Danseting å se
Her er ei liste over danseting jeg har lyst til å se framover:
- Bride and Prejudice (1994)
- Fit as a Fiddle (med Gene Kelly)
- Rosas danst Rosas
- Zero Degrees (Akram Khan)
- Bounce: Live på Nalen
- Good News (1947)
- Romeo og Julie (1954)
http://www.youtube.com/watch?v=kb2QtM_y3vo
Dans som sjekketriks, og Plan 1 for å bli pikenes Jens
Uten å skryte altfor mye kan jeg med handa på hjertet si at jeg er litt over middels flink til å danse. Videre kan jeg se at dette kunne ha vært et bra kort å spille over til de keynesianske kreftene på kjøttmarkedet.
Just: Jeg er skikkelig flink til å danse, altså.
Arbitrær jente: Iiik *dån*
Likevel er det kanskje ikke helt den veien jeg har lyst til å gå. Jeg jobba som telefonselger i to hele måneder, og det var på en måte nok.
En kompis av meg har et sleskt smil og øyne som får deg til å drømme deg av gårde til den store dobbeltsenga hjemme på herregården hans. (Mangt et offer har våkna på den trange hybelen hans av at de ikke får plass til å ligge to ved siden av hverandre i senga uten at den ene detter ut.) Denne fyren er egentlig en ganske trivelig kar, og det siste året har han lagt til seg en vane når vi drar ut på byen sammen: Han forteller fremmede venninnepar om at jeg er flink til å danse.
Kompis: Ser du kompisen min der borte? Han er rågod på dansegulvet, altså. Han har jobba som danselærer og alt mulig.
Arbitrær jente: Iiik *dån*
Dette hendelsesforløpet er helt klart litt greiere. Jeg slipper unna å måtte skryte av meg sjøl, som er det jeg liker aller dårligst med sjekking, men jeg slipper ikke unna skryten i seg sjøl. En del av meg liker å tro at jeg syns det er flaut å være flink.
Drømmesituasjonen er at alle skal vite at jeg er flink til å danse med en gang de ser meg. Da kunne de jentene som setter pris på sånt komme og snakke med meg på eget initiativ.
Arbitrær jente: Han der borte er visst en rev på å danse.
Annen arbitrær jente: Å? Skal vi gå bort og spørre om de vil?
Her trenger vi altså litt merkevarebygging på høyt nivå. Til dette formålet har jeg en plan:
Plan 1 for å bli pikenes Jens
- Først skal jeg begynne å stave navnet mitt på en rar måte.
- Deretter skal jeg få mange til å engasjere seg i å etablere ny virksomhet som underbygger profilen jeg ønsker å framheve.
- ????
- Profit!
Løselig ad punkt 2: Siden 2005 har jeg mange ganger gnåla til alle vennene mine om at når jeg blir stor skal jeg ha egen dansegruppe og at vi skal sette opp prosjektarbeidforestillinger, sånn som vi gjorde på videregående. Hele tida har det vært sagt at det skal skje snart, altså. I morgen eller noe.
Nå er det bare to dager igjen.
Vi har audition [Facebook|Underskog|Teater Neuf] på torsdag, møt opp hvis du er glad i å danse og liker å stå på scenen.
Ambisjonsnivået er akkurat passe lavt, og det blir halvobligatorisk brusdrikking etter treningene. (De har lettbrus hvis du er på slanker’n.)
Chateau Neuf er huset sitt, altså.
[bloggrevyen]
Roskilde 2008: The Chemical Brothers
The Chemical Brothers mikser en blanding av funk-, hip hop- og housemusikk sammen med ei basstromme som hadde hypnotiserende effekt på meg.
Fy faen for et lyd- og lysshow The Chemical Brothers leverte. Jeg brukte to sanger på å danse meg til transe. Det er en slags selvhypnose, en vedvarende følelse av henrykkelse eller ekstase, og det er veldig, veldig gøy fordi du er helt borte, men samtidig har kontroll.
Rytmen fløyt over i hverandre, og Chemical Brothers miksa alle sangene sømløst inn i hverandre. Jeg dansa og dansa og var helt i hundre, det var en av de beste følelsene noensinne. Et lite øyeblikk lurte jeg på om noen hadde lurt i meg noe sentralstimulerende, jeg var så fornøyd, så fornøyd, og trodde aldri det skulle ta slutt.
Brått slutt tok det likevel etter femti minutter, da idiotene på scena bestemte seg for å levere en overgang på hele fire minutter uten noen form for rytme jeg kunne holde meg i bevegelse til. Da de begynte igjen, fortsatte showet med samme intenstitet som før, men det er vanskelig å komme i en slik sinnstemning, jeg gadd ikke prøve en gang. Jeg følte meg til og med helt edru (det skjer ikke ofte på Roskilde Festival), etter å ha vært i fysisk slitsom aktivitet i nesten en time.
Et kvarter seinere forsvant noen av de jeg sto sammen med for å se på en annen konsert (Fanfara Tirana), og jeg blei med dem. Jeg liker jo egentlig ikke musikken til The Chemical Brothers så godt.
Jeg var høy på rytme. Det var femti veldig gode minutter.
Vil du danse i Oslo?
På lørdag drakk jeg meg full. Det var en anledning, og vi feira det godt.
Da jeg våkna utpå ettermiddagen på søndag hadde jeg meldinger i utboksen som jeg først huska at jeg hadde sendt da jeg så dem, mye tom junk food-emballasje, litt for lite penger og et nytt sett med planer.
Nå skal jeg starte et dansekompani. Prøve den dansegreia en gang til, på en måte. Musklene verker og sier at de har lyst til å være litt lengre. Vil du være med, så heng på. Det blir sikkert en enkel audition i september. Det går an å bli med før det også, alt du trenger å gjøre er å prate med meg, så ordner vi noe.
Tenk hvor mange som fins der ute som har drevet med dans tidligere, og som ikke skal bli dansere, men studerer helt vanlige ting på universitetet og på høyskolene. Vi må ha plass til dem på Chateau Neuf. Tenk hvor mange som driver med dans på heltid i Oslo. Spin Off. Statens Balletthøyskole. Den Norske Balletthøyskole. Bårdar. Vi må ha plass til dem på Chateau Neuf.
Si fra, da, om at du vil være med. Det trengs folk.