadrat
- 1 dame som spiller teater
- 7 datamaskiner i stua
- 11 perleplater på stueveggen
- 33 flasker i barskapet
- 40 analoge spillebrett/-bokser/-innretninger innen synsvidde
- Et utellelig antall fisker i akvariet
- Skikkelig lyst på pannekaker
Jeg skulle gjerne, i skrivende stund, hatt:
- Oversikt over hvor kamerabatteriladeren min er
- Xbox Kinect
- Pannekaker