Journalister i fåreklær?

Jeg jobber med en blogganbefalingstjeneste som heter Sonitus. Den skal vise vei til de gode innleggene og de gode bloggene du ikke visste fantes. Den skal scanne alle de dårlige blogginnleggene, så du slipper. Den skal peke på de gode postene, og sortere ut det du ikke trenger å lese.

Nå om dagen tråler jeg nettet etter gode blogger jeg kan inkludere for å gi tjenesten et godt utgangspunkt. Dermed har jeg kommet borti problemstillingen: Hva skiller egentlig en blogg fra en meningsspalte?

Hvis jeg kaller meg blogger, samtidig som jeg kler bloggen min i annonsene til et medieselskap som betaler meg for å skrive, er det da slik at jeg «jobber med bloggen min» eller at jeg har blitt journalist i en nettavis? Er det avgjørende om det fins en ansvarlig redaktør?

Vanligvis hadde jeg nok ikke brydd meg så mye. Jeg syns det er flott medieaktører som Nettavisen utforsker utradisjonelle måter å produsere stoff på. Kanskje dette er en av veiene til en mulig ny forretningsmodell etter papiravisens død? Spørsmålet er bare om jeg skal ta med Nettavisens mest profilerte blogger når jeg lager en slags forvokst lenkeliste.

Blogger som Gunnar Stavrums og Elin Ørjasæters er gode eksempler på hva jeg mener.

I bunnen av Stavrums blogg går det klart fram at den består av «personlige ytringer fra utgiver av bloggen», formodentlig i motsetning til at man skal kunne stille ansvarlig redaktør av Nettavisen til rette for bloggens innhold.

Denne disclaimeren står på alle Nettavisens blogger. Det som er spesielt artig med at det står på Stavrums blogg er at bloggeren det er snakk om tilfeldigvis også er ansvarlig redaktør for Nettavisen.

I likhet med Stavrum går jeg ut fra at også Ørjasæter, erfaren spaltist, som har bloggen sin dekket med reklame fra Nettavisen, får lønn eller tilsvarende ytelse for å stille sitt fremragende innhold tilgjengelig for Nettavisens annonseavdeling.

Vi trenger den tjenesten Sonitus kan bli til å kunne finne de gode blogginnleggene uten å måtte lese alt rælet. Men trenger vi den for å finne mainstream-journalister i bloggforkledning? Er Stavrum og Ørjasæter journalister eller bloggere?

Fine lenker

Velkommen til Internett. Trykk og bli forbløffa!

Minifakta om Norge

SSB har ei fin brosjyre med masse ålreit statistikk. For eksempel kan du se en fin graf over hvor mange damer vi har hatt på Stortinget. Det er tre fine ting på en gang (grafer, damer og storting), omtrent som et Kinderegg.

Kern Type

Hvis du noensinne har vært halvveis fascinert av typografi, er dette spillet for deg. Kern Type handler om å dra bokstavene så de står riktig i forhold til hverandre.

Påskeegg

Apropos typografi, du veit vel hva kerning er? Det er det du dreiv med etter å ha fulgt den forrige lenka. Det blir mye morsommere å google «kerning» hvis du veit hva det er, for det er et gøyalt påskeegg der.

Gjenskapinger

Er det noen som har lyst til å være med på å gjøre dette på Nasjonalgalleriet? Kanksje «Langt langt borte saa han noget lyse og glitre» kan være en god kandidat.

Kvinnedag

Nå for tida, i forbindelse med kvinnedagen, viser Sonitus fram Norges beste blogginnlegg om likestilling og feminisme. Jeg har skrevet algoritmen som velger de beste innleggene, så jeg håper den virker.

Ubuntu Linux og Samsung NP535U3C

For et par dager siden fikk jeg en Samsung Series 5 i posten, nærmere bestemt en NP535U3C-A01SE. Med Ubuntu 12.10 fikk jeg et problem med hvilemodus (suspend): Når jeg ville vekke laptopen til liv igjen, ville ikke skjermen skru seg på.

Her har jeg skrevet ned hvordan jeg fikset problemet, sånn at jeg husker hva jeg skal gjøre hvis jeg noen gang fucker opp alt og må reinstallere.

Etter å ha søkt nettet rundt etter mulige løsninger, spurt nerdevenner om hjelp via Facebook og brukt flere timer på feilsøking sammen med Robert Kolner, fant vi til slutt følgende løsning:

Steg 1: Oppgraderte linux kernel til 3.6.2
Steg 2: Installer nyeste fglrx fra AMD. Beta-versjonen.

(For NP535U3C-A01SE og 64-bits Ubuntu gjør du følgende valg: «Notebook Graphics» > «Radeon HD Series» > «Radeon HD 7xxxM Series» > «Linux x86_64»)

Når det gjelder skjermdriveren:
12.11 Beta virker.
12.10 virker ikke.

Kort, ineffektivt og intetsigende

Når man velger lenketekster, fins det tre alternative strategier å gå for. Bare én av dem er den riktige måten å gjøre det på. At så mange gjør «feil» har en artig bivirkning. La oss ta det hele fra starten.

Her starer herligheten

Den mest brukte lenketeksten på norsk er kanskje «her». Denne lenketeksten brukes ofte av folk som ikke er vant til å skrive lenker. De kan formulere seg slik:

  • Se Facebook-profilen min her
  • Resten av artkkelen om korte, ineffektive titler finner du ved å klikke her
  • Les mer her

Strategi for HTML-vante

Folk som er vant til å skrive HTML, har gjerne lært seg å lage setninger som gjør at lenker kan plasseres på lenketekster som er beskrivende for innholdet lenken fører til. Eksempler:

I tilfelle du var i tvil: Ja, det er dette som er den «riktige» måten.

Ikke engang lenketekst

Å bruke «her» som lenketekst vitner i det minste om nyervervede Internett-skillz. Slike lenker kan tyde på at du nettopp har lært å lage lenker i det hele tatt. Sannsynligvis vil forfatteren snarlig avansere til beskrivende lenker, som vist over.

Verre enn «her»-lenker er reine URL-er, sakset uten filter fra adresselinja:

  • https://facebook.com/thomas.misund
  • http://hemmeligadresse.com/2012/10/kort-ineffektivt-og-intetsigende/
  • http://hemmeligadresse.com/2012/10/kort-ineffektivt-og-intetsigende/thomas.misund?utm_source=en-kilde&uvesentlig_variabel=uvesentlig_verdi&ganger=tre

Av og til er URL-ene klikkbare. Andre ganger ei. Noen ganger står det et par beskrivende ord i nærheten av lenka, men oftere kan man ikke se noen beskrivelse i det hele tatt.

Slike URL-er har svært sjelden noe i en brødtekst å gjøre. URL-er er ment for maskiner å lese – ikke for mennesker. Folk som limer inn URL-er i brødtekster må enten ha det veldig travelt, eller ha misforstått noe grunnleggende om hvordan hypertekst virker.

Bergens Tidende imponerer her

Grunnen til at jeg skriver denne artikkelen er at Bergens Tidende tydeligvis har tatt konsekvensen av at så mange lenker til artikler om «her», og skrevet en artikkel om det:

Foto: Faksimile BT.no, natt til mandag 22. oktober

Her lurer jeg på hva som har gått galt. Jeg vil tippe at det har noe med overføring av saker fra papir til nett å gjøre.

Moralen er: Dersom mange nok lenker til en artikkel, vil noen før eller senere skrive den.

Magiske bilder i avisene

Husker du i 2001, da du så den første Harry Potter-filmen for første gang? Noe av det stiligste fra den magiske verdenen var avisene med bilder som rørte på seg. Bildene rørte på seg!

Foto: IWDRM

Det er ganske enkelt å få et bilde til å røre på seg. Du husker vel det tidlige internettet, med irriterende loopende gifer som hovednavigasjon på personlige hjemmesider?

Vel, gifene trenger ikke være irriterende. De kan være magiske. De kan male stemninger og fengsle sinn.

Jeg er sikker på at hvis pressefotografene fikk i oppdrag å lage levende illustrasjonsbilder til nyhetssakene på nettavisene, ville de stått til laud.

Så hva venter dere på, Aftenposten? Nettavisene tar i bruk animasjon i annonsene, men aldri i egne illustrasjonsbilder. Hvorfor ikke?

Flere magiske bilder

Kake til 1 på 10 minutter

Alle kjenner følelsen av å bare måtte ha noe godt. Den kan komme til avtalt tid, men den kan også komme uventa. Den kan komme snikende.

Når godtesuget kommer brått og øyeblikkelig, er det ikke alltid så greit å finne noe godt. Denne kaka er til de gangene man trenger noe å feite seg opp på med en gang.

Da jeg flytta på hybel og fant ut at jeg kunne spise hvor mye som helst av hva jeg ville. Denne kaka er til studenter og andre hybelboere med en nyoppdaget verden av søtsaker.

Kusina mi har godtestopp. Hun har derimot ikke kakestopp. Denne kaka er til henne.

Kake på 10 minutter. Én porsjon. Kjempeporsjon, må vite. Og nesten helt uten å lage oppvask!

Du trenger:

Ingredienser

  • 3 ss smør
  • 6 ss sukker
  • 1 egg
  • 6 ss mel
  • 1/5 ss bakepulver
  • 1/2 ss vaniljesukker
  • 2 klyper salt
  • 2-3 striper kokesjokolade

Dessuten trenger du én kjempeskål, to skjeer, en kniv og en mikrobølgeovn.

OK, la oss begynne.

Framgangsmåte

Putt smør og sukker i skåla. Jeg har bytta ut halvparten av sukkeret med demerarasukker, fordi det er godt. Brunt sukker er også godt. Så lenge det er sukker, er det greit.

Rør rundt med ei skje. Ikke så lenge, ikke så nøye.

Hvis smøret er hardt, hjelper det å putte skåla noen sekunder i mikroen. Bare pass på at det ikke smelter helt. Det trenger vi ikke.

Ha i egget og vaniljesukkeret. Jeg har laget meg vaniljeekstrakt som jeg kan bruke i stedet for vaniljesukker. Nam. Rør rundt igjen.

Ha i mel, bakepulver og salt. Det er her du trenger den andre skjea – til å ha i mel. Den første er jo klissete etter å ha blitt rørt rundt med.

Saltet lager en herlig kontrast til alt det søte, og gjør at man må ha mer av kaka når den er ferdig.

Rør fort rundt en gang til.

Bruk kniven til å dele kokesjokoladen i mindre biter. Ca. 4 biter per rute. Rør inn ca to tredeler av sjokoladen.

Putt resten av sjokoladen på toppen.

Et par minutter i mikroen på standard innstillinger, og BÆM! – så er du ferdig. Pass på at det er nok plass i skåla – deigen blir omtrent dobbelt så stor i mikrobølgeovnen.

Server med is og Nesquik eller sjokoladesaus.

Hvis du vil, kan du bytte ut sjokoladebitene med litt frosne bær. Eller noe annet godt, selvfølgelig.

Oppskrifta er tilpassa fra Picky Palate.

Gårsdagens avis på Internett

Hva er verdien av gårsdagens avis? Det kommer helt an på hva du mener.

Verdien av å ha et fysisk eksemplar av gårsdagens avis er ikke stor. Den kan brukes til å fyre i peisen eller til å pakke inn fisk (dog ikke kommersielt; trykksverte er visst for skittent eller noe).

Verdien av å ha gårsdagens avis tilgjengelig et eller annet sted er derimot veldig stor! Riksarkivet samler på aviser – selvsagt gjør de det. Jobben deres er å lage et arkiv. Fordi arkiver er verdifulle.

Gårsdagens avis er verdifull, men ikke på en måte som gjør den salgbar.

Når vi nå slutter å bruke papiraviser, kan vi derfor slutte at det er viktig at gårsdagens avis er tilgjengelig på Internett. Aftenposten vil ikke kunne selge de gamle sakene, men at sakene har en stor samfunnsnytte. Det er viktig at de er der.

Jeg syns mediehusene har et samfunnsansvar i å la gamle saker være tilgjengelige gjennom søkemotorer som Google. Avisene har et ansvar i å ikke gjemme innholdet for eksempel bak betalingsmurer.

Problemet for avisene på nett er at folk ikke har noen incentiver for å betale for dem. Men sånn trenger det jo ikke å være! Det er jo ikke arkivet avisene selger, men nyhetsverdien av sakene.

Avisenes største aktiva er arkivet av gamle saker. Det må de gi bort gratis. Ingen vil betale for det, men det har stor verdi.

Avisenes fremste salgsfortrinn er derimot de nyeste sakene. Jeg skjønner ikke hvorfor de gir dem bort gratis. Folk vil helt sikkert betale for dem.

Aksjemarkedet har brukt forsinkelser som salgsargument lenge. Statistikk er tilgjengelig gratis, men gjerne med et kvarters forsinkelse. For et avishus ville det kanskje være fornuftig med en annen tidsgrense, men prinsippet kunne godt vært det samme.

Alle kunne lest alt innhold, men bare de som har abonnement kunne sett innholdet det første minuttet/kvarteret/halvtimen/timen/døgnet.

Hvorfor bruker ikke avisene en freemium-modell? Hva venter Aftenposten på? Finn en grense. Lag en forretningsplan. Tjen penger igjen.