Vil du danse i Oslo?

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

På lørdag drakk jeg meg full. Det var en anledning, og vi feira det godt.

Da jeg våkna utpå ettermiddagen på søndag hadde jeg meldinger i utboksen som jeg først huska at jeg hadde sendt da jeg så dem, mye tom junk food-emballasje, litt for lite penger og et nytt sett med planer.

Nå skal jeg starte et dansekompani. Prøve den dansegreia en gang til, på en måte. Musklene verker og sier at de har lyst til å være litt lengre. Vil du være med, så heng på. Det blir sikkert en enkel audition i september. Det går an å bli med før det også, alt du trenger å gjøre er å prate med meg, så ordner vi noe.

Tenk hvor mange som fins der ute som har drevet med dans tidligere, og som ikke skal bli dansere, men studerer helt vanlige ting på universitetet og på høyskolene. Vi må ha plass til dem på Chateau Neuf. Tenk hvor mange som driver med dans på heltid i Oslo. Spin Off. Statens Balletthøyskole. Den Norske Balletthøyskole. Bårdar. Vi må ha plass til dem på Chateau Neuf.

Si fra, da, om at du vil være med. Det trengs folk.

Hvis jeg var singel

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

Tenk om jeg ikke hadde kjæreste!

Hvis jeg bare hadde meg sjøl å tenke på skulle tirsdagspilsen ikke stoppa med en gang quizzen var ferdig, men vart til langt utpå onsdag. Om jeg bare var singel skulle jeg tatt med meg fire jenter hjem av gangen, lagt dem i senga mi og satt på dårlige filmer. Tensingsexen skulle blitt litt mer tvilsom, hvis jeg bare ikke hadde kjæreste.

Jeg skulle blåst en lang marsj i alt jeg egentlig burde gjort og verken sovet bort sumar-, haust-, vinter- eller vårnatta. Disse jentene jeg dro med meg hjem skulle ha kost på meg hele natta lang, og laga frokost til meg om morgenen før de koste på meg enda litt mer.

But but, it’s not only only!

Hårbøyle med prikker på

Fadderukens ubestridte sjefsfadderbarn

Publisert
Skribent
Just Thomas Hiorth Misund

Klokka er halv sju, og jeg ramler inn i hybelen på oppadgående rus, sliten etter en hard kveld. Slik skjedde det.

Jeg sto opp tidlig fra der jeg hadde sovet og møtte opp på Blindern klokka ti, frisk og klar. Rista brød med ost på T-banen. Alltid beredt. Tross alt er jeg jo fadder, og må ta vare på fadderbarna mine. En kjapp presentasjon av festforeningen Byråkratene måtte til i løpet av dagens første timer. Uforberedt, selvsagt, hvis ikke hadde det jo ikke kommet fra hjertet. Jeg snakka på min egen geeky og tilgjorte måte, men møtte mot all forventning applaus fra et fullsatt auditorium.

Deretter hadde jeg fri i mange timer, og jeg huska igjen hvordan det er å være alene.

Mot kvelden skulle vi egentlig grille, men det regna kattunger, så vi gjennomførte heller en relativt improvisert plan. Vi arrangerte vorspiel hos en av de andre fadderne. Ca 30 personer ble trykket inn i en liten sokkelleilighet, og resultatet ble over all forventning. Det går jo ikke an å ikke bli kjent når man har dårlig plass!

Siste planlagte punkt i vår improviserte plan var å avslutte kvelden på Chateau Neuf, studentenes tilholdssted sentralt i Oslo. Her tok fadderbarna våre av, og dansa fletta så til de grader av hele utestedet. Cred skal de ha, for den syke, syke dansinga deres løfta stemninga på utestedet (vi eide skikkelig) og sørga for at vi alle sammen blei invitert til internnachspiel i et ellers stengt studentersamfundsslott.

Røykeloven gjelder ikke på private arrangementer, så vi kunne røyke inne. Ølen kosta 20 kr. Stemninga var i taket, for alle syns vi var sinnsykt kule, så opp til oss, og vi var konger over hele utestedet. Offentlig administrasjon og ledelses 07-kull er virkelig en gjeng som kan rocke bolle.

Slik endte jeg opp i tredje etasje på Chateau Neuf. Slik endte jeg opp med å brøle “Take me down to the paradise city” med trivelige folk jeg aldri har møtt før, men som var skikkelig ålreite. Slik endte jeg opp på et sted hvor en totalt ukjent kar kjøper en øl til meg og sier “Ta vare på deg sjæl!” rett før han går sin vei. (Sånne mennesker vokser ikke på trær. Takk for ølen!) Slik endte jeg opp her, klokka halv sju, på oppadgående rus, klar for en lang dags søvn. Slik endte jeg opp med å skrive en selvbiografisk og overfladisk bloggpost(, som sikkert for øvrig hadde gjort seg mye bedre med bilder).