Jeg har fått et gavekort for 4 personer på en lugar på Stena Saga, som seiler Oslo-Frederikshavn-Oslo. Dette gavekortet får jeg ikke brukt sjøl, derfor tenkte jeg at jeg skulle gi det bort til noen som har lyst på det.
Gavekortet kan ikke brukes i helgene, men det er tross alt høstferie snart. I høstferien kjøres også konseptet «Barnas Båt» ombord, som betyr at det er et ekstra underholdningstilbud for barn. Her kan det hende at ungene dine blir undervist av Prinsesse Lea. Barnas båt eller ei, gavekortet må uansett brukes innen 15. oktober. Du kan hente det hos meg på Tøyen/Blindern/Chateau Neuf.
Så — hvordan får du tak i denne godbiten? Legg bare igjen en kommentar her og begrunn hvorfor det er du som skal få det. Beste begrunnelse vinner.
«Forkjølelsen min får du aldri», skreiv statsviter Hege Skjeie i et utfall mot Twitter i Dagens Næringsliv i god tid før valget i fjor. Tiden går, Twitter består og andre enn Skjeie gir villig vekk forkjølelsen sin likevel.
Fikk hun rett likevel, da, Skjeie? Er Twitter bare et sted for fjas og tull? Et kjapt blikk på Jens Stoltenbergs Twitter-profil viser at dette ikke bare var en valgkampgreie. Hans siste innlegg er stort sett svar på henvendelser, lenker og referanser. Ja vel, så skriver folk mye rart – men man skal ikke undervurdere verdien av å ha en enkel og uformell måte å kontakte statsministeren på. På denne måten kan folk føle seg hørt, selv uten å komme på trykk i papirutgaven av Dagens Næringsliv.
Selv om vi ikke får statsministerens forkjølelse – og kanskje heller ikke Skjeies – får du gjerne min egen. Søvnløsheten min skal du få på kjøpet. For ikke å snakke om StudentWeb-brukeren min, som stadig skaffer meg nye utfordringer i hverdagen. Du kan ta med deg både det ene og det andre, fylleangsten annenhver søndag, julegavestresset i desember og hele den siste uka før studielånet kommer. Jeg ville bytta studielån mot minstepensjon når som helst.
Men toddyen min – å nei, toddyen min får du aldri!
Fra tid til annen hender det at jeg møter en av disse supermenneskene. Nå snakker jeg ikke om superhelter, men supermennesker. Du kjenner typen, jeg snakker om dem som jobber fulltid mens de avlegger studiepoeng i dobbel takt, samler på betalte og frivillige styreverv, trener 5 ganger i uka, har en innmari interessant hobby «sånn innimellom» og pleier sosial kontakt med flere enn vanlige folk husker navnet på. Dette er folk som har tid til å gjøre alt det man egentlig ikke har tid til.
I dag møtte jeg en god slump av mennesker med ekstrarolleadferd, og jeg kjente et stikk av sjalusi og misunnelse jeg ikke hadde forutsett. Disse menneskene som er så vanvittig flinke på alt de gjør — de er jo flinkere enn meg!
Jeg tror jeg pleide å være en av dem. Jeg — en superfyr! Du veit, før jeg fant kryptonitten min og plutselig ikke var så super lenger likevel. Jeg har begynt å bli stressa når jeg har dårlig tid, og produserer ikke mer enn akkurat så mange studiepoeng jeg absolutt trenger.
Eller kanskje det heller var kryptonitten min som fant meg. Jeg veit jo ikke helt hva som er problemet, bare at jeg snurrer litt treigere enn før. Herregud, jeg håper jeg ikke begynner å eldes.
Når jeg har sagt at jeg har pleid å være et supermenneske, og at det ikke er det lenger, kan jeg jo også legge ved en bemerkning om at dette semesteret skal jeg bli super igjen. Jeg har savna de små, usynlige tidsreisene og alle de andre triksa jeg pleide å dra for å rekke alt, og nå — nå! Her skal det flys.
Uansett, hvis du ikke føler deg som et supermenneske om dagen, da kan en superhelt være løsningen:
Det er august, og hovedstaden har nok en gang blitt tilholdssted for tusener på tusener av nye studenter. Av hensyn til alle dere som nettopp har flytta hit, her er noen raske punkter som kan være greie å ha bakhodet i en stor by:
Du er sjelden nødt til å oppholde deg på Karl Johan — du må nok gå der bittelitt av og til for å komme deg til T-banen, men ellers kan du ta det helt med ro: Karl Johan er ikke (hele) Oslo.
Folk du ikke kjenner er stort sett snille og greie. Det gjelder også svenskene.
Det er fort gjort å bli kjent enten bare i den ene halvdelen av byen. Jeg anbefaler deg på det sterkeste å pleie vennskap med folk som bor på Frogner hvis du bor på Carl Berner, og med folk som bor på Grønland hvis du bor på Majorstua.
Når du skal ombord på T-banen (eller bussen, eller trikken, eller toget) skal du slippe forbi dem som skal ut før du går på. Med andre ord: Gå til side!
Møt blikket til uteliggere. Det betyr ikke at du må gi dem penger, bare at de er mennesker, de også.
Øl er billig på studentkjellere og Det Norske Studentersamfund. Øl er også billig i trange, slitte lokaler på Oslo øst. Øl er dyrt der hvor de også selger champagne, samt i nærheten av slike steder.
De som selger hasj på gata er stort sett ikke farlige. Det holder å si «nei», det lønner seg svært sjelden for en kriminell å være ubehagelig.
Si gjerne fra hvis jeg har glemt noe du syns er viktig.
Oppdateringer:
Aftenposten har skrevet om utelivets gratisgoder til ære for ferske studenter. Det er kulere å drikke gratis enn å drikke dyrt.
Dørene på bussen og trikken lukker seg automatisk, hvis du trenger lengre tid på å gå ut, bruk knappen med stokkemann eller barnevogn på seg
Det er dyrere å kjøpe billetter ombord på buss og trikk enn det er å kjøpe på automat / Narvesen / Deli de Luca.
Så mye tørrbakels får du av én porsjon deigTørrbakels er en type bakst som er utbredt på Nordvestlandet, og bakes særlig i forbindelse med jul. (Hopp rett til oppskrifta)
Jeg har vokst opp med tørrbakels hvert eneste år siden jeg var liten. Da jeg skulle bake fjorårets julebakst, fant jeg ut at vårt kjære Internett ennå ikke har en skikkelig tørrbakelsoppskrift!
Derfor er jeg mer enn vanlig stolt av å kunne presentere hvordan man lager Misunds tørrbakels.
Merknader
Du trenger ikke være redd for at du ikke blir kvitt disse godbitene, men hvis det likevel skulle bli for mye, er det ingen fare. Tørrbakels er tørrbakst, og blir ikke dårlig på evigheter. Hvis du legger dem i en kakeboks og setter dem i skapet, er jeg sikker på at de holder til jul, uansett når på året du lager dem.
Selv om det ligner, er ikke tørrbakels det samme som vafler. Mange østlendinger som aldri har hørt om tørrbakels før går i den fella.
Ingredienser
250 g margarin
250 g sukker
1 egg
2.5 dl kefir
2 ts hornsalt
Hvetemel
Fremgangsmåte
Først skal du røre smør og sukker hvitt. Ha i egget, kefiren og hornsaltet (i den rekkefølgen), og rør jevnt. Jobb til slutt inn nok hvetemel til at du får en kjevlbar deig.
Deigen skal kjevles ca 2-3 millimeter tykk, stikkes ut med en asjett og stekes i vaffeljern. Den ferdige baksten skal være gjennomstekt, men ikke brun på utsida.
Gode og hvite tørrbakels nytes best med en klatt smør på. Gærninger slenger også på ei skive brunost (dem om det).
Når du bruker kefir i mat, er det for øvrig veldig viktig å ta ei pause fra matlaginga, skjenke i kaffe, og spørre den nærmeste du finner «Kefir melk, kefir ikkje kaffe?»
Nå er det ganske bestemt. Vi har allerede billetter til et fly fra Istanbul og til ei ferge til Danmark, og i dag kom jammen togbilletter fra Danmark til Tyrkia i posten også. Det ser jaggu ut til at det blir en snartur ned gjennom Europa på oss. Interrailbillett
Reisetips mottas med takk. Hva er den éne tingen vi er nødt til å stoppe for å gjøre/spise/[ditt-verb-her]/se/drikke langs veien? Begrepet «langs veien» er ganske åpent for frie tolkninger her. Vi kommer nok ikke til å reise langs ei rett linje uansett.
For å finne et tog som passer, besøk sj.se og søk etter Oslo S–Köbenhavn H. Billett for strekningen København–Roskilde kjøper du på stasjonen i København.
Forrige gang jeg reiste denne strekninga (2009), gikk vi på et nattog som var framme i Køben om morgenen dagen før campingen skulle åpne klokka 08:00. Vi kom med andre ord til København 24 timer før festivalen skulle åpne, og jeg syntes jeg hadde akkurat passe bra med tid. Vi brukte en halv dag på Tivoli og på å ta bilder av oss sjøl på Højbro plads mens vi lot som om vi var kinesere, før vi satte oss på toget videre til Roskilde. Vi sov 6 stykker på samme kupé, og det var stas. Jeg fikk studentrabatt—eller var det ungdomsrabatt?—det ble i alle fall billigere fordi jeg ikke var «skikkelig voksen», selv om jeg var 25.
I 2008 var det ølservering på nattoget, men i 2009 fant jeg ut i siste liten at det ikke var snakk om noe servering av noe slag lenger—det var så vidt jeg rakk å få tak i ei pølse før toget dro. Moralen er: Ta med ditt eget øl til toget.
Toget fra København til Roskilde tar veldig kort tid (20 min?), og du trenger ikke bestille billett på forhånd. Den billigste måten å ta dette toget på, er med klippekort. Det får du kjøpt i billettutsalget på København Hovedbanegård. Fortell bare billettdama at du skal fram og tilbake til Roskilde, så gir hun deg et klippekort med et antall klipp som passer. Husk å spørre henne om hvor mange klipp du må bruke på reisen én vei. Klippekortene i Danmark er dødskule, maskinen spiser opp deler av klippekortet på en veldig fascinerende måte.
Når du har kommet til Roskilde, må du se på klokka. Hvis festivalområdet har åpna, går det festivaltog rett til inngangen. Jeg vil imidlertid anbefale køfesten—den festen som foregår i køen mens man venter på at portene skal åpne. For å få den med deg, er du nødt til å være tidlig nok ute. Vær forberedt på at køfesten de siste 7 åra har revet ned gjerdet før det egentlig skal åpne—de fleste gangene flere timer før—så hvis du vil få den med deg må du passe på å være tidlig nok ute.
Ta vare på hverandre.
Hvis festivalområdet IKKE har åpna, har du to valgmuligheter: Taxi-tur eller trasking. Gåturen til inngang West tar ca 30 minutter hvis du veit hvor du skal. Hvis du ikke veit hvor du skal, kan du spørre noen. Vær forberedt på masete pirattaxisjåfører, de begynner gjerne å mase helt oppå togperrongen. Hvis du velger å ta taxi, skal du vite at turen til inngang West burde ta omtrent 7 minutter (magefølelse). Du rekker altså en røyk på veien hvis du velger pirat, men ikke noe mer. Bli enig om prisen på forhånd. Husk å ta med øl til køfesten, det er ingen utsalg utenfor mens du venter på at gjerdet skal falle.
Når du har kommet til køen eller på festivalområdet, har du ingen bekymringer lenger. Drikk den kaldeste ølen først, tiss på et gjerde, ta vare på hverandre og ha kuleste opplevelsen hittil denne sommeren. Å, forresten, når gjerdet faller(/åpner), reiser folk seg og begynner å løpe. Greit å vite om det, sånn at dere ikke mister hverandre i all hurlumheien.
